Kathe Rita Lasnik: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(lenker og litt red.)
Linje 5: Linje 5:
=== Familien ===
=== Familien ===
<onlyinclude>
<onlyinclude>
Kathe Lasnik var ett av fire barn i familien Lasnik, og var «attpåklatten», født 14 år etter den nest yngste søsteren Elise (f. 1913). I tillegg hadde hun også storesøstrene Jenny (f. 1909) og Anna (1911). Foreldrene, Dora (født Meszansky i 1888) og Elias Lasnik (f. 1887), hadde innvandret til [[Kristiania]] fra [[Vilnius]] i [[Russland|det daværende russiske keiserrike]] sommeren [[1908]] da det var vanskelig å leve som jøder der, med begrensede rettigheter og begrensninger på hvor de kunne bo. Det var også en svært stor fattigdom i den jødiske ghettoen i Vilnius, og de reiste da Elias Lasnik ble innkalt til militærtjenste. Særlig Dora hadde mange slektninger i Kristiania, herunder brødre og søstre.</onlyinclude>
Kathe Lasnik var ett av fire barn i familien Lasnik, og var «attpåklatten», født 14 år etter den nest yngste søsteren [[Elise Bassist (f. 1913)|Elise]] (f. 1913). I tillegg hadde hun også storesøstrene [[Jenny Bermann (f. 1909)|Jenny]] (f. 1909) og [[Anna Lasnik (1911-1942)|Anna]] (1911). Foreldrene, [[Dora Lasnik (1888-1942)|Dora]] (født Meszansky i 1888) og [[Elias Lasnik (1887-1942)|Elias Lasnik]] (f. 1887), hadde innvandret til [[Kristiania]] fra [[Vilnius]] i [[Russland|det daværende russiske keiserrike]] sommeren [[1908]] da det var vanskelig å leve som jøder der, med begrensede rettigheter og begrensninger på hvor de kunne bo. Det var også en svært stor fattigdom i den jødiske ghettoen i Vilnius, og de reiste da Elias Lasnik ble innkalt til militærtjeneste. Særlig Dora hadde mange slektninger i Kristiania, herunder brødre og søstre.</onlyinclude>


Elias var blikkenslager og fikk jobb i blikkenslagerverkstedet ''Norsk Metalvarefabrik'' i bakgården til [[Waldemar Thranes gate]] 63, mens Dora begynte hos [[Moritz Glotts tobakfabrik|Moritz Glotts Cigar & Cigaretfabrik]] som da lå i [[Storgata (Oslo)|Storgaten]] 24 (noen kilder sier [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 24). I februar 1909 hadde de skaffet seg inntekter slik at de kunne gifte seg, og vielsen var  4. mars 1909 i [[Den israelitiske menighed|Den Isrealitiske Menighet]] i [[Brugata 5 (Oslo)|Brogaten 5]], som var noe av det siste denne menigheten gjorde før den gikk inn i [[Det mosaiske trossamfund i Oslo|Det mosaiske trossamfund]].
Elias var blikkenslager og fikk jobb i blikkenslagerverkstedet ''Norsk Metalvarefabrik'' i bakgården til [[Waldemar Thranes gate]] 63, mens Dora begynte hos [[Moritz Glotts tobakfabrik|Moritz Glotts Cigar & Cigaretfabrik]] som da lå i [[Storgata (Oslo)|Storgaten]] 24 (noen kilder sier [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 24). I februar 1909 hadde de skaffet seg inntekter slik at de kunne gifte seg, og vielsen var  4. mars 1909 i [[Den israelitiske menighed|Den Isrealitiske Menighet]] i [[Brugata 5 (Oslo)|Brogaten 5]], som var noe av det siste denne menigheten gjorde før den gikk inn i [[Det mosaiske trossamfund i Oslo|Det mosaiske trossamfund]].
Linje 20: Linje 20:
Hun begynte deretter 18. august 1941 på [[realskole]]n på [[Fagerborg skole]], hvor hun var elev i klasse IID da hun ble arrestert. Imidlertid var også skolebygningen på Fagerborg rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske militærmakten]] slik at Kathe og hennes klasse var blant de som fikk ettermiddagsundervisning i lokalene til [[Vestheim skole]] i [[Skovveien (Oslo)|Skovveien 9]], og fra høsten 1942 da hun ble arrestert på [[Foss skole]] i [[Steenstrups gate (Oslo)|Steenstrups gate]] 20 på [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]].
Hun begynte deretter 18. august 1941 på [[realskole]]n på [[Fagerborg skole]], hvor hun var elev i klasse IID da hun ble arrestert. Imidlertid var også skolebygningen på Fagerborg rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske militærmakten]] slik at Kathe og hennes klasse var blant de som fikk ettermiddagsundervisning i lokalene til [[Vestheim skole]] i [[Skovveien (Oslo)|Skovveien 9]], og fra høsten 1942 da hun ble arrestert på [[Foss skole]] i [[Steenstrups gate (Oslo)|Steenstrups gate]] 20 på [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]].


