Kauffeldtgården: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|langegarden.jpg|Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården.|[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|langegarden.jpg|Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården.|[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude>
{{thumb|Langes hus, Kauffeldtgården, Oppland - Riksantikvaren-T136 01 0090.jpg|Gården i 1965, da Aba bilutleie holdt til der.|[[Halvor Vreim]]|1965}}
{{thumb|Langes hus, Kauffeldtgården, Oppland - Riksantikvaren-T136 01 0090.jpg|Gården i 1965, da Aba bilutleie holdt til der.|[[Halvor Vreim]]|1965}}
<onlyinclude>'''[[Kauffeldtgården]]''' er en bygård i [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] sentrum, på [[Kauffeldts plass]] 2. Bygningen er bygget i [[empire]], og den ble fredet i 1985. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Kauffeldtgården]]''' er en bygård i [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] sentrum, på [[Kauffeldts plass]] 2. Bygningen ble oppført rundt 1820, i [[empirestil]], sannsynligvis som garverbolig. Den ble [[Fredning|fredet]] i 1985. </onlyinclude>


== Kauffeldtgården og glassverkstida ==
== Kauffeldtgården og glassverkstida ==
<onlyinclude>Det er mye uklart rundt tilblivelsen av bygningen som siden 1960-tallet har blitt kalt Kauffeldtgården. Det er imidlertid sikkert at byggherren var glassverkseier [[Caspar Kauffeldt]] (1773-1843). Det har lenge blitt sagt at bygningen var administrasjonsbygget for verket, men dette kan ikke være riktig. [[Gjøvigs Glasværk]] eksisterte fra 1807-1843, med noen års forberedelse i forkant og noen års avbrekk i årene 1818-1823. Det første Kauffeldt gjorde av rent bygningsmessig art, var å få reparert den laftede saga på plassen Nedre Kvernvollen. Sag, mølle og husmannsplassens bygninger ble Kauffeldts eiendom, området derimot forpaktet han og hans etterkommere for all fremtid (forpaktningskontrakt 22. september 1804). Nedre Kvernvollen lå på nordsida av [[Hunnselva]]s utløp, nedenfor dagens [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgate]].</onlyinclude>
<onlyinclude>Det er mye uklart rundt tilblivelsen av bygningen som siden 1960-tallet har blitt kalt Kauffeldtgården. Det er imidlertid sikkert at byggherren var glassverkseier [[Caspar Kauffeldt]] (1773-1843). Det har lenge blitt sagt at bygningen var administrasjonsbygget for verket, men dette kan ikke være riktig. [[Gjøvik Glassverk|Gjøvigs Glasværk]] eksisterte fra 1807-1843, med noen års forberedelse i forkant og noen års avbrekk i årene 1818-1823. Det første Kauffeldt gjorde av rent bygningsmessig art, var å få reparert den laftede saga på plassen Nedre Kvernvollen. Sag, mølle og husmannsplassens bygninger ble Kauffeldts eiendom, området derimot forpaktet han og hans etterkommere for all fremtid (forpaktningskontrakt 22. september 1804). Nedre Kvernvollen lå på nordsida av [[Hunnselva]]s utløp, nedenfor dagens [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgate]].</onlyinclude>


Deretter oppførte han ny smie i den vestre del av forpaktningsområdet. Den stod ferdig i 1805. Smia var også oppført i [[utmurt bindingsverk]]. Smia i glassverksgata fortsatte også etter at verket var nedlagt. I 1921 ble den overtatt av Alf  Kristiansen. Bygningen ble revet i slutten av 1950-årene.
Deretter oppførte han ny smie i den vestre del av forpaktningsområdet. Den stod ferdig i 1805. Smia var også oppført i [[utmurt bindingsverk]]. Smia i glassverksgata fortsatte også etter at verket var nedlagt. I 1921 ble den overtatt av Alf  Kristiansen. Bygningen ble revet i slutten av 1950-årene.
Linje 29: Linje 29:


