Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 216
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(bilde salmebok) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
De eldste kirker oppsto i kristne hjem. Flere kirker i [[Roma]] og andre steder hadde sitt opphav som en slik huskirke, og utviklet seg etterhvert til et fellesrom for hele menigheten. De første kristne kombinerte også sin kristne praksis med den jødiske, ved at de hørte på lesningene fra [[Bibelen]] i [[synagoge]]n, før de gikk hjem og feiret [[nattverd]]en. Bygninger som ble reist spesifikt for kristen gudsdyrkelse finner man få av fra tiden før [[Milanoediktet]] ble utstedt i [[313]]. | De eldste kirker oppsto i kristne hjem. Flere kirker i [[Roma]] og andre steder hadde sitt opphav som en slik huskirke, og utviklet seg etterhvert til et fellesrom for hele menigheten. De første kristne kombinerte også sin kristne praksis med den jødiske, ved at de hørte på lesningene fra [[Bibelen]] i [[synagoge]]n, før de gikk hjem og feiret [[nattverd]]en. Bygninger som ble reist spesifikt for kristen gudsdyrkelse finner man få av fra tiden før [[Milanoediktet]] ble utstedt i [[313]]. | ||
== Kirketyper == | == Kirketyper == | ||
Kirker kan inndeles i ulike undertyper på mange måter, men det mest vanlige er å dele dem inn enten etter plantype eller sosial status. | Kirker kan inndeles i ulike undertyper på mange måter, men det mest vanlige er å dele dem inn enten etter plantype eller sosial status. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Eksempler på private kirker er [[Hove kirke]] i [[Vik i Sogn]] og [[Giske kirke]] på [[Sunnmøre]]. | Eksempler på private kirker er [[Hove kirke]] i [[Vik i Sogn]] og [[Giske kirke]] på [[Sunnmøre]]. | ||
[[Bilde:Salmebok 1903.jpg|thumb|Salmebok fra 1903]] | |||
==== Annekskirker ==== | ==== Annekskirker ==== | ||
'''Annekskirker''' (av lat. ''annexus'', som betyr ''festet til'') er kirker som er festet til (underlagt) hovedkirke (kirken i sognet der sognepresten holder til), men gjerne (tidvis) fungerer som kirke for gudstjenester, dåp, begravelser og lignende i sitt sogn, annekssognet. Disse kirkene blir også gjerne referert til som kun annekser, selv om dette ikke er en utvetydig betegnelse. Dette er gjerne mindre kirker. Tidligere betydde det å være annekskirke at presten der (om det var en) ikke hadde rett til tienden (skatteinntektene). | '''Annekskirker''' (av lat. ''annexus'', som betyr ''festet til'') er kirker som er festet til (underlagt) hovedkirke (kirken i sognet der sognepresten holder til), men gjerne (tidvis) fungerer som kirke for gudstjenester, dåp, begravelser og lignende i sitt sogn, annekssognet. Disse kirkene blir også gjerne referert til som kun annekser, selv om dette ikke er en utvetydig betegnelse. Dette er gjerne mindre kirker. Tidligere betydde det å være annekskirke at presten der (om det var en) ikke hadde rett til tienden (skatteinntektene). | ||