276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|KOSMORAMA 1912.jpg|Annonse fra [[Kosmorama (Oslo)|Kosmorama]] i Stortingsgaten 4, Kristiania - fra 31. januar 1912. Vi ser at det ble vist mange filmer, blant annet fra [[Harstadutstillingen 1911]]. Noe var fra aktuelle begivenheter og andre mer perifere. |[[Aftenposten]]}} | {{thumb|KOSMORAMA 1912.jpg|Annonse fra [[Kosmorama (Oslo)|Kosmorama]] i Stortingsgaten 4, Kristiania - fra 31. januar 1912. Vi ser at det ble vist mange filmer, blant annet fra [[Harstadutstillingen 1911]]. Noe var fra aktuelle begivenheter og andre mer perifere. |[[Aftenposten]]}} | ||
'''[[Kino|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i | '''[[Kino|Kinohistoria]]''' i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i [[Kristiania]] i 1896, og har gjennomgått flere store omveltninger, både i forbindelse med innføringa av kinoloven og en statlig filmsensur i 1913 og senere ved etableringa av fjernsynet, og digitaliseringa av kinoen omkring år [[2000]]. | ||
==De første forestillingene== | ==De første forestillingene== | ||
I 1896 foregikk både den første private, og den første offentlige filmframvisningen i Norge. Den første framvisningen i privat regi skjedde 20. januar 1896 på kontoret til stortingsstenograf [[J. E. Maakestad]], som for øvrig stenograferte fra rettssaken i [[Kristiansund]] i 1900 mot senere byskriver i [[Kristiansand]], høyesterettsadvokat [[Christian Hansen Wollnick]], som ble publisert i bokform samme år. «Forestillingen» ble vist i andre etasje i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 13 i Oslo. Maakestad var ''Thomas Edison''s agent i Norge, og han hadde importert et av Edisons [[Kinetoskop]]er som han planla å selge. Kinetoskopet har ikke projektør, og de som var vitner til Norges første filmfremvisning måtte dermed se filmen en av gangen gjennom tittetuten øverst på apparatet. Kinetoskopet ble solgt til en kjøpmann fra [[Stavanger]], som skulle bruke den til offentlige framvisninger.<ref>Petter Stensby. "Max Skladanowsky og den første offentlige filmfremvisning i Norge 6. april 1896" i ''Kinofilmen 90 år i Norge'', Norsk kino- og filmfond, Oslo 1986. Ikke sidenummerert</ref> Tre av de første filmene som ble vist er identifisert: Slapstick-sketsjen "Fun in a Chinese Laundry", et klipp fra en Brodway-musikal: "Finale from the First Act of Hoy´s | I 1896 foregikk både den første private, og den første offentlige filmframvisningen i Norge. Den første framvisningen i privat regi skjedde 20. januar 1896 på kontoret til stortingsstenograf [[J. E. Maakestad]], som for øvrig stenograferte fra rettssaken i [[Kristiansund]] i 1900 mot senere byskriver i [[Kristiansand]], høyesterettsadvokat [[Christian Hansen Wollnick]], som ble publisert i bokform samme år. «Forestillingen» ble vist i andre etasje i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 13 i Oslo. Maakestad var ''Thomas Edison''s agent i Norge, og han hadde importert et av Edisons [[Kinetoskop]]er som han planla å selge. Kinetoskopet har ikke projektør, og de som var vitner til Norges første filmfremvisning måtte dermed se filmen en av gangen gjennom tittetuten øverst på apparatet. Kinetoskopet ble solgt til en kjøpmann fra [[Stavanger]], som skulle bruke den til offentlige framvisninger.<ref>Petter Stensby. "Max Skladanowsky og den første offentlige filmfremvisning i Norge 6. april 1896" i ''Kinofilmen 90 år i Norge'', Norsk kino- og filmfond, Oslo 1986. Ikke sidenummerert</ref> Tre av de første filmene som ble vist er identifisert: Slapstick-sketsjen "Fun in a Chinese Laundry", et klipp fra en Brodway-musikal: "Finale from the First Act of Hoy´s 'A Milk White Flag", og "Fire Rescue Scene" som sannsynligvis er det første filmopptaket som er gjort utendørs.<ref>[http://www.stumfilm.no/filmhistorie_1895_1896_de_foerste_filmfremvisningene.html "De første filmfremvisningene"] på stumfilm.no. Oppsøkt 25.11.2010.</ref> | ||
