Skribenter
95 752
redigeringer
→Katolsk liv etter reformasjonen
| Linje 56: | Linje 56: | ||
Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en [[Jesuittordenen|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. Dette vakte forargrelse i lutherske kirkelige miljøer og [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]], forlangte at [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. Etter krigen var myndighetene fortsatt så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til disse på ulike steder i landet. | Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en [[Jesuittordenen|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. Dette vakte forargrelse i lutherske kirkelige miljøer og [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]], forlangte at [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. Etter krigen var myndighetene fortsatt så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til disse på ulike steder i landet. | ||
Religionsfrien i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet. | |||
Man kan finne spor av katolsk trosliv i Norge helt fram til oppmykningen med [[dissenterloven]] i [[1843]], men det forekom ikke lenger noe organisert motstandsarbeid. | Man kan finne spor av katolsk trosliv i Norge helt fram til oppmykningen med [[dissenterloven]] i [[1843]], men det forekom ikke lenger noe organisert motstandsarbeid. | ||