Karl Ivarson: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Karl Marenius Ivarson''', født 7. juli [[1857]] i Kasfjord, Harstad, død 10. desember [[1922]], var lærer, skolestyrer, skoledirektør i [[Finnmark]], ordfører i [[Vardø]] og Stortingsrepresentant og lærerlagsformann i [[Øst-Finnmark]]. | '''Karl Marenius Ivarson''', født 7. juli [[1857]] i Kasfjord, Harstad, død 10. desember [[1922]], var lærer, skolestyrer, skoledirektør i [[Finnmark]], ordfører i [[Vardø]] og Stortingsrepresentant og lærerlagsformann i [[Øst-Finnmark]]. | ||
Da myndighetene i [[1869]] innførte tilbud om friplasser ved [[Tromsø Seminar]], var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller finsk og at man forpliktet seg til å undervise i finsk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i [[Måsøy]] [[[[1888]]]]-[[[[1891]]]]. Dessuten var han lærer i Trondenes fra [[1891]] til [[1898]] før han slo seg ned for godt i Vardø. Etter 15 år som lærer ble han skolebestyrer fra [[1913]]. Han ble en sentral samfunnsaktør som Vardøs ordfører i en årrekke og ble valgt til stortingsrepresentant i [[ | Da myndighetene i [[1869]] innførte tilbud om friplasser ved [[Tromsø Seminar]], var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller finsk og at man forpliktet seg til å undervise i finsk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i [[Måsøy]] [[[[1888]]]]-[[[[1891]]]]. Dessuten var han lærer i Trondenes fra [[1891]] til [[1898]] før han slo seg ned for godt i Vardø. Etter 15 år som lærer ble han skolebestyrer fra [[1913]]. Han ble en sentral samfunnsaktør som Vardøs ordfører i en årrekke og ble valgt til stortingsrepresentant i [[1918]] for partiet [[Venstre]] og i [[1921]] for partiet [[Det Frisinnede Venstre.]] Han døde imidlertid samme året som han ble gjenvalgt. | ||
Lærerlagsorganisasjonene har reist de to mest ruvende bautasteiner på Tofta gravlund over to av sine fremste tillitsmenn – Karl Ivarson og [[Nils Reppen]]. | Lærerlagsorganisasjonene har reist de to mest ruvende bautasteiner på Tofta gravlund over to av sine fremste tillitsmenn – Karl Ivarson og [[Nils Reppen]]. | ||
Sideversjonen fra 10. jan. 2012 kl. 15:39
Karl Marenius Ivarson, født 7. juli 1857 i Kasfjord, Harstad, død 10. desember 1922, var lærer, skolestyrer, skoledirektør i Finnmark, ordfører i Vardø og Stortingsrepresentant og lærerlagsformann i Øst-Finnmark.
Da myndighetene i 1869 innførte tilbud om friplasser ved Tromsø Seminar, var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller finsk og at man forpliktet seg til å undervise i finsk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i Måsøy [[1888]]-[[1891]]. Dessuten var han lærer i Trondenes fra 1891 til 1898 før han slo seg ned for godt i Vardø. Etter 15 år som lærer ble han skolebestyrer fra 1913. Han ble en sentral samfunnsaktør som Vardøs ordfører i en årrekke og ble valgt til stortingsrepresentant i 1918 for partiet Venstre og i 1921 for partiet Det Frisinnede Venstre. Han døde imidlertid samme året som han ble gjenvalgt.
Lærerlagsorganisasjonene har reist de to mest ruvende bautasteiner på Tofta gravlund over to av sine fremste tillitsmenn – Karl Ivarson og Nils Reppen.
Kilde
- Bråstad Jensen, Eivind: To lærerprofiler. Årbok for Harstad 2011.