Skandinavias første ''offentlige'' filmframvisning fant sted i [[Circus Variété]], en av bygningene på [[Christiania Tivoli]], 6. april [[1896]]. De ni filmene som sto på programmet i vårmånedene 1896 var de samme som tyskeren ''Max Skladanowsky'' selv hadde vist på varieteen Wintergarten i Berlin året før, verdens første kinoforestilling. Vi vet ikke om det var Skladanowsky selv som viste fram filmene. Skladanowsky hadde i perioden 1892-96 utvikla både et filmkamera og en filmframviser, «Bioscop», og det var med Bioskopet at film for første gang ble en aktivitet folk kunne gjøre sammen.<ref>Petter Stensby. "Max Skladanowsky og den første offentlige filmfremvisning i Norge 6. april 1896" i ''Kinofilmen 90 år i Norge'', Norsk kino- og filmfond, Oslo 1986. Ikke sidenummerert</ref> | Skandinavias første ''offentlige'' filmframvisning fant sted i [[Circus Variété]], en av bygningene på [[Christiania Tivoli]], 6. april [[1896]]. De ni filmene som sto på programmet i vårmånedene 1896 var de samme som tyskeren ''Max Skladanowsky'' selv hadde vist på varieteen Wintergarten i Berlin året før, verdens første kinoforestilling. Vi vet ikke om det var Skladanowsky selv som viste fram filmene. Skladanowsky hadde i perioden 1892-96 utvikla både et filmkamera og en filmframviser, «Bioscop», og det var med Bioskopet at film for første gang ble en aktivitet folk kunne gjøre sammen.<ref>Petter Stensby. "Max Skladanowsky og den første offentlige filmfremvisning i Norge 6. april 1896" i ''Kinofilmen 90 år i Norge'', Norsk kino- og filmfond, Oslo 1986. Ikke sidenummerert</ref> | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Det oppsto flere norske kinokjeder, men fram til [[1911]] forsøkte ingen av de norske kjedene å kombinere kinodrift og filmproduksjon. Der svenske og danske kinokjeder reinvesterte avkastninga fra kinoene ved å lage flere filmer, brukte de norske kjedene profitten på å bygge flere kinoer og på å ruste opp gamle kinolokaler.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 19-20.</ref> Den norske kinoindustrien var altså avhengig av å kjøpe utenlandskprodusere filmer. Dessuten trøblete at ''Svenska kinematografen'' hadde så sterk posisjon i Norge, det var en utfordring for de norske kjedene å konkurrere mot det vel etablerte svenske foretaket.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 21.</ref> | Det oppsto flere norske kinokjeder, men fram til [[1911]] forsøkte ingen av de norske kjedene å kombinere kinodrift og filmproduksjon. Der svenske og danske kinokjeder reinvesterte avkastninga fra kinoene ved å lage flere filmer, brukte de norske kjedene profitten på å bygge flere kinoer og på å ruste opp gamle kinolokaler.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 19-20.</ref> Den norske kinoindustrien var altså avhengig av å kjøpe utenlandskprodusere filmer. Dessuten trøblete at ''Svenska kinematografen'' hadde så sterk posisjon i Norge, det var en utfordring for de norske kjedene å konkurrere mot det vel etablerte svenske foretaket.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 21.</ref> | ||
I [[1911]] etablerte [[Halfdan Nobel Roede]] selskapet [[International Film Kompani]], et filmselskap etter den svenske modellen. I 1911 etablerte han kinoen [[Kosmorama | I [[1911]] etablerte [[Halfdan Nobel Roede]] selskapet [[International Film Kompani]], et filmselskap etter den svenske modellen. I 1911 etablerte han kinoen [[Kosmorama (Oslo)|Kosmorama kino]] i [[Kristiania]]. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør. | ||
I 1911 kom filmen ''[[Fattigdommens forbandelse]]'', med Nobel Roede selv som regissør.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ Fattigdommens forbandelse på IMDB].</ref> ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regna som lenge. I 1911 og 1912 kom det totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18-19.</ref> Den eldste bevarte norske spillefilmen er Nobel Roedes ''Under forvandlingens lov'' fra [[1911]].<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref> | I 1911 kom filmen ''[[Fattigdommens forbandelse]]'', med Nobel Roede selv som regissør.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ Fattigdommens forbandelse på IMDB].</ref> ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regna som lenge. I 1911 og 1912 kom det totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen. ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' S. 18-19.</ref> Den eldste bevarte norske spillefilmen er Nobel Roedes ''Under forvandlingens lov'' fra [[1911]].<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref> | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [https://youtu.be/Oe5xj4wKuUc Youtube: «Das boxende Känguruh» (1895) av Max Skladanowsky.] | * [https://youtu.be/Oe5xj4wKuUc Youtube: «Das boxende Känguruh» (1895) av Max Skladanowsky.] | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Kino| ]] | [[Kategori:Kino| ]] | ||
[[Kategori:Film og fjernsyn]] | [[Kategori:Film og fjernsyn]] | ||