Kathe Rita Lasnik: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kathe-Rita-Lasnik.jpg|Kathe Lasnik. Bildet henger på Fagerborg skole ved siden av bronserelieffet over elever som ble drept under andre verdenskrig.}}
<onlyinclude>{{thumb|Kathe-Rita-Lasnik.jpg|Kathe Lasnik. Bildet henger på Fagerborg skole ved siden av bronserelieffet over elever som ble drept under andre verdenskrig.}}
'''[[Kathe Rita Lasnik]]''' (født [[13. oktober]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz|Auschwitz–Birkenau]]) var en 15 år gammel skoleelev som ble deportert og drept i [[Konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleiren]] Auschwitz som følge av [[deportasjonen av jødene]] under [[andre verdenskrig]].
'''[[Kathe Rita Lasnik]]''' (født [[13. oktober]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz|Auschwitz–Birkenau]]) var en 15 år gammel skoleelev som ble deportert og drept i [[Konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleiren]] Auschwitz som følge av [[deportasjonen av jødene]] under [[andre verdenskrig]].</onlyinclude>


== Familien Lasnik i Kristiania/Oslo ==
== Familien Lasnik i Kristiania/Oslo ==
=== Familien ===
=== Familien ===
Kathe Lasnik var ett av fire barn i familien Lasnik, og var «attpåklatten», født 14 år etter den nest yngste søsteren Elise (f. 1913). I tillegg hadde hun også storesøstrene Jenny (f. 1909) og Anna (1911). Foreldrene, Dora (født Meszansky i 1888) og Elias Lasnik (f. 1887), hadde innvandret til [[Kristiania]] fra [[Vilnius]] i [[Russland|det daværende russiske keiserrike]] sommeren [[1908]] da det var vanskelig å leve som jøder der, med begrensede rettigheter og begrensninger på hvor de kunne bo. Det var også en svært stor fattigdom i den jødiske ghettoen i Vilnius. De reiste da Elias Lasnik ble innkalt til militærtjenste. Særlig Dora hadde mange slektninger i Kristiania, herunder brødre og søstre.
<onlyinclude>
Kathe Lasnik var ett av fire barn i familien Lasnik, og var «attpåklatten», født 14 år etter den nest yngste søsteren Elise (f. 1913). I tillegg hadde hun også storesøstrene Jenny (f. 1909) og Anna (1911). Foreldrene, Dora (født Meszansky i 1888) og Elias Lasnik (f. 1887), hadde innvandret til [[Kristiania]] fra [[Vilnius]] i [[Russland|det daværende russiske keiserrike]] sommeren [[1908]] da det var vanskelig å leve som jøder der, med begrensede rettigheter og begrensninger på hvor de kunne bo. Det var også en svært stor fattigdom i den jødiske ghettoen i Vilnius, og de reiste da Elias Lasnik ble innkalt til militærtjenste. Særlig Dora hadde mange slektninger i Kristiania, herunder brødre og søstre.</onlyinclude>


Elias var blikkenslager og fikk jobb i blikkenslagerverkstedet ''Norsk Metalvarefabrik'' i bakgården til [[Waldemar Thranes gate]] 63, mens Dora begynte hos Moritz Glotts Cigar & Cigaretfrabrik i [[Storgata (Oslo)|Storgaten]] 24. I februar 1909 hadde de skaffet seg inntekter slik at de kunne gifte seg, og vielsen var  4. mars 1909 i [[Den israelitiske menighed|Den Isrealitiske Menighet]] i [[Brugata 5 (Oslo)|Brogaten 5]], som var noe av det siste denne menigheten gjorde før den gikk inn i [[Det mosaiske trossamfund i Oslo|Det mosaiske trossamfund]].
Elias var blikkenslager og fikk jobb i blikkenslagerverkstedet ''Norsk Metalvarefabrik'' i bakgården til [[Waldemar Thranes gate]] 63, mens Dora begynte hos [[Moritz Glotts tobakfabrik|Moritz Glotts Cigar & Cigaretfabrik]] som da lå i [[Storgata (Oslo)|Storgaten]] 24 (noen kilder sier [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 24). I februar 1909 hadde de skaffet seg inntekter slik at de kunne gifte seg, og vielsen var  4. mars 1909 i [[Den israelitiske menighed|Den Isrealitiske Menighet]] i [[Brugata 5 (Oslo)|Brogaten 5]], som var noe av det siste denne menigheten gjorde før den gikk inn i [[Det mosaiske trossamfund i Oslo|Det mosaiske trossamfund]].


