323 359
redigeringer
Karl Johan Fredriksen (1844–1946) (vis kilde)
Sideversjonen fra 29. sep. 2017 kl. 07:58
, 29. sep. 2017ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
* Johan Petter Johansen (f. 1896) | * Johan Petter Johansen (f. 1896) | ||
I tillegg var det en sønn fra hennes første ekteskap, Fredrik Hartmann, og seks [[sankebarn]] som de oppdro som sine egne. | I tillegg var det en sønn fra hennes første ekteskap, Fredrik Hartmann, og seks [[sankebarn]] som de oppdro som sine egne. | ||
I 1885 ble en Karl Fredrik døpt i [[Åsnes kirke]], og ført som deres barn. Han skal ha vært født på [[Røros]] i 1869, uten at dette framgår av kirkeboka. Begge foreldre er ført som omstreifere uten fast bopæl, han født i 1846 og hun i 1850. Det er usikkert om dette virkelig var Stor-Johan og Ullas biologiske sønn, om han var identisk med Fredrik Hartmann eller om det er et av sankebarna.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20060725050217|SAH, Åsnes prestekontor, H/Ha/Haa/L0000B: Ministerialbok, 1870-1889, s. 170}} (Karl Fredriks dåp).</ref> | |||
==Navn== | ==Navn== | ||
| Linje 57: | Linje 59: | ||
Vi finner dem også i [[folketellinga 1910]], på [[Rostillet (Våler)|Rostillet]] i Våler i Solør. Her er han ført opp som Karl Johan Fredrikson, med yrke «Omstreifer (tatere) Opgav at de var beskjætiget med jordarbeide om sommeren». Kona er ført som Lena Uldrika Peterson, og de har fire av ungene med seg: Fridolf, Peter Th., Anne og Marie, alle med patronymet Johansen. Heller ikke her finner vi fødselsår eller fødested på noen av dem. {{folketelling|pf01036410004185|Karl Johan Fredriksen|1910|Våler herred}}. | Vi finner dem også i [[folketellinga 1910]], på [[Rostillet (Våler)|Rostillet]] i Våler i Solør. Her er han ført opp som Karl Johan Fredrikson, med yrke «Omstreifer (tatere) Opgav at de var beskjætiget med jordarbeide om sommeren». Kona er ført som Lena Uldrika Peterson, og de har fire av ungene med seg: Fridolf, Peter Th., Anne og Marie, alle med patronymet Johansen. Heller ikke her finner vi fødselsår eller fødested på noen av dem. {{folketelling|pf01036410004185|Karl Johan Fredriksen|1910|Våler herred}}. | ||
Den 25. november 1912 ble han enkemann, da Ulla døde på Kvernmoen der de som nevnt tilbrakte flere vintre. Lene Ulrikke Petterson er oppført som omstreiferske i kirkeboka. Det står også at hun var ugift, men med «Stor-Jans kone» i parentes. Hennes fødselsdato er her oppgitt å være 10. januar 1850, med fødested Dalby i Sverige. Dødsårsaken var hjertefeil.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20060321030157|Åsnes prestekontor, H/Ha/Haa/L0000D: Ministerialbok nr. 0B, 1890-1929, s. 155}} (Ullas gravferd).</ref> Hun ble gravlagt fra [[Gjesåsen kirke]]. | Den 25. november 1912 ble han enkemann, da Ulla døde på Kvernmoen der de som nevnt tilbrakte flere vintre. Lene Ulrikke Petterson er oppført som omstreiferske i kirkeboka. Det står også at hun var ugift, men med «Stor-Jans kone» i parentes. Hennes fødselsdato er her oppgitt å være 10. januar 1850, med fødested Dalby i Sverige. Dødsårsaken var hjertefeil.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20060321030157|SAH, Åsnes prestekontor, H/Ha/Haa/L0000D: Ministerialbok nr. 0B, 1890-1929, s. 155}} (Ullas gravferd).</ref> Hun ble gravlagt fra [[Gjesåsen kirke]]. | ||
Stor-Johan fortsatte å reise sammen med barn og svigerbarn. I [[mellomkrigstida]] ble livet vanskeligere for omreisende. Handellovene ble endra slik at man ikke kunne drive omreisende handel. For en familie som hele tida hadde levd på sultegrensa var dette katastrofalt. De måtte ofte gå uten mat, og hadde heller ikke mulighet til å ha hest. De siste årene han gikk langs landeveien måtte de fra en slede etter seg med alt de eide. Han begynte også å drikke mer enn hva godt var, men da barna ba ham slutte gjorde han det, og rørte ikke en dråpe mer.<ref>Gotaas 2007: 299.</ref> | Stor-Johan fortsatte å reise sammen med barn og svigerbarn. I [[mellomkrigstida]] ble livet vanskeligere for omreisende. Handellovene ble endra slik at man ikke kunne drive omreisende handel. For en familie som hele tida hadde levd på sultegrensa var dette katastrofalt. De måtte ofte gå uten mat, og hadde heller ikke mulighet til å ha hest. De siste årene han gikk langs landeveien måtte de fra en slede etter seg med alt de eide. Han begynte også å drikke mer enn hva godt var, men da barna ba ham slutte gjorde han det, og rørte ikke en dråpe mer.<ref>Gotaas 2007: 299.</ref> | ||