Søstrene Jenny ble 7. november 1937 gift med Leopold Bermann, og Elise 26. oktober 1942 med Julius Bassist, og ble da svensk statsborger. Begge disse søstrene flyktet med sine ektemenn til Sverige høsten 1942, før arrestasjonene.
To av Kathes søstre, Jenny og Elise, flyktet til Sverige i oktober-november 1942 og unnslapp dermed arrestasjonene. Jenny hadde giftet seg med Leopold Bermann 7. november 1937 og fått sønnen [[Ivar Bermann|Ivar]] året etter. Elise giftet seg med svenske Julius Bassist 26. oktober 1942 og ble da svensk statsborger. Begge søstrene overlevde krigen.  


=== De første jødetiltakene ===
=== De første jødetiltakene ===
Etter at hun tidlig i 1942 hadde vært på sin lokale politistasjon i [[Schultz' gate (Oslo)|Schultz' gate]] og fått [[J-stempling|semplet en '''J''']] i legitimasjonskortet, var hun fornærmet og følte seg forurettet behandlet, men var ikke redd eller bekymret for hva dette kunne brukes til. Samme høst, etter at søstrene hadde kommet seg til Sverige, sa hun imidlertid urolig til sin klassevenninne Dagny Nilsen, som hun hadde følge med til skolen da de hadde lokaler på Foss skole: «Å Dagny, du er heldig som er norsk. Tyskerne hater ikke dere. Tyskerne hater oss jøder.»
Etter at hun tidlig i 1942 hadde vært på sin lokale politistasjon i [[Schultz' gate (Oslo)|Schultz' gate]] og fått [[J-stempling|stemplet en '''J''']] i legitimasjonskortet, var hun fornærmet og følte seg forurettet behandlet, men var ikke redd eller bekymret for hva dette kunne brukes til. Samme høst, etter at søstrene hadde kommet seg til Sverige, sa hun imidlertid urolig til sin klassevenninne Dagny Nilsen, som hun hadde følge med til skolen da de hadde lokaler på Foss skole: «Å Dagny, du er heldig som er norsk. Tyskerne hater ikke dere. Tyskerne hater oss jøder.»


Den samme Dagny Nilsen formidlet ekstra kopier av fotografier som elevene hadde tatt. Kathe betrodde sin venninne at det var en gutt hun var spesielt begeistret for og ha henne gi ham en kopi «etterpå». Hun presiserte ikke etter hva, men det kan ha vært en forutanelse om at de ville komme til i hvert fall å bli sendt bort.
Den samme Dagny Nilsen formidlet ekstra kopier av fotografier som elevene hadde tatt. Kathe betrodde sin venninne at det var en gutt hun var spesielt begeistret for og ha henne gi ham en kopi «etterpå». Hun presiserte ikke etter hva, men det kan ha vært en forutanelse om at de ville komme til i hvert fall å bli sendt bort.
Linje 58: Linje 58:
* [https://www.snublestein.no/Kathe-Rita-Lasnik/p=315/ Kathe Rita Lasnik] på snublestein.no
* [https://www.snublestein.no/Kathe-Rita-Lasnik/p=315/ Kathe Rita Lasnik] på snublestein.no
* Espen Søbye: ''Kathe, alltid vært i Norge'', Oslo: [[Forlaget Oktober]], utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9
* Espen Søbye: ''Kathe, alltid vært i Norge'', Oslo: [[Forlaget Oktober]], utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9


{{Snublesteiner}}
{{Snublesteiner}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kathe_Rita_Lasnik»