Ekteparet bodde en kort periode i [[Grüners gate]] 5, men flyttet samme høst til andre etasje i bakbygningen i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 28.  
Ekteparet bodde en kort periode i [[Grüners gate]] 5, men flyttet samme høst til andre etasje i bakbygningen i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 28.  
{{thumb|Wilses gate 6 i Oslo.jpg|[[Wilses gate (Oslo)|Wilses gate]] 6, hvor familien bodde i forskjellige leiligheter fra august 1912 til april 1936|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2017}}
{{thumb|Wilses gate 6 i Oslo.jpg|[[Wilses gate (Oslo)|Wilses gate]] 6, hvor familien bodde i forskjellige leiligheter fra august 1912 til april 1936|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2017}}
Fra august 1912 [[Wilses gate (Oslo)|Wilses gate]] 6, i en gård eid av [[Abraham Josef Koritzinsky]], hvor Dora skulle passe sine to barn mens hun drev en fruktbutikk der mens de bodde på bakrommet, fram til Elise ble født i 1913, da flyttet de til en leilighet i tredje etasje. Fruktbutikken måtte oppgis med tre små barn, men de tok inn leietakere i det ekstra rommet i leiligheten, lagerarbeider Kristen Solheim fra [[Gloppen]] og kjørekar Mikjel Skaalheim fra [[Kvam herad|Kvam]] i [[Hardanger]].  
Fra august 1912 [[Wilses gate (Oslo)|Wilses gate]] 6, i en gård som på den tiden var eid av [[Abraham Josef Koritzinsky]], hvor Dora skulle passe sine to barn mens hun drev en fruktbutikk der mens de bodde på bakrommet, fram til Elise ble født i 1913, da flyttet de til en leilighet i tredje etasje. Fruktbutikken måtte oppgis med tre små barn, men de tok inn leietakere i det ekstra rommet i leiligheten, lagerarbeider Kristen Solheim fra [[Gloppen]] og kjørekar Mikjel Skaalheim fra [[Kvam herad|Kvam]] i [[Hardanger]].  


Fra 1921 drev Elias eget blikkenslagerverksted i bakgården i [[Karl Johans gate]] 20, fra 1927 i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 12. Etter også ha vært i [[Storgata (Oslo)|Storgaten]] 26, flyttet han i 1933 virksomheten til [[Brugata 6 (Oslo)|Brogaten 6]].
Fra 1921 drev Elias eget blikkenslagerverksted i bakgården i [[Karl Johans gate]] 20, fra 1927 i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 12. Etter også ha vært i [[Storgata (Oslo)|Storgaten]] 26, flyttet han i 1933 virksomheten til [[Brugata 6 (Oslo)|Brogaten 6]].


