Katarinahjemmet (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 13: Linje 13:
Selv om biskop [[Johannes Olav Smit]] var svært positiv og ønsket etableringen velkommen, hadde ikke bispedømmet økonomiske midler til å finansiere verken etablering eller drift. Brødrene i St. Dominikus kloster fant tomten i smarbeid med norske katolikker.
Selv om biskop [[Johannes Olav Smit]] var svært positiv og ønsket etableringen velkommen, hadde ikke bispedømmet økonomiske midler til å finansiere verken etablering eller drift. Brødrene i St. Dominikus kloster fant tomten i smarbeid med norske katolikker.


Finansieringen var som ellers i slike etableringer et lappverk av gaver, lån, basarinntekter, men i tillegg gikk også midlene som var sattt av til pensjonat for unge jenter inn, samt salg av en lignende klostereiendom i [[Belgia]].  
Finansieringen var som ellers i slike etableringer et lappverk av gaver, lån, basarinntekter, men i tillegg gikk også midlene som var sattt av til pensjonat for unge jenter inn, samt salg av en lignende klostereiendom i [[Belgia]]. Søstre fra dette klostere skulle danne grunnstammen i den nye etableringen, etter å ha fått norskundervisning i Belgia før de kom.


Søstre fra dette klostere skulle danne grunnstammen i den nye etableringen, etter å ha fått norskundervisning i Belgia før de kom.
De første søstrene kom til Norge i mai 1928, og allerede samme høst kunne de ta imot sine første pensjonærer. Det ble et eget bånd mellom de første langtidsboende pensjonærene og de franske søstrene som fikk praktisk hjelp og råd fra sine norske beboere. Denne «familieånden» som oppsto mellom alle beboerne ble etter hvert særtrekk for Katarinahjemmet.
 
De første søstrene kom til Norge i mai 1928, og allerede samme høst kunne de ta imot sine første pensjonærer.


=== I dag ===
=== I dag ===
Skribenter
96 110

redigeringer