Skribenter
53 254
redigeringer
m
→Anekdoter: lenkefix
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Anekdoter: lenkefix) |
||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
*En av naboene til Kaspersen hadde en hund som hadde den uvanen at den startet å bjeffe så snart den så skimten av en båt på vei ut fra [[Harstadbotn]]. Og den bjeffet i et strekk til båten var forbi og ute av syne. Familien Ellefsen var også nabo og hadde også hund. Denne hunden bjeffet imidlertid aldri. Bjeffingen irriterte Hanna, og når hun hadde et par kjøttbein til overs gikk hun til gjerdet og ga dem til til Ellefsens hund mens hun høylytt ba den andre om å dra en viss plass. | *En av naboene til Kaspersen hadde en hund som hadde den uvanen at den startet å bjeffe så snart den så skimten av en båt på vei ut fra [[Harstadbotn]]. Og den bjeffet i et strekk til båten var forbi og ute av syne. Familien Ellefsen var også nabo og hadde også hund. Denne hunden bjeffet imidlertid aldri. Bjeffingen irriterte Hanna, og når hun hadde et par kjøttbein til overs gikk hun til gjerdet og ga dem til til Ellefsens hund mens hun høylytt ba den andre om å dra en viss plass. | ||
*Presten [[ | *Presten, [[Wilhelm Dop Smith]] i [[Trondenes kirke]] (senere prost) så seg arg på at Hanna og Karl levde sammen uten å være gift, og gikk på besøk til dem for å forklare dem hvor galt dette var. Hanna var imidlertid ei som kunne svare for seg, og presten tuslet nokså slukøret ut etter samtalen. Kanskje fikk presten likevel siste ordet, for da begge døde i 1947, ble Karl Kaspersen gravlagt på [[Harstad gravlund]], mens Hanna Olsen ble gravlagt på [[Fredly kirkegård]]. | ||
*Det fortelles også at da tyskerne kom til dem og skulle rekvirere hus i 1940, så pekte Hanna først på ei dør, og sa at bak den døra var Kaspersen sitt rom. Så pekte hun på ei annen dør og sa at bak den er mitt rom. Så pekte hun på ei tredje dør og sa at det er fostersønnen sitt rom. Til slutt pekte hun på den fjerde døra og sa at det rommet der kan dere bare ta. Der er det god plass til dere. Det var døra ut til altanen. | *Det fortelles også at da tyskerne kom til dem og skulle rekvirere hus i 1940, så pekte Hanna først på ei dør, og sa at bak den døra var Kaspersen sitt rom. Så pekte hun på ei annen dør og sa at bak den er mitt rom. Så pekte hun på ei tredje dør og sa at det er fostersønnen sitt rom. Til slutt pekte hun på den fjerde døra og sa at det rommet der kan dere bare ta. Der er det god plass til dere. Det var døra ut til altanen. | ||
*Det heter også at når tyskerne marsjerte i gata, pleide hun å si at «nu e det friminutt i hælvete!» | *Det heter også at når tyskerne marsjerte i gata, pleide hun å si at «nu e det friminutt i hælvete!» | ||
== Kilde == | == Kilde == | ||