Karl Halfdan Schilling: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
({{bm}})
 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 9: Linje 9:


== Katolikk ==
== Katolikk ==
Han konverterte til katolisismen den [[11. november]] [[1854]], etter å ha kommet i kontakt med den katolske kirke, særlig gjennom vertsfamilien han bodde hos i Düsseldorf. Sammen me den ene sønnnen i familien, den senere katolske presten Wilhelm Eitel, begynte han 19 år gammel å gå til daglig messe, og fikk denne forklart av Wilhelm. Da han fikk forklart [[Leksikon:Skriftemål|botens sakrament]] bestemte han seg for å konvertere og gikk til formell trosopplæring hos en lokal prest. 11. november 1854 ble han tatt opp i den katolske kirke.
Han konverterte til katolisismen den [[11. november]] [[1854]], etter å ha kommet i kontakt med den katolske kirke, særlig gjennom vertsfamilien han bodde hos i Düsseldorf. Sammen me den ene sønnnen i familien, den senere katolske presten Wilhelm Eitel, begynte han 19 år gammel å gå til daglig messe, og fikk denne forklart av Wilhelm. Da han fikk forklart [[Leksikon:Skriftemål|botens sakrament]] bestemte han seg for å konvertere og gikk til formell trosopplæring hos en lokal prest. 11. november 1854 ble han tatt opp i den katolske kirke. Gjennom trosopplæringen ble han kjent med søster Emilie, priorinnen for Søstrene av Det Hellige Kors (''Die Töchter vom heiligen Kreuz'', ''Filiae Sanctae Crucis'' – FCr). Emilie Schneider (1820-59) var en sterk personlighet, som kjente seg hjemme i den kristne mystikk og som ledet St. Teresia-hospitalet for fattige i byen. Gjennom henne kom han i forbindelse med en gruppe kunstnere som drev en ivrig religiøs-karitativ virksomhet. Schilling hevdet at søster Emilie at hun var det mennesket som hadde gjort ham mest godt i verden.


Det vakte en viss oppmerksomhet i Christiania at han hadde konvertert til den katolske tro, men han møtte heller ikke særlig motvilje, heller ikke fra hansstrenge, religiøse far eller slektninger forøvrig. Han ble tatt godt imot da han kom hjem til Norge på ferie året etter. Her ble han et ivrig medlem av [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)|den katolske menigheten i Oslo]], hvor [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs kirke]], den første katolske kirken i Norge etter [[reformasjonen]], var under bygging og ble vigslet i 1856 til erstatning for [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 27.
Det vakte en viss oppmerksomhet i Christiania at han hadde konvertert til den katolske tro, men han møtte heller ikke særlig motvilje, heller ikke fra hansstrenge, religiøse far eller slektninger forøvrig. Han ble tatt godt imot da han kom hjem til Norge på ferie året etter. Her ble han et ivrig medlem av [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)|den katolske menigheten i Oslo]], hvor [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs kirke]], den første katolske kirken i Norge etter [[reformasjonen]], var under bygging og ble vigslet i 1856 til erstatning for [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 27.
Linje 16: Linje 16:


== Prest ==
== Prest ==
Han gikk inn i novisiatet i Belgia, og ble ordinert der. Som prest virket han i det fransktalende Vallonia i Belgia, [[Frankrike]] og [[Italia]]. Det fortelles at han ikke var noen stor predikant da han aldri ble særlig god i fransk eller italiensk, men han ble vidt kjent for sin dyktighet som sjelesørger.
Den 2. juli 1868 ankom han [[Paris]] og barnabittenes hus i Rue Monsieur, og et par uker senere påbegynte han sitt novisiat i Aubigny-sur-Nère i departementet Cher i regionen Centre (fra 2015 Centre-Val de Loire) i Sør-Frankrike. Han var da 33 år gammel, «Kristi alder». Som alle andre barnabitter, la han da Maria til sitt eget navn, etter eksempel fra ordenens grunnlegger. Schilling skiftet ut sitt mellomnavn Halfdan med Josef og Maria og ble don Charles-Joseph-Marie (vanligvis kalt Karl Maria).
 
Tiden som novise var ikke bare enkel for ham, både var det språklige krevende for ham, og han slet med dårlig helse. Men han arbeidet iherdig, og allerede 21. november 1869 avla han sine første klosterløfter om i tre år å leve i fattigdom, kyskhet og lydighet, og den 18. desember 1872 avla han sine høytidelige evige klosterløfter. Året etter, bare noen måneder etter avleggelsen av de evige løftene, kom det brev fra ordensgeneralen om at han skulle forberedes for prestevielsen. 20. desember 1873 ble han [[Diakon|diakonviet]] i Bourges, og 18. desember 1875 ble han presteviet etter å ha avlagt alle de nødvendige eksamener.
 
Som prest virket han [[Frankrike]], [[Italia]] og fra juli 1887 i byen Mouscron i det fransktalende Vallonia i Belgia. Det fortelles at han ikke var noen stor predikant da han aldri ble særlig god i fransk eller italiensk, men han ble vidt kjent for sin dyktighet som sjelesørger. Særlig i Mouscron ble han ikke bare  skriftefar for områdets arbeiderbefolkning, men også for søsterklostre, presteskap og lærde som kom langveis fra for å møte ham. Gjennom sitt virke ble han snart kjent som «den hellige pater», «den lange helgen» og «helgenen fra Mouscron».


== Helligkåring ==
== Helligkåring ==
Kort tid etter hans død begynte mange å valfarte til hans grav i Mouscron, og [[24. mars]] [[1936]] ble hans legeme flyttet til barnabittpatrenes kirke, hvor det ble lagt i et sidekapell. Hans grav besøkes fortsatt ofte av [[pilegrim]]er.
Kort tid etter hans død begynte mange å valfarte til hans grav i Mouscron, da Schillings ry som et fromt menneske spredte seg raskt og ble forsterket etter hans død 1907. I mange år etter hans død sto hans beskjedne celle urørt, og flere pilegrimer fikk anledning til å besøke den.
 
Etter hvert ble mange helbredelser tilskrevet hans forbønn. Høsten 1924 ble det satt i gang en kirkelig prosess for pater Schillings saligkåring. [[24. mars]] [[1936]] ble hans legeme flyttet til barnabittpatrenes kirke, hvor det ble lagt i et sidekapell. Hans grav besøkes fortsatt ofte av [[pilegrim]]er.
 
Dekretet som åpnet hans saligkåringssak (''Decretum super introductione Causae'') ble utstedt den 22. november 1946. Den 19. september 1968 ble hans «heroiske dyder» anerkjent av den salige pave Paul VI (1963-78), og han fikk tittelen ''[[ærverdig]]'' («Venerabilis»).


==Kilder==
==Kilder==
Linje 36: Linje 44:
[[Kategori:Fødsler i 1835]]
[[Kategori:Fødsler i 1835]]
[[Kategori:Dødsfall i 1907]]
[[Kategori:Dødsfall i 1907]]
{{bm}}
Skribenter
95 233

redigeringer