Skribenter
95 749
redigeringer
→Katolsk liv etter reformasjonen
| Linje 46: | Linje 46: | ||
=== Katolsk liv etter reformasjonen === | === Katolsk liv etter reformasjonen === | ||
{{Utdypende artikkel|Motreformasjonen}} | |||
{{thumb|Christoffer Hjort No-nb digibok 2012101007000 0140 1.jpg|Bilde av maleri av [[Christoffer Hjort (1561–1616)|Christoffer Hjort]] (1561-1616) i [[Hoff kirke]] på [[Toten]].|Fra ''Akers historie''|utg. 1918}} | {{thumb|Christoffer Hjort No-nb digibok 2012101007000 0140 1.jpg|Bilde av maleri av [[Christoffer Hjort (1561–1616)|Christoffer Hjort]] (1561-1616) i [[Hoff kirke]] på [[Toten]].|Fra ''Akers historie''|utg. 1918}} | ||
Med reformasjonen kom et forbud med etablering av nye munke- og nonneordener i Norge og mot innreise for katolske prester og ordensfolk. De gamle ordnene ble oppløst over noe tid, og forsvant i løpet av noen årtier. En orden som skapte spesielt stor frykt blant protestanter var [[jesuittordenen|jesuittene]] som hadde et motreformatorisk formål. Som i andre land kom det i Norge en motreformasjon, men denne fikk en annen karakter enn mange andre steder. Forandringen i Norge var så brå og uventet at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble det dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble hardt straffet, som pisket og brent. | Med reformasjonen kom et forbud med etablering av nye munke- og nonneordener i Norge og mot innreise for katolske prester og ordensfolk. De gamle ordnene ble oppløst over noe tid, og forsvant i løpet av noen årtier. En orden som skapte spesielt stor frykt blant protestanter var [[jesuittordenen|jesuittene]] som hadde et motreformatorisk formål. Som i andre land kom det i Norge en motreformasjon, men denne fikk en annen karakter enn mange andre steder. Forandringen i Norge var så brå og uventet at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble det dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble hardt straffet, som pisket og brent. | ||