Karl Johan Fredriksen (1844–1946): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 66: Linje 66:
Som eldre mannmåtte Stor-Johan i 1936 flytte inn på aldershjem i Våler, men på somrene dro han ut sammen med følget. På aldershjemmet aksepterte de heldigvis det; plassen hans sto klar da høsten kom. Han fikk ofte familiebesøk, og selv om synet og hørselen etter hvert svikta var han i god form. Etter hvert ble han helt blind, men han fortsatte å hogge ved. Lukta av nyhogd bjørk minte om bålene ved landeveien, og gjorde ham lykkelig. Mens han hogde, og ellers mens han vandra rundt på hjemmet, pleide han å mumle bønner.<ref>Grønoset 1974: 22–23.</ref> De den siste langturen gikk til [[Østfold]] for å oppleve barndommens trakter.
Som eldre mannmåtte Stor-Johan i 1936 flytte inn på aldershjem i Våler, men på somrene dro han ut sammen med følget. På aldershjemmet aksepterte de heldigvis det; plassen hans sto klar da høsten kom. Han fikk ofte familiebesøk, og selv om synet og hørselen etter hvert svikta var han i god form. Etter hvert ble han helt blind, men han fortsatte å hogge ved. Lukta av nyhogd bjørk minte om bålene ved landeveien, og gjorde ham lykkelig. Mens han hogde, og ellers mens han vandra rundt på hjemmet, pleide han å mumle bønner.<ref>Grønoset 1974: 22–23.</ref> De den siste langturen gikk til [[Østfold]] for å oppleve barndommens trakter.


Stor-Johan døde på aldershjemmet av lungebetennelse i 1946. Han ble gravlagt fra [[Våler kirke (Hedmark)|Våler kirke]] i det som regnes som en av de største romanigravferdene i Norge. Også mange av bygdefolket møtte opp. Prost [[Oscar Michelsen (prost)|Oscar Michelsen]] forretta, mens [[Eilif Kaaten]] var organist under begravelsen. Styreformannen for gamlehjemmet, forstkandidat [[Bernt Marius Berg]], sa i sin minnetale at Karl Johan Fredriksen ville etterlate seg et stort savn på hjemmet. Betjeninga på gamlehjemmet ga en krans, med teksten: «Nå har den omflakkende fugl lagt sine vinger til ro».<ref>«Noen glimt og minner fra Stor-Johans gravferd» i ''Solungavisa'' 2015-04-01.</ref>
Stor-Johan døde på aldershjemmet av lungebetennelse i 1946. Han ble gravlagt fra [[Våler kirke (Hedmark)|Våler kirke]] i det som regnes som en av de største romanigravferdene i Norge. Også mange av bygdefolket møtte opp. Avisene sendte også folk; blant annet hadde ''[[Dagbladet]]'' en utsendt medarbeider der.<ref>«Når gauken gol tok han landeveien fatt igjen - Taternes konge stedt til hvile i går» i ''Dagbladet'' 1946-02-28. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19460228_77_50_1}}.</ref> Prost [[Oscar Michelsen (prost)|Oscar Michelsen]] forretta, mens [[Eilif Kaaten]] var organist under begravelsen. Styreformannen for gamlehjemmet, forstkandidat [[Bernt Marius Berg]], sa i sin minnetale at Karl Johan Fredriksen ville etterlate seg et stort savn på hjemmet. Betjeninga på gamlehjemmet ga en krans, med teksten: «Nå har den omflakkende fugl lagt sine vinger til ro».<ref>«Noen glimt og minner fra Stor-Johans gravferd» i ''Solungavisa'' 2015-04-01.</ref>


==Referanser==
==Referanser==