== Landhandler Olsen ==
== Landhandler Olsen ==
{{thumb høyre|Annonse Oplandets Budstikke 1856.jpg|Edvard Olsen averterte i 1856 med ''Confecteurer'' (annonse fra [[Oplandets Budstikke]]).}}Da landhandler Edvard Olsen (1819-1867) fra Borregård kjøpte gården i 1854 av [[Wexel Hansen Kauffeldt]] (Caspar Kauffeldts sønn), var det i alle fall ingen stasbygning. Olsen fikk handelsbevilling august 1854 og kom på befaring av området for å se seg om etter en egnet bygning. De ledige «Baraque-Bygningene» mente han, var ikke i en slik forfatning at en mann med familie kunne bo der. Det manglet også uthus her. Han ville helst leie bort hele handelsretten, men dette reagerte Kauffeldt på. De kom imidlertid til enighet, og kjøpekontrakten ble undertegnet 15. 11. 1854. Kjøpesummen var 500 spesidaler. Det er også å bemerke at branntakstforretningen som ble avholdt i desember samme år, verdsatte huset til bare 400 spesidaler, mens garveriet i branntakstforretningen 5 år tidligere faktisk var verdsatt til 100 spesidaler mer.  
{{Thumb|Annonse Oplandets Budstikke 1856.jpg|Edvard Olsen averterte i 1856 med ''Confecteurer'' (annonse fra [[Oplandets Budstikke]]).}}Da landhandler Edvard Olsen (1819-1867) fra Borregård kjøpte gården i 1854 av [[Wexel Hansen Kauffeldt]] (Caspar Kauffeldts sønn), var det i alle fall ingen stasbygning. Olsen fikk handelsbevilling august 1854 og kom på befaring av området for å se seg om etter en egnet bygning. De ledige «Baraque-Bygningene» mente han, var ikke i en slik forfatning at en mann med familie kunne bo der. Det manglet også uthus her. Han ville helst leie bort hele handelsretten, men dette reagerte Kauffeldt på. De kom imidlertid til enighet, og kjøpekontrakten ble undertegnet 15. 11. 1854. Kjøpesummen var 500 spesidaler. Det er også å bemerke at branntakstforretningen som ble avholdt i desember samme år, verdsatte huset til bare 400 spesidaler, mens garveriet i branntakstforretningen 5 år tidligere faktisk var verdsatt til 100 spesidaler mer.  


