Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 141
redigeringer
Frederik Julius Bech kronet Karl Johan til norsk konge som Kirkens preses
mIngen redigeringsforklaring |
(Frederik Julius Bech kronet Karl Johan til norsk konge som Kirkens preses) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
'''Karl III Johan''', i [[Sverige]] '''Carl XIV Johan''' (født '''Jean-Baptiste Bernadotte''' [[26. januar]] [[1763]], død [[8. mars]] [[1844]]) konge i Sverige og Norge fra [[1818]] til sin død. Den franskfødte tidligere generalen ble i [[1810]] valgt til svensk tronarving. | '''Karl III Johan''', i [[Sverige]] '''Carl XIV Johan''' (født '''Jean-Baptiste Bernadotte''' [[26. januar]] [[1763]], død [[8. mars]] [[1844]]) konge i Sverige og Norge fra [[1818]] til sin død. Den franskfødte tidligere generalen ble i [[1810]] valgt til svensk tronarving. | ||
[[Bilde:Kroning 1818 s.JPG|thumb|left| | [[Bilde:Kroning 1818 s.JPG|thumb|left|Biskop [[Frederik Julius Bech]] foretar kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av Jacob Munch.]] | ||
I [[1816]] ble han [[stattholder]] i Norge, og to år senere ble han kronet til konge i begge land. Han hadde et ønske om å knytte landene nærmere sammen, noe den norske [[Grunnloven]] hindret. Han forsøkte å få endret deler av grunnloven, og i [[1824]] kom det forslag som ville gitt ham mer makt. Dette ble avvist av [[Stortinget]]. Flere strider mellom konge og riksforsamling fulgte. Til tross for dette var det i hans tid aldri noen fare for at unionen skulle splittes. Han hadde stor forståelse for tankegangen i den norske Grunnloven, noe som gjerne tilskrives hans erfaringer fra revolusjonens Frankrike. | I [[1816]] ble han [[stattholder]] i Norge, og to år senere ble han kronet til konge i begge land. Han hadde et ønske om å knytte landene nærmere sammen, noe den norske [[Grunnloven]] hindret. Han forsøkte å få endret deler av grunnloven, og i [[1824]] kom det forslag som ville gitt ham mer makt. Dette ble avvist av [[Stortinget]]. Flere strider mellom konge og riksforsamling fulgte. Til tross for dette var det i hans tid aldri noen fare for at unionen skulle splittes. Han hadde stor forståelse for tankegangen i den norske Grunnloven, noe som gjerne tilskrives hans erfaringer fra revolusjonens Frankrike. | ||