Skribenter
95 523
redigeringer
(Oppdatert medlemtall etter ny statistikk fra SSB) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Oslo StOlavDomkirke01.JPG|thumb|right|St. Olav domkirke, første katolske kirke i Norge etter reformasjonen]] | [[Bilde:Oslo StOlavDomkirke01.JPG|thumb|right|St. Olav domkirke, første katolske kirke i Norge etter reformasjonen]] | ||
<onlyinclude>'''Den katolske kirke i Norge''' ble etablert i det 10. århundre, og var underlagt [[Den hellige stol|Roma]]. De første kristne i Norge var antagelig fra De britiske øyer. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. [[Den katolske kirke]] var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i [[Oslo]]. Det er pr 1. januar | <onlyinclude>'''Den katolske kirke i Norge''' ble etablert i det 10. århundre, og var underlagt [[Den hellige stol|Roma]]. De første kristne i Norge var antagelig fra De britiske øyer. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. [[Den katolske kirke]] var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i [[Oslo]]. Det er pr 1. januar 2017 rundt 167 000 katolikker i Norge, som utgjør rundt 3,1 % av befolkningen.</onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Linje 8: | Linje 8: | ||
===Etter 1843=== | ===Etter 1843=== | ||
{{Utdypende artikkel|Jesuittparagrafen}} | |||
I [[Norges grunnlov]] fra [[1814]] ble det i §2 slått fast at «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De indvaanere, der bekjenner seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra adgang til Riget.» I [[1842]] ble bestemmelsen utfordret da den [[Frankrike|franske]] [[generalkonsul]] i [[Oslo|Christiania]] ønsket å [[dåp|døpe]] sin datter katolsk. Kong [[Karl III Johan]] ga tillatelse til dette, og presten [[Gottfried Ignatius Montz]] reiste til Christiania for å døpe barnet og samtidig feire [[messe (katolsk)|messe]] i generalkonsulens hjem. Omkring 60 katolikker, alle utenlandske borgere, var tilstede. De søkte kongen om tillatelse til å etablere en menighet i byen, og kongen rådførte seg med [[Kirkedepartementet]] og det [[Det teologiske fakultet (UiO)|teologiske fakultet]]. Fra begge steder kom det positivt svar, men det ble også foreslått en rekke restriksjoner. | I [[Norges grunnlov]] fra [[1814]] ble det i §2 slått fast at «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De indvaanere, der bekjenner seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra adgang til Riget.» I [[1842]] ble bestemmelsen utfordret da den [[Frankrike|franske]] [[generalkonsul]] i [[Oslo|Christiania]] ønsket å [[dåp|døpe]] sin datter katolsk. Kong [[Karl III Johan]] ga tillatelse til dette, og presten [[Gottfried Ignatius Montz]] reiste til Christiania for å døpe barnet og samtidig feire [[messe (katolsk)|messe]] i generalkonsulens hjem. Omkring 60 katolikker, alle utenlandske borgere, var tilstede. De søkte kongen om tillatelse til å etablere en menighet i byen, og kongen rådførte seg med [[Kirkedepartementet]] og det [[Det teologiske fakultet (UiO)|teologiske fakultet]]. Fra begge steder kom det positivt svar, men det ble også foreslått en rekke restriksjoner. | ||