Landhandler Olsen gjorde umiddelbart mye for å gjøre bygningen beboelig. I branntakstforretningen av 3. oktober 1855 er bygningen  
Landhandler Olsen gjorde umiddelbart mye for å gjøre bygningen beboelig. I branntakstforretningen av 3. oktober 1855 er bygningen  
Linje 35: Linje 35:
{{sitat|nu sat i god og meget solid Stand… Huset er paa begge Langsider forsynet med Gesims af Bord med Blikvandrender. Der er foruden Kjelderetagen kun 1 Etage i Høyden med Loft over. Ovennevnte Etage er afdelt i 7 Værelse foruden Gangen. Af disse 7 Værelser er det en ikke endnu fuldstendig indredet, men de øvrige 6 er indvendig betrukne med Bord og Strie betrukne med Papir, og Gulve, Døre, Vinduer og Himling samt Trappe malede. I Etagen er 12 enkelte og 2 dobbelte Døre, 16 Fag Vinduer og en Trappe til Loftet som er afdelt i 5 indredede, med Strie eller Lerred samt papir betrukne Værelser, ligesom et 6te Værelse ikke endnu er indredet. I Loftet er 5 Døre og 6 Fag Vinduer. Foran Hoveddøren er paaført en Trappe og en Gelender af Træ, alt fuldstendig malet. Til Bygningens Beskrivelse tillægges at Værelsene i Hovedetagen er indvendig bordklædt, betrukket med Strie og derefter med Papir som ovenfor anført.. Bygningen er som i den eldre Forretning anført opført vestlig paa Værket i Gjøvig og staar 3 Al. længre  i Sydvestenden Verkseier Kauffeldt tilhørende og den 11. juni 1849 assurerede Garveribygning, derunder taxeret for 500 Spd.}}
{{sitat|nu sat i god og meget solid Stand… Huset er paa begge Langsider forsynet med Gesims af Bord med Blikvandrender. Der er foruden Kjelderetagen kun 1 Etage i Høyden med Loft over. Ovennevnte Etage er afdelt i 7 Værelse foruden Gangen. Af disse 7 Værelser er det en ikke endnu fuldstendig indredet, men de øvrige 6 er indvendig betrukne med Bord og Strie betrukne med Papir, og Gulve, Døre, Vinduer og Himling samt Trappe malede. I Etagen er 12 enkelte og 2 dobbelte Døre, 16 Fag Vinduer og en Trappe til Loftet som er afdelt i 5 indredede, med Strie eller Lerred samt papir betrukne Værelser, ligesom et 6te Værelse ikke endnu er indredet. I Loftet er 5 Døre og 6 Fag Vinduer. Foran Hoveddøren er paaført en Trappe og en Gelender af Træ, alt fuldstendig malet. Til Bygningens Beskrivelse tillægges at Værelsene i Hovedetagen er indvendig bordklædt, betrukket med Strie og derefter med Papir som ovenfor anført.. Bygningen er som i den eldre Forretning anført opført vestlig paa Værket i Gjøvig og staar 3 Al. længre  i Sydvestenden Verkseier Kauffeldt tilhørende og den 11. juni 1849 assurerede Garveribygning, derunder taxeret for 500 Spd.}}
   
   
{{thumb høyre|Apothekerpladsen Gjøvik.jpg|Postkort fra Apothekerpladsen (1909?). Kauffeldtgården til venstre.}}Hele huset er nå taksert til 1410 spesidaler, med andre ord en betydelig verdiøkning. Det er dermed hevet over enhver tvil at det er landhandler Olsens fortjeneste at Kauffeldtgården fikk bestå, mens alle andre hus fra glassverkstiden (med unntak av «Haugen» og Gjøvik gård) ble revet i tiden frem til 1880-årene. Landhandleren hadde også bygget «hesteskur» og pakkbod i 1855. I 1856 kjøpte han dessuten «Garveribygningen» og i 1859 den «saakalte Smedbygning med iværende Indretning». Dermed hadde landhandleren overtatt hele kvartalet 62, altså området mellom Storgata, Glassverksgata og Hunnsvegen. Garveridriften ble ved overtagelsen av bygningen lagt ned i 1856. Den tidligere garver Caspar August Hennigs sønn, Fredrik Søren Hennig, startet da eget garveri i kvartal 47 (Øvre Torvgate). En ny takstforretning av 11. des. 1858 forteller oss hva landhandleren brukte det gamle garveriet til:
{{Thumb|Apothekerpladsen Gjøvik.jpg|Postkort fra Apothekerpladsen (1909?). Kauffeldtgården til venstre.}}Hele huset er nå taksert til 1410 spesidaler, med andre ord en betydelig verdiøkning. Det er dermed hevet over enhver tvil at det er landhandler Olsens fortjeneste at Kauffeldtgården fikk bestå, mens alle andre hus fra glassverkstiden (med unntak av «Haugen» og Gjøvik gård) ble revet i tiden frem til 1880-årene. Landhandleren hadde også bygget «hesteskur» og pakkbod i 1855. I 1856 kjøpte han dessuten «Garveribygningen» og i 1859 den «saakalte Smedbygning med iværende Indretning». Dermed hadde landhandleren overtatt hele kvartalet 62, altså området mellom Storgata, Glassverksgata og Hunnsvegen. Garveridriften ble ved overtagelsen av bygningen lagt ned i 1856. Den tidligere garver Caspar August Hennigs sønn, Fredrik Søren Hennig, startet da eget garveri i kvartal 47 (Øvre Torvgate). En ny takstforretning av 11. des. 1858 forteller oss hva landhandleren brukte det gamle garveriet til:


