Kathe Rita Lasnik: Forskjell mellom sideversjoner

Alle fire ble den følgende dagen sammen med 525 andre jøder transport med [[D/S «Donau»]] fra Utstikker 1 på [[Den Norske Amerikalinje|Amerikalinjens]] kai til havnebyen Stettin som da var i Tyskland, etter krigen overført til Polen. De ankom Stettin 30. november kl 11:10, et døgn forsinket på grunn av storm.

Transporten med D/S «Donau» under svært dårlige forhold. Skipet var satt under SS' kommando, under ledelse av [[Sipo]]-offiseren, SS-Untersturmführer [[Klaus Grossmann]] og oberleutnant Manig fra den tyske hæren. Kvinner og barn ble plassert i et lasterom forut skipet, mens mennene i et annet akterut. De sanitære forholdene var helt uholdbare, svært lite proviant og vann, og det forekom flere tilfeller av mishandling fra de tyske vaktene side, særlig ved avreise og ankomst.

Fra Stettin ble de fraktet med godsvogner, samme dag kl 14:10 til konsentrasjonsleiren Auschwitz, hvor de kom fram 1. desember kl 21:00 til den såkalte «Judenrampe» (idag et historisk minnested), som var en enkel rampe midt på sletta mellom Auschwitz I og Auschwitz II Birkenau. Her ble Kathe Lasnik sammen med alle de andre, bortsett fra de mennene mellom rundt 15 og 50 år som etter en rask vurdering ble karakterisert som arbeidsføre, sendt rett til gasskamrene i Birkenau og likene ble kremert på bakken utenfor.

Allerede dagen etter drapene låste advokat [[Haakon Adelsten Høst|Haakon Høst]] fra [[Likvidasjonsstyret for inndratte formuer]] seg inn i leiligheten i Hertzbergs gate sammen med de to takstmennene  S. C. Knutsen og Bjarne Russel og tok beslag i leiligheten og eiendelene. Noen av eiendelene, som den nye og moderne komfyren og familiens piano og finere møbler ble solgt til privatpersoner på [[Øst- og vestkant i Oslo|vestkanten i Oslo]], og noe av møblene ble gitt bort til frontkjemperhjemmet på Riis og [[Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg|Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg for frontkjempere]] på [[Voksenkollen]].