Skribenter
95 496
redigeringer
→Etter 1843
| Linje 58: | Linje 58: | ||
===Etter 1843=== | ===Etter 1843=== | ||
{{thumb|Gottfried Ignatius Montz portrett.jpg|Den første katolske sogneprest i Norge siden reformasjonen, [[Gottfried Ignatius Montz]], her med dokumentet som ga tillatelse til å opprette menigheten.|Ukjent, fra ''Den katolske kirke i Norge'', Aschehoug, Oslo|1993}} | |||
{{Utdypende artikkel|Jesuittparagrafen}} | {{Utdypende artikkel|Jesuittparagrafen}} | ||
I [[Norges grunnlov]] fra [[1814]] ble det i §2 slått fast at «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De indvaanere, der bekjenner seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra adgang til Riget.» I [[1842]] ble bestemmelsen utfordret da den [[Frankrike|franske]] [[generalkonsul]] i [[Oslo|Christiania]] ønsket å [[dåp|døpe]] sin datter katolsk. Kong [[Karl III Johan]] ga tillatelse til dette, og presten [[Gottfried Ignatius Montz]] reiste til Christiania for å døpe barnet og samtidig feire [[messe (katolsk)|messe]] i generalkonsulens hjem. Omkring 60 katolikker, alle utenlandske borgere, var tilstede. De søkte kongen om tillatelse til å etablere en menighet i byen, og kongen rådførte seg med [[Kirkedepartementet]] og det [[Det teologiske fakultet (UiO)|teologiske fakultet]]. Fra begge steder kom det positivt svar, men det ble også foreslått en rekke restriksjoner. | I [[Norges grunnlov]] fra [[1814]] ble det i §2 slått fast at «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De indvaanere, der bekjenner seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra adgang til Riget.» I [[1842]] ble bestemmelsen utfordret da den [[Frankrike|franske]] [[generalkonsul]] i [[Oslo|Christiania]] ønsket å [[dåp|døpe]] sin datter katolsk. Kong [[Karl III Johan]] ga tillatelse til dette, og presten [[Gottfried Ignatius Montz]] reiste til Christiania for å døpe barnet og samtidig feire [[messe (katolsk)|messe]] i generalkonsulens hjem. Omkring 60 katolikker, alle utenlandske borgere, var tilstede. De søkte kongen om tillatelse til å etablere en menighet i byen, og kongen rådførte seg med [[Kirkedepartementet]] og det [[Det teologiske fakultet (UiO)|teologiske fakultet]]. Fra begge steder kom det positivt svar, men det ble også foreslått en rekke restriksjoner. | ||
[[6. mars]] [[1843]] ble det ved kongelig resolusjon gitt tillatelse til å opprette en katolsk menighet i Christiania. Den første menighetsmessen ble feiret i det provisoriske [[Olavskapellet (Oslo)|St. Olavs kapell]] på første påskedag, den [[16. april]] 1843. I den første fasen var det kun i hovedstaden det var tillatt å feire messen, og det var ikke tillatt å drive utadrettet virksomhet med tanke på å få nordmenn til å konvertere. | [[6. mars]] [[1843]] ble det ved kongelig resolusjon gitt tillatelse til å opprette en katolsk menighet i Christiania. Montz ble i april 1843 ble første katolske sokneprest i Norge siden reformasjonen og var sokneprest i [[St. Olav domkirke menighet (Oslo)|St. Olaf menighet]] fram til 1848, da han vendte tilbake til Tyskland. Den første menighetsmessen ble feiret i det provisoriske [[Olavskapellet (Oslo)|St. Olavs kapell]] på første påskedag, den [[16. april]] 1843. I den første fasen var det kun i hovedstaden det var tillatt å feire messen, og det var ikke tillatt å drive utadrettet virksomhet med tanke på å få nordmenn til å konvertere. | ||
I [[1845]] vedtok [[Stortinget]] [[dissenterloven]], som ga religionsfrihet for kristne utenfor [[Den norske kirke|statskirken]] (men ikke for andre religioner). | I [[1845]] vedtok [[Stortinget]] [[dissenterloven]], som ga religionsfrihet for kristne utenfor [[Den norske kirke|statskirken]] (men ikke for andre religioner). | ||