{{sitat|Nr. 4 den forannevnte Bygning, der paa Omtaxationsforretning af 9. April 1856 findes beskriven under Nr. 4 ved Forretning paa Gjøvigs nedlagte Glasveærk og den gang tilhørte Fuldmægtig Kauffeldt, men nu kjøbt af Landhandler Olsen. – Bygningen har samme Længde, Bredde og Høide som forhen  34 ½, 11 ¼ og 4 Alen, ligger 2 Alen fra Hovedbygningen Nr. 1 og støder umiddelbar til Hesteskuret Nr. 2 - I Bygningen der nu er indrettet til Bagerie samt til Bondestue for Logerende, findes 9 Værelser, 16 Døre og 15 Vinduer, af Dørene er 2 dobbelte og 14 enkelte, - som tidligere anført er Bygningen af Grundmuur og tegltækt med Kjelder under dens halve Deel; der findes 2 Skorsten og 2 Lodpiber, der fandtes i god Stand. Desforuden en indmurt Bryggepande og 6 Kakkelovne. Loft over hele.}}
{{sitat|Nr. 4 den forannevnte Bygning, der paa Omtaxationsforretning af 9. April 1856 findes beskriven under Nr. 4 ved Forretning paa Gjøvigs nedlagte Glasveærk og den gang tilhørte Fuldmægtig Kauffeldt, men nu kjøbt af Landhandler Olsen. – Bygningen har samme Længde, Bredde og Høide som forhen  34 ½, 11 ¼ og 4 Alen, ligger 2 Alen fra Hovedbygningen Nr. 1 og støder umiddelbar til Hesteskuret Nr. 2 - I Bygningen der nu er indrettet til Bagerie samt til Bondestue for Logerende, findes 9 Værelser, 16 Døre og 15 Vinduer, af Dørene er 2 dobbelte og 14 enkelte, - som tidligere anført er Bygningen af Grundmuur og tegltækt med Kjelder under dens halve Deel; der findes 2 Skorsten og 2 Lodpiber, der fandtes i god Stand. Desforuden en indmurt Bryggepande og 6 Kakkelovne. Loft over hele.}}
Linje 48: Linje 48:


== Familien Lange ==
== Familien Lange ==
{{thumb høyre|Fredrik Olsen Lange.jpg|Fredrik Olsen Lange (1855-1914).|[[Hilda Julin]]|ca. 1890}}[[Fredrik Olsen Lange]] (1855-1914) hadde overtatt Kristians Amtstidende i 1877. Han utviklet avisen til en lønnsom forretning, nå under navnet [[Gjøviks Blad]]. Noen skribent, sies det om han, var han ikke, men en våken og gløgg avisutgiver.
{{Thumb|Fredrik Olsen Lange.jpg|Fredrik Olsen Lange (1855-1914).|[[Hilda Julin]]|ca. 1890}}[[Fredrik Olsen Lange]] (1855-1914) hadde overtatt Kristians Amtstidende i 1877. Han utviklet avisen til en lønnsom forretning, nå under navnet [[Gjøviks Blad]]. Noen skribent, sies det om han, var han ikke, men en våken og gløgg avisutgiver.


