Karl Johans gate: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 90: Linje 90:
|14
|14
|1860/[[1891]]
|1860/[[1891]]
|"Slottet"/[[Wattgården]]
|«Slottet»/[[Wattgården]]
|Tidl. gård fra [[1600-tallet]], [[bybrannen i Christiania 1787|brant 1787]]. Ny gård oppført for rådmann [[Jens Mostue]], ark. [[Hans Christian Lind d.e.]] på de gamle kjellermurene. [[Kgl. Frederiks Universitet]] leide lokaler [[1811]]–[[1820]]. Ervervet av grosserer [[Hans Gulbranson]] i 1820.
|Tidl. gård fra [[1600-tallet]], [[bybrannen i Christiania 1787|brant 1787]]. Ny gård oppført for rådmann [[Jens Mostue]], ark. [[Hans Christian Lind d.e.]] på de gamle kjellermurene. [[Kgl. Frederiks Universitet]] leide lokaler [[1811]]–[[1820]]. Ervervet av grosserer [[Hans Gulbranson]] i 1820.
Eiendommen hadde opprinnelig adresse Kirkegaten 27. Sterkt skadet i [[bybrannen i Christiania 1858|bybrannen 1858]]. Etter bybrannen lot Gulbranson arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]] tegne en toetasjes sen-klassisistisk gård i pusset tegl. Byggearbeidene ble ledet av [[Johan Fredrik Lühr.|Johan Fredrik Lühr]] og gården stod ferdig i 1860.
Eiendommen hadde opprinnelig adresse [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegaten]] 27. Sterkt skadet i [[bybrannen i Christiania 1858|bybrannen 1858]]. Etter bybrannen lot Gulbranson arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]] tegne en toetasjes sen-klassisistisk gård i pusset tegl. Byggearbeidene ble ledet av [[Johan Fredrich Lühr]] og gården stod ferdig i 1860.


Bygården hadde spisse hjørner tross politiforbud og gikk på folkemunne under navnet, "Slottet". I 1866 fikk gården adressen Karl Johans gate 14. Utleid og senere solgt fra familien Gulbranson til den norske stat med formål hovedpostkontor. Bygården ble om- og påbygd 1891 av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan.
Bygården hadde spisse hjørner tross politiforbud og gikk på folkemunne under navnet, «Slottet». I 1866 fikk gården adressen Karl Johans gate 14. Utleid og senere solgt fra familien Gulbranson til den norske stat med formål hovedpostkontor. Bygården ble om- og påbygd 1891 av arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]].


[[Oslo hovedpostkontor|Hovedpostkontor]] [[1869]]–[[1924]], kontorer for [[Telegrafverket]] [[1875]]–[[1924]]. [[Elektricitets A/S Watt]] hadde forretningslokale i 1. etasje i en årrekke, derav Wattgården.
[[Oslo hovedpostkontor|Hovedpostkontor]] [[1869]]–[[1924]], kontorer for [[Telegrafverket]] [[1875]]–[[1924]]. [[Elektricitets A/S Watt]] hadde forretningslokale i 1. etasje i en årrekke, derav Wattgården.
Linje 168: Linje 168:
|[[1898]]
|[[1898]]
|[[Tostrupgården]]
|[[Tostrupgården]]
|Oppført for gullsmed [[J. Tostrup]],  ark. [[Torolf Prytz]] (innehaver av juvelerforretningen), [[Christian Fürst]] og [[Waldemar Hansteen]]. [[Tostrupkjelleren]]. [[Kaabe-Magasinet]] [[1913]]–[[1995]]. Partikontorer for [[Fremskrittspartiet]]. Opprinnelig var dette politimester Morgenstiernes gård, oppført 1856 og [[Grave Gravesen]] drev restaurant her. Gården ble kjøpt av J. Tostrups juvelerfirma i 1885, som også kjøpte nabogården omkring 1895 og ble begge revet, og Tostrupgården ble oppført.
|Oppført for gullsmedfirmaet [[J. Tostrup]],  ark. [[Torolf Prytz]], [[Christian Fürst]] og [[Waldemar Hansteen]]. [[Tostrupkjelleren]]. [[Kaabe-Magazinet]]<onlyinclude></onlyinclude> [[1913]]&ndash;[[1995]]. Partikontorer for [[Fremskrittspartiet]]. Opprinnelig var dette politimester Morgenstiernes gård, oppført 1856 og [[Grave Gravesen]] drev restaurant her. Gården ble kjøpt av J. Tostrups juvelerfirma i 1885, som også kjøpte nabogården omkring 1895 og ble begge revet, og Tostrupgården ble oppført.
|[[Fil:Karl Johans gate 25 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Karl Johans gate 25 i Oslo 1890-åra OB.F14679k.jpg|100px]]<br>
[[Fil:Karl Johans gate 25 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|26
|26
Skribenter
95 163

redigeringer

Navigasjonsmeny