=== Kathe ===
=== Kathe ===
Familien bodde fortsatt i Wilses gate 6 da Kathe ble født, men hadde en måned i forveien flyttet til en større leilighet i fjerde etasje. Kathe begynte i august 1934 i en ren jenteklasse på [[Møllergata skole]], som ligger rett over gaten for hvor familien bodde. Familien flyttet først til [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 2 i april 1936, og flyttet 15. desember 1938 til en helt nybygget leilighet i første etasje i [[Hertzbergs gate (Oslo)|Hertzbergs gate]] 7 B på Fagerborg, og hun byttet da skole til klasse 5 C på [[Majorstuen skole]] i januar 1939 etter juleferien. Etter at skolen ble rekvirert som kaserne for tyske soldater i april 1940, måtte Majorstuen skole ha sin undervisnings om ettermiddagen i lokalene til [[Uranienborg skole]] i [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 7. Hun tok her folkeskoleeksamen i juni 1941 i klasse 7 C.
Familien bodde fortsatt i Wilses gate 6 da Kathe ble født, men hadde en måned i forveien flyttet til en større leilighet i fjerde etasje. 26. mai 1931 ble familien norske statsborgere, etter å tidligere har hatt status som statsløse. Kathe begynte 18. august 1934 i en ren jenteklasse på [[Møllergata skole]], som ligger rett over gaten for der hvor familien bodde. Familien flyttet 21. april 1936 til [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 2, og flyttet videre 15. desember 1938 til en helt nybygget leilighet i første etasje i [[Hertzbergs gate (Oslo)|Hertzbergs gate]] 7 B på Fagerborg, og hun byttet da skole til klasse 5 C på [[Majorstuen skole]] 4. januar 1939, etter juleferien. Etter at skolen ble rekvirert som kaserne for tyske soldater i april 1940, måtte Majorstuen skole ha sin undervisning om ettermiddagen i lokalene til [[Uranienborg skole]] i [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 7. Hun tok her folkeskoleeksamen 22. juni 1941 i klasse 7 C.


Hun begynte deretter på [[realskole]]n på [[Fagerborg skole]], hvor hun var elev i klasse IID da hun ble arrestert. Imidlertid var også skolebygningen på Fagerborg rekvirert av den tyske militærmakten slik at elevene fikk ettermiddagsundervisning i lokalene til [[Vestheim skole]] i [[Skovveien (Oslo)|Skovveien 9]].
Hun begynte deretter 18. august 1941 på [[realskole]]n på [[Fagerborg skole]], hvor hun var elev i klasse IID da hun ble arrestert. Imidlertid var også skolebygningen på Fagerborg rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske militærmakten]] slik at Kathe og hennes klasse var blant de som fikk ettermiddagsundervisning i lokalene til [[Vestheim skole]] i [[Skovveien (Oslo)|Skovveien 9]], og fra høsten 1942 da hun ble arrestert på [[Foss skole]] i [[Steenstrups gate (Oslo)|Steenstrups gate]] 20 på [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]].


Søstrene Jenny ble i 1937 gift med Leopold Bermann, og Elise i 1942 med Julius Bassist i 1942. Begge disse søstrene flyktet med sine ektemenn til Sverige høsten 1942, før arrestasjonene.
Søstrene Jenny ble 7. november 1937 gift med Leopold Bermann, og Elise 26. oktober 1942 med Julius Bassist, og ble da svensk statsborger. Begge disse søstrene flyktet med sine ektemenn til Sverige høsten 1942, før arrestasjonene.


=== De første jødetiltakene ===
=== De første jødetiltakene ===
Etter at hun tidlig i 1942 hadde vært på sin lokale politistasjon i [[Schultz' gate (Oslo)|Schultz' gate]] og fått [[J-stempling|semplet en '''J''']] i legitimasjonskortet, var hun fornærmet og følte seg forurettet behandlet, men var ikke redd eller bekymret for hva dette kunne brukes til.
Etter at hun tidlig i 1942 hadde vært på sin lokale politistasjon i [[Schultz' gate (Oslo)|Schultz' gate]] og fått [[J-stempling|semplet en '''J''']] i legitimasjonskortet, var hun fornærmet og følte seg forurettet behandlet, men var ikke redd eller bekymret for hva dette kunne brukes til. Samme høst, etter at søstrene hadde kommet seg til Sverige, sa hun imidlertid urolig til sin klassevenninne Dagny Nilsen, som hun hadde følge med til skolen da de hadde lokaler på Foss skole: «Å Dagny, du er heldig som er norsk. Tyskerne hater ikke dere. Tyskerne hater oss jøder.»