Lange var opprinnelig fra [[Kongsberg]], men kom til Gjøvik i 1876. Han var opprinnelig boktrykker. Gjøviks Blad var en Venstre-avis, i likhet med den etter hvert konkurrerende [[Samhold (avis)|Samhold]]. I 1885 flyttet han hjem og trykkeri til Kauffeldtgården.  
Lange var opprinnelig fra [[Kongsberg]], men kom til Gjøvik i 1876. Han var opprinnelig boktrykker. Gjøviks Blad var en Venstre-avis, i likhet med den etter hvert konkurrerende [[Samhold (avis)|Samhold]]. I 1885 flyttet han hjem og trykkeri til Kauffeldtgården.  
Linje 67: Linje 67:


== Kauffeldtgården og Gjøvik kommune ==
== Kauffeldtgården og Gjøvik kommune ==
{{thumb høyre|Kauffeldtgården 2007.jpg|Gården i 2007, da Hilde Svae akkurat hadde åpna kafé her. Foto: Mahlum.}}I Lange-familiens tid ble huset kalt Langegården. Gjøvik kommune kjøpte gården 1965 og endra navnet til Kauffeldtgården for å knytte den nærmere til sin byggherre Caspar Kauffeldt. Året etter ble den fredet.  
{{Thumb|Kauffeldtgården 2007.jpg|Gården i 2007, da Hilde Svae akkurat hadde åpna kafé her. Foto: Mahlum.}}I Lange-familiens tid ble huset kalt Langegården. Gjøvik kommune kjøpte gården 1965 og endra navnet til Kauffeldtgården for å knytte den nærmere til sin byggherre Caspar Kauffeldt. Året etter ble den fredet.  
   
   
Etter at kommunen tok over gården, var det mange ulike virksomheter som holdt til her. Gjøvik tiltaksråd og turistkontor holdt hus i Kauffeldtgården, videre Gjøvik næringsråd samt en kunsthandel og et galleri. [[Gjøvik historiske samlinger]] flyttet inn i 2001, og her var fram til 2006 museets administrasjon samt en del av fotosamlingen. Etterpå har Hilde Svae drevet kafé og galleri i Kauffeldtgården.  
Etter at kommunen tok over gården, var det mange ulike virksomheter som holdt til her. Gjøvik tiltaksråd og turistkontor holdt hus i Kauffeldtgården, videre Gjøvik næringsråd samt en kunsthandel og et galleri. [[Gjøvik historiske samlinger]] flyttet inn i 2001, og her var fram til 2006 museets administrasjon samt en del av fotosamlingen. Etterpå har Hilde Svae drevet kafé og galleri i Kauffeldtgården.  
Linje 84: Linje 84:
*Solbrækken, Karin: «Bindingsverk en bygningstradisjon også i Gjøvik?» ''Årbok for Gjøvik'' nr. 11, s. 57 og 58. 1995
*Solbrækken, Karin: «Bindingsverk en bygningstradisjon også i Gjøvik?» ''Årbok for Gjøvik'' nr. 11, s. 57 og 58. 1995
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/gjovik_gaard.pdf Norland, Lissie: Nedre Gjøvik Gård i glassverkstida 1804-1860. Hovedfagsoppgave i etnologi. 1998]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/gjovik_gaard.pdf Norland, Lissie: Nedre Gjøvik Gård i glassverkstida 1804-1860. Hovedfagsoppgave i etnologi. 1998]
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre, ingens trell. Bind 2'', 1999. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010082508084}}, s. 203-206 og 216-223.
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre, ingens trell. Bind 2'', 1999. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010082508084}}, s. 203-206 og 216-223.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==


*{{folketelling|gf01053261000060|Kauffeldts plass 2 og Glassverksgt. 1 OG 3|1885|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling|gf01036423000830|Glasværksgate 3|1910|Gjøvik kjøpstad}}
* {{kulturminne|86316}}
* {{kulturminne|86316}}


[[Kategori:overnattingssteder]]
[[Kategori:Overnattingssteder]]
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
Linje 97: Linje 99:
{{artikkelkoord|60.79531|N|10.69202|Ø}}
{{artikkelkoord|60.79531|N|10.69202|Ø}}
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}