Skribenter
95 092
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Karmelittklosteret.jpg|Klosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] | {{thumb|Karmelittklosteret.jpg|Klosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] i dagens bygninger, innviet [[1998]]|Klosterets nettsider|2005}} | ||
'''[[Karmelittene|Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre. | '''[[Karmelittene|Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Dagens klosterbygninger ble innviet 23. august 1998. Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre. | ||
Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformasjonen]]. | Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformasjonen]]. | ||