Karl Kaspersen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
m (Ny kategori:Migrasjon)
mIngen redigeringsforklaring
(21 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb høyre|Kaspersen-gården i fjordgata.jpg|Huset til Karl Kaspersen var et tre etasjes murhus som lå i Fjordgata, tett inntil Kaarbøverkstedet. Bak huset ser vi sildoljefabrikken [[Mercur (sildoljefabrikk)|Mercur]] på Gangsås i full produksjon, som betyr at bildet er tatt etter [[1919]].|Ukjent.}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Annonse fra Kaspersen i Haalogaland 2. 7. 1912.jpg|Annonse i avisa [[Haalogaland]] 2. juli 1912.}}
{{thumb høyre|Fjordgata 17 (Harstad).JPG|Kaarbøs Mek. Verksted kjøpte bl.a Kaspersens hus for å bygge denne verkstedhallen.|Gunnar Reppen}}
{{thumb høyre|FIX baatmotor 2.jpg |Eksemplar av 5 HK FIX båtmotor som Karl Kaspersen kontruerte ca. 100 eksemplarer av. Motoren står på Lundenes museum. |Vidar Knutsen}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|FIX baatmotor 2.jpg |Eksemplar av 5 HK FIX båtmotor som Karl Kaspersen kontruerte ca. 100 eksemplarer av. Motoren står på Lundenes museum. |Vidar Knutsen}}</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Karl Kaspersen|Karl Edvard Kaspersen]]''' (født [[16. juli]] [[1871]] på gården Moan i [[Hadsel]], død [[4. januar]] [[1947]] i [[Harstad]]) var verkstedeier og motorkonstruktør, samboer med Hanna Olsen ([[1869]]-[[1947]]). </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Karl Kaspersen|Karl Edvard Kaspersen]]''' (født [[16. juli]] [[1871]] på gården Moan i [[Hadsel kommune|Hadsel]], død [[4. januar]] [[1947]] i [[Harstad]]) var verkstedeier og motorkonstruktør, samboer med Hanna Olsen ([[1869]]-[[1947]]). </onlyinclude>


Faren het Caspar Trondsen og var fra [[Vågan]]. Av kirkeboka fremgår det at han var «[[Innerst|Inderst]]». – en eiendomsløs person som losjerte hos andre, nærmest steget før fattighuset – men i folketellingen fra [[1875]] er han benevnt som snekker. Moren het Ragnel Kristensdatter og var fra [[Hadsel]]. Karl må ha vokst opp i svært trange kår. Om det var dette som var årsak til at han ikke lærte å lese og skrive, vites ikke. Lese- og skrivevansker eksisterte nok på den tida også.  
Faren het Caspar Trondsen og var fra [[Vågan kommune]]. Av kirkeboka fremgår det at han var «[[Innerst|Inderst]]». – en eiendomsløs person som losjerte hos andre, nærmest steget før fattighuset – men i folketellingen fra [[1875]] er han benevnt som snekker. Moren het Ragnel Kristensdatter og var fra [[Hadsel]]. Karl må ha vokst opp i svært trange kår. Om det var dette som var årsak til at han ikke lærte å lese og skrive, vites ikke. Lese- og skrivevansker eksisterte nok på den tida også.  


<onlyinclude>Alt som ung reiste han til Amerika. Der må han nok ha lært mye om mekanikk, for da han kom tilbake til Norge fra [[Minneapolis]], slo han seg ned i Harstad og startet sitt eget verksted i [[Fjordgata (Harstad)|Fjordgata]]. Gården hans lå øst for [[Fjordgata 19 (Harstad)|Fjordgata 19]], der hvor det senere ble bygd en brun stålhall ([[brunosten]]) tilhørende [[Kaarbøs Mekaniske Verksted|Kaarbøverkstedet]]. Her drev han med forskjellige virksomheter. Han utførte reparasjoner på mange slags mekaniske innretninger og laget også ulike produkter fra grunnen av. For eks. garnspill. Et sånt spill er tatt vare på og finnes fremdeles på [[Grytøya]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>Alt som ung reiste han til Amerika. Der må han nok ha lært mye om mekanikk, for da han kom tilbake til Norge fra [[Minneapolis]], slo han seg ned i Harstad og startet sitt eget verksted i [[Fjordgata (Harstad)|Fjordgata]]. Gården hans lå øst for [[Fjordgata 19 (Harstad)|Fjordgata 19]], der hvor det senere ble bygd en stor, gråmalt verkstedhall tilhørende [[Kaarbøs Mek. Verksted|Kaarbøverkstedet]]. Her drev han med forskjellige virksomheter. Han utførte reparasjoner på mange slags mekaniske innretninger og laget også ulike produkter fra grunnen av, for eksempel garnspill. Et sånt spill er tatt vare på og finnes fremdeles på [[Grytøy]].</onlyinclude>  


<onlyinclude>Karl Kaspersen må ha vært et mekanisk naturtalent. At en person som ikke behersket lesekunsten klarte å skape en bedrift som produserte så pass kompliserte innretninger som en motor, er nesten utrolig. Det hevdes også at han fikk en medalje for sin konstruksjon på en stor motorutstilling i [[Bodø]] i [[mellomkrigstida]] (1937?). Dette har imidlertid ikke vært mulig å få dokumentert fra sikre kilder.</onlyinclude>
Karl Kaspersen må ha vært et mekanisk naturtalent. At en person som ikke behersket lesekunsten klarte å skape en bedrift som produserte så pass kompliserte innretninger som en motor, er nesten utrolig. Det hevdes også at han fikk en medalje for sin konstruksjon på en stor motorutstilling i [[Bodø]] i [[mellomkrigstida]] (1937?). Dette har imidlertid ikke vært mulig å få dokumentert fra sikre kilder.  


