Skribenter
95 088
redigeringer
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Kathe Rita Lasnik]]''' (født [[13. oktober]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var en 15 år gammel skoleelev som ble deportert og drept i [[Konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleiren]] Auschwitz som følge av [[deportasjonen av jødene]] under [[andre verdenskrig]]. | '''[[Kathe Rita Lasnik]]''' (født [[13. oktober]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var en 15 år gammel skoleelev som ble deportert og drept i [[Konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleiren]] Auschwitz som følge av [[deportasjonen av jødene]] under [[andre verdenskrig]]. | ||
== Familien Lasnik i Kristiania/Oslo== | == Familien Lasnik i Kristiania/Oslo == | ||
=== Familien === | |||
Kathe Lasnik var ett av fire barn i familien Lasnik, og var «attpåklatten», født 14 år etter den nest yngste søsteren Elise (f. 1913). I tillegg hadde hun også storesøstrene Jenny (f. 1909) og Anna (1911). Foreldrene, Dora (født Meszansky i 1888) og Elias Lasnik (f. 1887), hadde innvandret til [[Kristiania]] fra [[Vilnius]] i [[Russland|det daværende russiske keiserrike]] sommeren [[1908]] da det var vanskelig å leve som jøder der, med begrensede rettigheter og begrensninger på hvor de kunne bo. Det var også en svært stor fattigdom i den jødiske ghettoen i Vilnius. De reiste da Elias Lasnik ble innkalt til militærtjenste. Særlig Dora hadde mange slektninger i Kristiania, herunder brødre og søstre. | Kathe Lasnik var ett av fire barn i familien Lasnik, og var «attpåklatten», født 14 år etter den nest yngste søsteren Elise (f. 1913). I tillegg hadde hun også storesøstrene Jenny (f. 1909) og Anna (1911). Foreldrene, Dora (født Meszansky i 1888) og Elias Lasnik (f. 1887), hadde innvandret til [[Kristiania]] fra [[Vilnius]] i [[Russland|det daværende russiske keiserrike]] sommeren [[1908]] da det var vanskelig å leve som jøder der, med begrensede rettigheter og begrensninger på hvor de kunne bo. Det var også en svært stor fattigdom i den jødiske ghettoen i Vilnius. De reiste da Elias Lasnik ble innkalt til militærtjenste. Særlig Dora hadde mange slektninger i Kristiania, herunder brødre og søstre. | ||
Linje 11: | Linje 12: | ||
Fra august 1912 [[Wilses gate (Oslo)|Wilses gate]] 6, i en gård eid av [[Abraham Josef Koritzinsky]], hvor Dora skulle passe sine to barn mens hun drev en fruktbutikk der mens de bodde på bakrommet, fram til Elise ble født i 1913, da flyttet de til en leilighet i tredje etasje. Fruktbutikken måtte oppgis med tre små barn, men de tok inn leietakere i det ekstra rommet i leiligheten, lagerarbeider Kristen Solheim fra [[Gloppen]] og kjørekar Mikjel Skaalheim fra [[Vikøy]] i [[Kvam herad|Kvam]]. Fra 1921 drev Elias eget blikkenslagerverksted i bakgården i [[Karl Johans gate]] 20, fra 1927 i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 12. Etter også ha vært i [[Storgata (Oslo)|Storgaten]] 26, flyttet han i 1933 virksomheten til [[Brugata 6 (Oslo)|Brogaten 6]]. | Fra august 1912 [[Wilses gate (Oslo)|Wilses gate]] 6, i en gård eid av [[Abraham Josef Koritzinsky]], hvor Dora skulle passe sine to barn mens hun drev en fruktbutikk der mens de bodde på bakrommet, fram til Elise ble født i 1913, da flyttet de til en leilighet i tredje etasje. Fruktbutikken måtte oppgis med tre små barn, men de tok inn leietakere i det ekstra rommet i leiligheten, lagerarbeider Kristen Solheim fra [[Gloppen]] og kjørekar Mikjel Skaalheim fra [[Vikøy]] i [[Kvam herad|Kvam]]. Fra 1921 drev Elias eget blikkenslagerverksted i bakgården i [[Karl Johans gate]] 20, fra 1927 i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 12. Etter også ha vært i [[Storgata (Oslo)|Storgaten]] 26, flyttet han i 1933 virksomheten til [[Brugata 6 (Oslo)|Brogaten 6]]. | ||
=== Kathe === | |||
Familien bodde fortsatt i Wilses gate 6 da Kathe ble født, men hadde en måned i forveien flyttet til en større leilighet i fjerde etasje. Kathe begynte i august 1934 i en ren jenteklasse på [[Møllergata skole]], som ligger rett over gaten for hvor familien bodde. Familien flyttet først til [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 2 i april 1936, og deretter i midten av desember 1938 til [[Hertzbergs gate (Oslo)|Hertzbergs gate]] 7 B på Fagerborg, og hun byttet da skole til klasse 5 C på [[Majorstuen skole]] i januar 1939 etter juleferien. Etter at skolen ble rekvirert som kaserne for tyske soldater i april 1940, måtte Majorstuen skole ha sin undervisnings om ettermiddagen i lokalene til [[Uranienborg skole]] i [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 7. Hun tok her folkeskoleeksamen i juni 1941 i klasse 7 C. | Familien bodde fortsatt i Wilses gate 6 da Kathe ble født, men hadde en måned i forveien flyttet til en større leilighet i fjerde etasje. Kathe begynte i august 1934 i en ren jenteklasse på [[Møllergata skole]], som ligger rett over gaten for hvor familien bodde. Familien flyttet først til [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 2 i april 1936, og deretter i midten av desember 1938 til [[Hertzbergs gate (Oslo)|Hertzbergs gate]] 7 B på Fagerborg, og hun byttet da skole til klasse 5 C på [[Majorstuen skole]] i januar 1939 etter juleferien. Etter at skolen ble rekvirert som kaserne for tyske soldater i april 1940, måtte Majorstuen skole ha sin undervisnings om ettermiddagen i lokalene til [[Uranienborg skole]] i [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 7. Hun tok her folkeskoleeksamen i juni 1941 i klasse 7 C. | ||
Linje 17: | Linje 19: | ||
Søstrene Jenny ble i 1937 gift med Leopold Bermann, og Elise i 1942 med Julius Bassist i 1942. Begge disse søstrene flyktet med sine ektemenn til Sverige høsten 1942, før arrestasjonene. | Søstrene Jenny ble i 1937 gift med Leopold Bermann, og Elise i 1942 med Julius Bassist i 1942. Begge disse søstrene flyktet med sine ektemenn til Sverige høsten 1942, før arrestasjonene. | ||
=== De første jødetiltakene === | |||
Etter at hun tidlig i 1942 hadde vært på sin lokale politistasjon i [[Schultz' gate (Oslo)|Schultz' gate]] og fått [[J-stempling|semplet en '''J''']] i legitimasjonskortet, var hun fornærmet og følte seg forurettet behandlet, men var ikke redd eller bekymret for hva dette kunne brukes til. | Etter at hun tidlig i 1942 hadde vært på sin lokale politistasjon i [[Schultz' gate (Oslo)|Schultz' gate]] og fått [[J-stempling|semplet en '''J''']] i legitimasjonskortet, var hun fornærmet og følte seg forurettet behandlet, men var ikke redd eller bekymret for hva dette kunne brukes til. | ||