322 745
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Karmelittordenen''' er en katolsk religiøs orden. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «usk...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Karmelittordenen''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] religiøs orden. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[ | '''Karmelittordenen''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] religiøs orden. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre. | ||
Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformajonen]]. | Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformajonen]]. | ||
I senmiddelalderen ble observasjonen av regelen mildnet, og under reformasjonen ble ordenen sterkt svekket. I [[1450-åra]] prøvde ordensgeneralen Johannes Soreth å innføre reformer. Han opprettet også den kvinnelige delen av ordenen, med første kvinnekloster i Firenze i [[1452]]. | I senmiddelalderen ble observasjonen av regelen mildnet, og under reformasjonen ble ordenen sterkt svekket. I [[1450-åra]] prøvde ordensgeneralen Johannes Soreth å innføre reformer. Han opprettet også den kvinnelige delen av ordenen, med første kvinnekloster i Firenze i [[1452]]. | ||