Etter Kaspersens død i 1947 ble verkstedet overtatt at [[Hartvig Haukebøe]] som drev det en periode. Huset ble revet i forbindelse med utvidelse av Kaarbøverkstedets bygningsmasse.
Etter Kaspersens død i 1947 ble verkstedet overtatt at [[Hartvig Haukebøe]] som drev det en periode. Huset ble revet i forbindelse med utvidelse av Kaarbøverkstedets bygningsmasse.
Linje 17: Linje 20:
== Konstruktør av vellykket båtmotor ==
== Konstruktør av vellykket båtmotor ==
{{thumb høyre|Tabell FIX-motoren.jpg | Utbredelse av FIX-motoren i søndre Troms iflg. merkeregisteret.}}
{{thumb høyre|Tabell FIX-motoren.jpg | Utbredelse av FIX-motoren i søndre Troms iflg. merkeregisteret.}}
I huset i Fjordgata hadde han verksted i første etasje og bolig i andre. Det han imidlertid er mest kjent for, er konstruksjon og produksjon av båtmotoren «[[FIX]]». Tidlig på 1900-tallet, var det et utall av båtmotorprodusenter langs kysten. På det meste over 150. Men Karl Kaspersen fant at det var plass for hans ideer og satte i gang med sin egen konstruksjon. En glødehodemotor beregnet for mindre fiskebåter. Til å begynne med ble den bare kalt for «Kaspersenmotor». Men etter hvert fikk han den registrert under navnet «FIX».   
I huset i Fjordgata hadde han verksted i første etasje og bolig i andre. Det han imidlertid er mest kjent for, er konstruksjon og produksjon av båtmotoren «[[FIX]]». Tidlig på 1900-tallet var det et utall av båtmotorprodusenter langs kysten, på det meste over 150. Men Karl Kaspersen fant at det var plass for hans ideer og satte i gang med sin egen konstruksjon. En glødehodemotor beregnet for mindre fiskebåter. Til å begynne med ble den bare kalt for «Kaspersenmotor». Men etter hvert fikk han den registrert under navnet «FIX».   
Leter man i gamle merkeregister, vil man finne at de første var i bruk så tidlig som omring 1920.
Leter man i gamle merkeregister, vil man finne at de første var i bruk så tidlig som omring 1920.
   
   
Linje 35: Linje 38:


== Hanna - en husholderske utenom det vanlige ==
== Hanna - en husholderske utenom det vanlige ==
{{thumb høyre|Hanna Olsen.jpg |Hanna Olsen var nok mer enn Karl Kaspersens husholderske. Hun deltok også administrativt i driften av verkstedet hans. |Utlånt fra Steinar Forså, Ibestad.}}
{{thumb høyre|Hanna Olsen.jpg |Hanna Olsen var nok mer enn Karl Kaspersens husholderske. Hun deltok også administrativt i driften av verkstedet hans. |Utlånt fra [[Steinar Forså]], [[Ibestad]].}}
Karl Kaspersens husholderske. Hanna Olsen var kjent som en meget myndig dame som hadde et fargerikt språk og kunne svare for seg så det holdt. Det fortelles at dersom en kunde ikke ville gjøre opp for seg for utført arbeid, så sa Kaspersen at «da sende æ ho Hanna». Og da fikk han gjerne oppgjør med det samme.
Karl Kaspersens husholderske. Hanna Olsen var kjent som en meget myndig dame som hadde et fargerikt språk og kunne svare for seg så det holdt. Det fortelles at dersom en kunde ikke ville gjøre opp for seg for utført arbeid, så sa Kaspersen at «da sende æ ho Hanna». Og da fikk han gjerne oppgjør med det samme.


Linje 56: Linje 59:
*Det heter også at når tyskerne marsjerte i gata, pleide hun å si at «nu e det friminutt i hælvete!»
*Det heter også at når tyskerne marsjerte i gata, pleide hun å si at «nu e det friminutt i hælvete!»


== Kilde ==
== Kilder ==
*Knutsen, Vidar: «Karl Kaspersen og motorproduksjon i Harstad»i [[Harstad Båtforening]]s medlemsblad ''Utror'', mai [[2009]].  
*Knutsen, Vidar: «Karl Kaspersen og motorproduksjon i Harstad» i [[Harstad Båtforening]]s medlemsblad ''Utror'', mai [[2009]].  
*{{hbr1-1|pf01100021023788|Karl Kaspersen }}


{{DEFAULTSORT:Kaspersen, Karl}}
{{DEFAULTSORT:Kaspersen, Karl}}
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Hadsel kommune]]
[[kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Hadsel kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[kategori:fødsler 16. juli]]
[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
[[kategori:dødsfall 4. januar]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Bedrifter i Troms]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]
[[Kategori:Etableringer i 1915]]
[[Kategori:Opphør i 1947]]
[[Kategori:Båtmotorer]]
[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Migrasjon]]
{{f2}}
{{f2}}
{{bm}}
Skribenter
53 236

redigeringer

Navigasjonsmeny