Kathe Rita Lasnik: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 34: Linje 34:
Fra Stettin ble de samme dag kl 14:10 fraktet med godsvogner til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. De kom 1. desember kl 21:00 fram til den såkalte «Judenrampe» (idag et historisk minnested), som var en enkel rampe midt på sletta mellom Auschwitz I og Auschwitz II Birkenau. Her ble Kathe Lasnik sammen med alle de andre, bortsett fra de mennene mellom rundt 15 og 50 år som etter en rask vurdering ble karakterisert som arbeidsføre, sendt rett til gasskamrene i Birkenau og likene ble kremert på bakken utenfor.
Fra Stettin ble de samme dag kl 14:10 fraktet med godsvogner til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. De kom 1. desember kl 21:00 fram til den såkalte «Judenrampe» (idag et historisk minnested), som var en enkel rampe midt på sletta mellom Auschwitz I og Auschwitz II Birkenau. Her ble Kathe Lasnik sammen med alle de andre, bortsett fra de mennene mellom rundt 15 og 50 år som etter en rask vurdering ble karakterisert som arbeidsføre, sendt rett til gasskamrene i Birkenau og likene ble kremert på bakken utenfor.


Allerede dagen etter drapene låste advokat [[Haakon Adelsten Høst|Haakon Høst]] fra [[Likvidasjonsstyret for inndratte formuer]] seg inn i leiligheten i Hertzbergs gate sammen med de to takstmennene  S. C. Knutsen og Bjarne Russel og tok beslag i leiligheten og eiendelene. Noen av eiendelene, som den nye og moderne komfyren og familiens piano og finere møbler ble solgt til privatpersoner på [[Øst- og vestkant i Oslo|vestkanten i Oslo]], og noe møbler ble gitt bort til frontkjemperhjemmet Riis og [[Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg|Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg for frontkjempere]] på [[Voksenkollen]].
Allerede dagen etter drapene låste advokat [[Haakon Adelsten Høst|Haakon Høst]] fra [[Likvidasjonsstyret for inndratte formuer]] seg inn i leiligheten i Hertzbergs gate sammen med de to takstmennene  S. C. Knutsen og Bjarne Russel og tok beslag i leiligheten og eiendelene. Noen av eiendelene, som den nye og moderne komfyren og familiens piano og finere møbler ble solgt til privatpersoner på [[Øst- og vestkant i Oslo|vestkanten i Oslo]], og noe møbler ble gitt bort til soldathjemmene Ris og [[Voksenkollen]] ([[Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg|Soldatheim Ragnar Berg]]).


Selve leiligheten var det mange som var interesserte i å overta, men høyere funksjonærer innen NS-styret ble prioritert. Etter en del fram og tilbake, kunne redaktøren for [[Germanske SS Norge]]s avis ''[[Germaneren]]'', [[Egil Holst Torkildsen]] flytte inn i februar 1943.
Selve leiligheten var det mange som var interesserte i å overta, men høyere funksjonærer innen NS-styret ble prioritert. Etter en del fram og tilbake, kunne redaktøren for [[Germanske SS Norge]]s avis ''[[Germaneren]]'', [[Egil Holst Torkildsen]] flytte inn i februar 1943.
Skribenter
95 092

redigeringer