''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]'' ble innført våren 1942 for alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge. Etter at Kathe 13. oktober hadde fylt 15, måtte hun også fylle dette ut, i tre eksemplarer. Hennes utfylte skjema, med håndskrift, er datert 16. november 1942, bare ti dager før hun ble arrestert og deportert. I dette skrev hun «Alltid vært i Norge» som svar på spørsmålet «Når kom De til Norge».
Den samme Dagny Nilsen formidlet ekstra kopier av fotografier som elevene hadde tatt. Kathe betrodde sin venninne at det var en gutt hun var spesielt begeistret for og ha henne gi ham en kopi «etterpå». Hun presiserte ikke etter hva, men det kan ha vært en forutanelse om at de ville komme til i hvert fall å bli sendt bort.
 
''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]'' ble innført våren 1942 for alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge. Etter at Kathe 13. oktober hadde fylt 15, måtte hun også fylle dette ut, i tre eksemplarer. Hennes utfylte skjema, med håndskrift, er datert 16. november 1942, bare ti dager før hun ble arrestert og deportert. I dette skrev hun «Alltid vært i Norge» som svar på spørsmålet «Når kom De til Norge?».


== Arrestasjon og deportasjon ==
== Arrestasjon og deportasjon ==
{{thumb|Snublesteiner Lasnik 02.10.2015 16-44-01.JPG|[[Snublesteiner]] utenfor [[Hertzbergs gate (Oslo)|Hertzbergs gate]] 7B  i Oslo, til minne om Elias Lasnik, Dora Lasnik, Anna Lasnik, Kathe Rita Lasnik som bodde her fra 15. desember 1938 til de ble deportert og drept i Auschwitz.|Vidar Iversen |2015}}
{{thumb|Snublesteiner Lasnik 02.10.2015 16-44-01.JPG|[[Snublesteiner]] utenfor [[Hertzbergs gate (Oslo)|Hertzbergs gate]] 7B  i Oslo, til minne om Elias Lasnik, Dora Lasnik, Anna Lasnik, Kathe Rita Lasnik som bodde her fra 15. desember 1938 til de ble deportert og drept i Auschwitz.|Vidar Iversen |2015}}
Kathe var på besøk hos faren på Lovisenberg sykehus da han ble arrestert 25. november 1942 mens han lå på [[Lovisenberg sykehus]] fordi han var dårlig og avmagret av det som var blitt en kronisk lungesykdom. Hun prøvde å holde ham igjen til ingen nytte, også hans lege Otto Jervell protesterte høylytt. Samme natt til 26. november 1942 ble også Kathe arrestert sammen med moren og søsteren Anna arrestert hjemme i Hertzbergs gate.
Kathe var på besøk hos faren på [[Lovisenberg sykehus]] da han ble arrestert 25. november 1942 mens han lå innlagt fordi han var dårlig og avmagret av det som var blitt en kronisk lungesykdom. Hun prøvde å holde ham igjen til ingen nytte, også hans lege Otto Jervell protesterte høylytt. Samme natt til 26. november 1942 ble også Kathe arrestert sammen med moren og søsteren Anna arrestert hjemme i Hertzbergs gate.


Alle fire ble den følgende dagen kl 15:00 sammen med 525 andre jøder transport med [[D/S «Donau»]] fra Utstikker 1 på [[Den Norske Amerikalinje|Amerikalinjens]] kai til havnebyen Stettin som da var i Tyskland, etter krigen overført til Polen. De ankom Stettin 30. november kl 11:10, et døgn forsinket på grunn av storm.
Alle fire ble den følgende dagen kl 15:00 sammen med 525 andre jøder transport med [[D/S «Donau»]] fra Utstikker 1 på [[Den Norske Amerikalinje|Amerikalinjens]] kai til havnebyen Stettin som da var i Tyskland, etter krigen overført til Polen. De ankom Stettin 30. november kl 11:10, et døgn forsinket på grunn av storm.
Linje 66: Linje 69:
[[kategori:Dødsfall i 1942]]
[[kategori:Dødsfall i 1942]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}
{{bm}}{{F2}}
{{F-merkingsforslag}}
Skribenter
94 729

redigeringer

Navigasjonsmeny