Karl Kaspersen: Forskjell mellom sideversjoner

m
F1merker
mIngen redigeringsforklaring
m (F1merker)
Linje 1: Linje 1:
   
  <onlyinclude>
{{thumb høyre|FIX baatmotor 2.jpg |Eksemplar av 5 HK FIX båtmotor som Karl Kaspersen kontruerte ca. 100 eksemplarer av. Motoren står på Lundenes museum. |Vidar Knutsen}}
{{thumb høyre|FIX baatmotor 2.jpg |Eksemplar av 5 HK FIX båtmotor som Karl Kaspersen kontruerte ca. 100 eksemplarer av. Motoren står på Lundenes museum. |Vidar Knutsen}}</onlyinclude>
'''Karl Edvard Kaspersen''', født [[16. juli]] [[1871]] på gården Moan i [[Hadsel]], død [[4. januar]] [[1947]] i [[Harstad]], verkstedeier og motorkonstruktør, samboer med Hanna Olsen, født, i [[Ibestad]] i [[1869]], død [[29. juni]] [[1947]].
<onlyinclude>'''Karl Edvard Kaspersen''', født [[16. juli]] [[1871]] på gården Moan i [[Hadsel]], død [[4. januar]] [[1947]] i [[Harstad]], verkstedeier og motorkonstruktør, samboer med Hanna Olsen, født, i [[Ibestad]] i [[1869]], død [[29. juni]] [[1947]].</onlyinclude>


Faren het Caspar Trondsen og var fra [[Vågan]]. Av kirkeboka fremgår det at han var «[[Innerst|Inderst]]». – en eiendomsløs person som losjerte hos andre, nærmest steget før fattighuset – men i folketelling fra [[1875]] er han benevnt som snekker. Moren het Ragnel Kristensdatter og var fra [[Hadsel]]. Karl må ha vokst opp i svært trange kår. Om det var dette som var årsak til at han ikke lærte å lese og skrive, vites ikke. Lese- og skrivevansker eksistert nok på den tida også.  
Faren het Caspar Trondsen og var fra [[Vågan]]. Av kirkeboka fremgår det at han var «[[Innerst|Inderst]]». – en eiendomsløs person som losjerte hos andre, nærmest steget før fattighuset – men i folketelling fra [[1875]] er han benevnt som snekker. Moren het Ragnel Kristensdatter og var fra [[Hadsel]]. Karl må ha vokst opp i svært trange kår. Om det var dette som var årsak til at han ikke lærte å lese og skrive, vites ikke. Lese- og skrivevansker eksistert nok på den tida også.  
Linje 7: Linje 7:
Alt som ung reiste han til Amerika. Der må han nok ha lært mye om mekanikk, for da han kom tilbake til Norge fra Minneapolis, slo han seg ned i Harstad og startet sitt eget verksted i Fjordgata. Gården hans lå øst for [[Fjordgata 19]], der hvor det senere ble bygd en brun stålhall ([[brunosten]]) tilhørende [[Kaarbøs Mekaniske Verksted|Kaarbøverkstedet]]. Her drev han med forskjellige virksomheter. Han utførte reparasjoner på mange slags mekaniske innretninger og laget også ulike produkter fra grunnen av. For eks. garnspill. Et sånt spill er tatt vare på og finnes fremdeles på [[Grytøya]].  
Alt som ung reiste han til Amerika. Der må han nok ha lært mye om mekanikk, for da han kom tilbake til Norge fra Minneapolis, slo han seg ned i Harstad og startet sitt eget verksted i Fjordgata. Gården hans lå øst for [[Fjordgata 19]], der hvor det senere ble bygd en brun stålhall ([[brunosten]]) tilhørende [[Kaarbøs Mekaniske Verksted|Kaarbøverkstedet]]. Her drev han med forskjellige virksomheter. Han utførte reparasjoner på mange slags mekaniske innretninger og laget også ulike produkter fra grunnen av. For eks. garnspill. Et sånt spill er tatt vare på og finnes fremdeles på [[Grytøya]].  


Karl Kaspersen må ha vært et mekanisk naturtalent. At en person som ikke behersket lesekunsten klarte å skape en bedrift som produserte så pass kompliserte innretninger som en motor, er nesten utrolig. Det hevdes også at han fikk en medalje for sin konstruksjon på en stor motorutstilling i [[Bødø]] i mellomkrigstida (1937?). Dette har imidlertid ikke vært mulig å få dokumentert fra sikre kilder.  
<onlyinclude>Karl Kaspersen må ha vært et mekanisk naturtalent. At en person som ikke behersket lesekunsten klarte å skape en bedrift som produserte så pass kompliserte innretninger som en motor, er nesten utrolig. Det hevdes også at han fikk en medalje for sin konstruksjon på en stor motorutstilling i [[Bødø]] i mellomkrigstida (1937?). Dette har imidlertid ikke vært mulig å få dokumentert fra sikre kilder.</onlyinclude>


Etter Kaspersens død i 1947 ble verkstedet overtatt at [[Hartvig Haukebøe]] som drev det en periode. Huset ble revet i forbindelse med utvidelse av Kaarbøverkstedets bygningsmasse.
Etter Kaspersens død i 1947 ble verkstedet overtatt at [[Hartvig Haukebøe]] som drev det en periode. Huset ble revet i forbindelse med utvidelse av Kaarbøverkstedets bygningsmasse.
Linje 73: Linje 73:
[[Kategori:Opphør i 1947]]
[[Kategori:Opphør i 1947]]
[[Kategori:Båtmotorer]]
[[Kategori:Båtmotorer]]
[[Kategori:F1]]
447

redigeringer