Karl Johan Fredriksen (1844–1946): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Karl Johan Fredriksen (1844–1946) (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32

354 byte lagt til , 7 mars

m

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}
 {{thumb|Karl Johan Fredriksen - Stor-Johan.JPG|Stor-Johan på gamlehjemmet i Våler i Solør.|Ukjent}}
-'''[[Karl Johan Fredriksen (1844–1946)|Karl Johan Fredriksen]]''', kjent som '''«Stor-Johan»''' (trolig født mellom [[1844]] og [[1851]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]], død [[20. februar]] [[1946]] i [[Våler kommune (Hedmark)|Våler i Solør]]) var stamfar til [[Stor-Johanætten]] og en legendarisk skikkelse i det norske [[tater]]miljøet i første halvdel av 1900-tallet.
+'''[[Karl Johan Fredriksen (1844–1946)|Karl Johan Fredriksen]]''', kjent som '''«Stor-Johan»''' (trolig født mellom [[1844]] og [[1851]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]], død [[20. februar]] [[1946]] i [[Våler kommune (Hedmark)|Våler i Solør]]) var stamfar til [[Stor-Johanætten]] og en legendarisk skikkelse i det norske [[romanifolk|romanimiljøet]] i første halvdel av 1900-tallet.
 ==Slekt og familie==
@@ Linje 64: / Linje 63: @@
 Stor-Johan fortsatte å reise sammen med barn og svigerbarn. I [[mellomkrigstida]] ble livet vanskeligere for omreisende. Handellovene ble endra slik at man ikke kunne drive omreisende handel. For en familie som hele tida hadde levd på sultegrensa var dette katastrofalt. De måtte ofte gå uten mat, og hadde heller ikke mulighet til å ha hest. De siste årene han gikk langs landeveien måtte de fra en slede etter seg med alt de eide. Han begynte også å drikke mer enn hva godt var, men da barna ba ham slutte gjorde han det, og rørte ikke en dråpe mer.<ref>Gotaas 2007: 299.</ref>
-Som eldre mannmåtte Stor-Johan i 1936 flytte inn på aldershjem i Våler, men på somrene dro han ut sammen med følget. På aldershjemmet aksepterte de heldigvis det; plassen hans sto klar da høsten kom. Han fikk ofte familiebesøk, og selv om synet og hørselen etter hvert svikta var han i god form. Etter hvert ble han helt blind, men han fortsatte å hogge ved. Lukta av nyhogd bjørk minte om bålene ved landeveien, og gjorde ham lykkelig. Mens han hogde, og ellers mens han vandra rundt på hjemmet, pleide han å mumle bønner.<ref>Grønoset 1974: 22–23.</ref> De den siste langturen gikk til [[Østfold]] for å oppleve barndommens trakter.
+Som eldre mann måtte Stor-Johan i 1936 flytte inn på aldershjem i Våler, men på somrene dro han ut sammen med følget. På aldershjemmet aksepterte de heldigvis det; plassen hans sto klar da høsten kom. Han fikk ofte familiebesøk, og selv om synet og hørselen etter hvert svikta var han i god form. Etter hvert ble han helt blind, men han fortsatte å hogge ved. Lukta av nyhogd bjørk minte om bålene ved landeveien, og gjorde ham lykkelig. Mens han hogde, og ellers mens han vandra rundt på hjemmet, pleide han å mumle bønner.<ref>Grønoset 1974: 22–23.</ref> De den siste langturen gikk til [[Østfold]] for å oppleve barndommens trakter.
-Stor-Johan døde på aldershjemmet av lungebetennelse i 1946. Han ble gravlagt fra [[Våler kirke (Hedmark)|Våler kirke]] i det som regnes som en av de største romanigravferdene i Norge. Også mange av bygdefolket møtte opp. Prost [[Oscar Michelsen (prost)|Oscar Michelsen]] forretta, mens [[Eilif Kaaten]] var organist under begravelsen. Styreformannen for gamlehjemmet, forstkandidat [[Bernt Marius Berg]], sa i sin minnetale at Karl Johan Fredriksen ville etterlate seg et stort savn på hjemmet. Betjeninga på gamlehjemmet ga en krans, med teksten: «Nå har den omflakkende fugl lagt sine vinger til ro».<ref>«Noen glimt og minner fra Stor-Johans gravferd» i ''Solungavisa'' 2015-04-01.</ref>
+Stor-Johan døde på aldershjemmet av lungebetennelse i 1946. Han ble gravlagt fra [[Våler kirke (Hedmark)|Våler kirke]] i det som regnes som en av de største romanigravferdene i Norge. Også mange av bygdefolket møtte opp. Avisene sendte også folk; blant annet hadde ''[[Dagbladet]]'' en utsendt medarbeider der.<ref>«Når gauken gol tok han landeveien fatt igjen - Taternes konge stedt til hvile i går» i ''Dagbladet'' 1946-02-28. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19460228_77_50_1}}.</ref> Prost [[Oscar Michelsen (prost)|Oscar Michelsen]] forretta, mens [[Eilif Kaaten]] var organist under begravelsen. Styreformannen for gamlehjemmet, forstkandidat [[Bernt Marius Berg]], sa i sin minnetale at Karl Johan Fredriksen ville etterlate seg et stort savn på hjemmet. Betjeninga på gamlehjemmet ga en krans, med teksten: «Nå har den omflakkende fugl lagt sine vinger til ro».<ref>«Noen glimt og minner fra Stor-Johans gravferd» i ''Solungavisa'' 2015-04-01.</ref>
 ==Referanser==
@@ Linje 77: / Linje 76: @@
 * Borge, Liv: [https://nbl.snl.no/Karl_Johan_Fredriksen Karl Johan Fredriksen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
 * Gotaas, Thor: ''Taterne : livskampen og eventyret''. Utg. Andresen & Butenschøn. 2007. ISBN 9788276942118.
-* Grønoset, Dagfinn: ''Tater-Milla, Stor-Johans datter.''. Utg. Aschehoug. Oslo., 1974. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007052404001}}.
+* Grønoset, Dagfinn: ''Tater-Milla, Stor-Johans datter.''. Utg. Aschehoug. Oslo., 1974. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007052404001}}.
-* Møller, Arvid: ''Tater-dronningen : Marie Lovinie - Stor-Johans datter''. Utg. Luther. Oslo. 1974. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007071001014}}
+* Møller, Arvid: ''Tater-dronningen : Marie Lovinie - Stor-Johans datter''. Utg. Luther. Oslo. 1974. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071001014}}
 * {{WP-lenke|Stor-Johan|nb}}.
@@ Linje 84: / Linje 83: @@
 [[Kategori:Personer]]
 [[Kategori:Handelsfolk]]
-[[Kategori:Romanifolk]]
+[[Kategori:Romanifolkets historie og kultur]]
-[[kategori:Hobøl kommune]]
+[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
-[[kategori:Åsnes kommune]]
+[[Kategori:Hobøl]]
+[[Kategori:Åsnes kommune]]
+[[Kategori:Fødsler i 1844]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1946]]
 {{bm}}