Karl Johan Fredriksen (1844–1946): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 57: Linje 57:
Vi finner dem også i [[folketellinga 1910]], på [[Rostillet (Våler)|Rostillet]] i Våler i Solør. Her er han ført opp som Karl Johan Fredrikson, med yrke «Omstreifer (tatere) Opgav at de var beskjætiget med jordarbeide om sommeren». Kona er ført som Lena Uldrika Peterson, og de har fire av ungene med seg: Fridolf, Peter Th., Anne og Marie, alle med patronymet Johansen. Heller ikke her finner vi fødselsår eller fødested på noen av dem. {{folketelling|pf01036410004185|Karl Johan Fredriksen|1910|Våler herred}}.
Vi finner dem også i [[folketellinga 1910]], på [[Rostillet (Våler)|Rostillet]] i Våler i Solør. Her er han ført opp som Karl Johan Fredrikson, med yrke «Omstreifer (tatere) Opgav at de var beskjætiget med jordarbeide om sommeren». Kona er ført som Lena Uldrika Peterson, og de har fire av ungene med seg: Fridolf, Peter Th., Anne og Marie, alle med patronymet Johansen. Heller ikke her finner vi fødselsår eller fødested på noen av dem. {{folketelling|pf01036410004185|Karl Johan Fredriksen|1910|Våler herred}}.


Den 25. november 1912 ble han enkemann, da Ulla døde på Kvernmoen der de som nevnt tilbrakte flere vintre. Lene Ulrikke Petterson er oppført som omstreiferske i kirkeboka. Det står også at hun var ugift, men med «Stor-Jans kone» i parentes. Hennes fødselsdato er her oppgitt å være 10. januar 1850, med fødested Dalby i Sverige. Dødsårsaken var hjertefeil.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20060321030157|Åsnes prestekontor, H/Ha/Haa/L0000D: Ministerialbok nr. 0B, 1890-1929, s. 155}} (Ullas gravferd).</ref>
Den 25. november 1912 ble han enkemann, da Ulla døde på Kvernmoen der de som nevnt tilbrakte flere vintre. Lene Ulrikke Petterson er oppført som omstreiferske i kirkeboka. Det står også at hun var ugift, men med «Stor-Jans kone» i parentes. Hennes fødselsdato er her oppgitt å være 10. januar 1850, med fødested Dalby i Sverige. Dødsårsaken var hjertefeil.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20060321030157|Åsnes prestekontor, H/Ha/Haa/L0000D: Ministerialbok nr. 0B, 1890-1929, s. 155}} (Ullas gravferd).</ref> Hun ble gravlagt fra [[Gjesåsen kirke]].


Stor-Johan fortsatte å reise sammen med barn og svigerbarn. I [[mellomkrigstida]] ble livet vanskeligere for omreisende. Handellovene ble endra slik at man ikke kunne drive omreisende handel. For en familie som hele tida hadde levd på sultegrensa var dette katastrofalt. De måtte ofte gå uten mat, og hadde heller ikke mulighet til å ha hest. De siste årene han gikk langs landeveien måtte de fra en slede etter seg med alt de eide. Han begynte også å drikke mer enn hva godt var, men da barna ba ham slutte gjorde han det, og rørte ikke en dråpe mer.<ref>Gotaas 2007: 299.</ref>
Stor-Johan fortsatte å reise sammen med barn og svigerbarn. I [[mellomkrigstida]] ble livet vanskeligere for omreisende. Handellovene ble endra slik at man ikke kunne drive omreisende handel. For en familie som hele tida hadde levd på sultegrensa var dette katastrofalt. De måtte ofte gå uten mat, og hadde heller ikke mulighet til å ha hest. De siste årene han gikk langs landeveien måtte de fra en slede etter seg med alt de eide. Han begynte også å drikke mer enn hva godt var, men da barna ba ham slutte gjorde han det, og rørte ikke en dråpe mer.<ref>Gotaas 2007: 299.</ref>


Som eldre mann, trolig i 1936, måtte Stor-Johan på aldershjem i Våler, men på somrene dro han ut sammen med følget. På aldershjemmet aksepterte de heldigvis det; plassen hans sto klar da høsten kom. Han fikk ofte familiebesøk, og selv om synet og hørselen etter hvert svikta var han i god form. Etter hvert ble han helt blind, men han fortsatte å hogge ved. De den siste langturen gikk til [[Østfold]] for å oppleve barndommens trakter.
Som eldre mannmåtte Stor-Johan i 1936 flytte inn på aldershjem i Våler, men på somrene dro han ut sammen med følget. På aldershjemmet aksepterte de heldigvis det; plassen hans sto klar da høsten kom. Han fikk ofte familiebesøk, og selv om synet og hørselen etter hvert svikta var han i god form. Etter hvert ble han helt blind, men han fortsatte å hogge ved. De den siste langturen gikk til [[Østfold]] for å oppleve barndommens trakter.


Stor-Johan døde på aldershjemmet av lungebetennelse i 1946. Han ble gravlagt fra [[Våler kirke (Hedmark)|Våler kirke]] i det som regnes som en av de største romanigravferdene i Norge. Også mange av bygdefolket møtte opp.
Stor-Johan døde på aldershjemmet av lungebetennelse i 1946. Han ble gravlagt fra [[Våler kirke (Hedmark)|Våler kirke]] i det som regnes som en av de største romanigravferdene i Norge. Også mange av bygdefolket møtte opp. Prost [[Oscar Michelsen (prost)|Oscar Michelsen]] forretta, mens [[Eilif Kaaten]] var organist under begravelsen. Styreformannen for gamlehjemmet, forstkandidat [[Bernt Marius Berg]], sa i sin minnetale at Karl Johan Fredriksen ville etterlate seg et stort savn på hjemmet. Betjeninga på gamlehjemmet ga en krans, med teksten: «Nå har den omflakkende fugl lagt sine vinger til ro».<ref>«Noen glimt og minner fra Stor-Johans gravferd» i ''Solungavisa'' 2015-04-01.</ref>


==Referanser==
==Referanser==