Skribenter
95 163
redigeringer
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 90: | Linje 90: | ||
|14 | |14 | ||
|1860/[[1891]] | |1860/[[1891]] | ||
| | |«Slottet»/[[Wattgården]] | ||
|Tidl. gård fra [[1600-tallet]], [[bybrannen i Christiania 1787|brant 1787]]. Ny gård oppført for rådmann [[Jens Mostue]], ark. [[Hans Christian Lind d.e.]] på de gamle kjellermurene. [[Kgl. Frederiks Universitet]] leide lokaler [[1811]]–[[1820]]. Ervervet av grosserer [[Hans Gulbranson]] i 1820. | |Tidl. gård fra [[1600-tallet]], [[bybrannen i Christiania 1787|brant 1787]]. Ny gård oppført for rådmann [[Jens Mostue]], ark. [[Hans Christian Lind d.e.]] på de gamle kjellermurene. [[Kgl. Frederiks Universitet]] leide lokaler [[1811]]–[[1820]]. Ervervet av grosserer [[Hans Gulbranson]] i 1820. | ||
Eiendommen hadde opprinnelig adresse Kirkegaten 27. Sterkt skadet i [[bybrannen i Christiania 1858|bybrannen 1858]]. Etter bybrannen lot Gulbranson arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]] tegne en toetasjes sen-klassisistisk gård i pusset tegl. Byggearbeidene ble ledet av [[Johan | Eiendommen hadde opprinnelig adresse [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegaten]] 27. Sterkt skadet i [[bybrannen i Christiania 1858|bybrannen 1858]]. Etter bybrannen lot Gulbranson arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]] tegne en toetasjes sen-klassisistisk gård i pusset tegl. Byggearbeidene ble ledet av [[Johan Fredrich Lühr]] og gården stod ferdig i 1860. | ||
Bygården hadde spisse hjørner tross politiforbud og gikk på folkemunne under navnet, | Bygården hadde spisse hjørner tross politiforbud og gikk på folkemunne under navnet, «Slottet». I 1866 fikk gården adressen Karl Johans gate 14. Utleid og senere solgt fra familien Gulbranson til den norske stat med formål hovedpostkontor. Bygården ble om- og påbygd 1891 av arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]. | ||
[[Oslo hovedpostkontor|Hovedpostkontor]] [[1869]]–[[1924]], kontorer for [[Telegrafverket]] [[1875]]–[[1924]]. [[Elektricitets A/S Watt]] hadde forretningslokale i 1. etasje i en årrekke, derav Wattgården. | [[Oslo hovedpostkontor|Hovedpostkontor]] [[1869]]–[[1924]], kontorer for [[Telegrafverket]] [[1875]]–[[1924]]. [[Elektricitets A/S Watt]] hadde forretningslokale i 1. etasje i en årrekke, derav Wattgården. | ||
Linje 168: | Linje 168: | ||
|[[1898]] | |[[1898]] | ||
|[[Tostrupgården]] | |[[Tostrupgården]] | ||
|Oppført for | |Oppført for gullsmedfirmaet [[J. Tostrup]], ark. [[Torolf Prytz]], [[Christian Fürst]] og [[Waldemar Hansteen]]. [[Tostrupkjelleren]]. [[Kaabe-Magazinet]]<onlyinclude></onlyinclude> [[1913]]–[[1995]]. Partikontorer for [[Fremskrittspartiet]]. Opprinnelig var dette politimester Morgenstiernes gård, oppført 1856 og [[Grave Gravesen]] drev restaurant her. Gården ble kjøpt av J. Tostrups juvelerfirma i 1885, som også kjøpte nabogården omkring 1895 og ble begge revet, og Tostrupgården ble oppført. | ||
|[[Fil:Karl Johans gate 25 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Karl Johans gate 25 i Oslo 1890-åra OB.F14679k.jpg|100px]]<br> | ||
[[Fil:Karl Johans gate 25 i Oslo.JPG|100px]] | |||
|- | |- | ||
|26 | |26 |