322 962
redigeringer
m
noen tilpasninger
m (→Historie) |
m (noen tilpasninger) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
De eldste kirker oppsto i kristne hjem. Flere kirker i [[Roma]] og andre steder hadde sitt opphav som en slik huskirke, og utviklet seg etterhvert til et fellesrom for hele menigheten. De første kristne kombinerte også sin kristne praksis med den jødiske, ved at de hørte på lesningene fra [[Bibelen]] i [[synagoge]]n, før de gikk hjem og feiret [[nattverd]]en. Bygninger som ble reist spesifikt for kristen gudsdyrkelse finner man få av fra tiden før et toleranseedikt ble utstedt i Milano i 313. | De eldste kirker oppsto i kristne hjem. Flere kirker i [[Roma]] og andre steder hadde sitt opphav som en slik huskirke, og utviklet seg etterhvert til et fellesrom for hele menigheten. De første kristne kombinerte også sin kristne praksis med den jødiske, ved at de hørte på lesningene fra [[Bibelen]] i [[synagoge]]n, før de gikk hjem og feiret [[nattverd]]en. Bygninger som ble reist spesifikt for kristen gudsdyrkelse finner man få av fra tiden før et toleranseedikt ble utstedt i Milano i 313. | ||
De første kirkene i Norge kom på slutten av 900-tallet. Både stein- og trekirker fra [[middelalderen]] er bevart mange steder i landet. Særlig kjent er [[stavkirke]]ne, som det finnes vært få eksempler på utenfor Norge. | |||
== Kirketyper == | == Kirketyper == | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
=== Sosial inndeling === | === Sosial inndeling === | ||
Kirker inndeles etter opprinnelig funksjon: Hovedinndelingen er ''klosterkirker'', ''sognekirker'' og ''privatkirker''<ref> Lidén 1981</ref>. Undergrupper under dette er ''annekskirker'' og ''lovekirker'' ( | Kirker inndeles etter opprinnelig funksjon: Hovedinndelingen er ''klosterkirker'', ''sognekirker'' og ''privatkirker''<ref> Lidén 1981</ref>. Undergrupper under dette er ''annekskirker'' og ''lovekirker'' (votivkirker). En votivkirke var ofte bygget som en privatkirke. | ||
==== Katedralkirker ==== | ==== Katedralkirker ==== | ||
{{utdypende artikkel|Katedral}} | {{utdypende artikkel|Katedral}} | ||
'''Katedralkirker''', som også kalles ''domkirker'' og ''bispekirker'' m.m., er kirker der en [[biskop]] har sitt sete | '''Katedralkirker''', som også kalles ''domkirker'' og ''bispekirker'' m.m., er kirker der en [[biskop]] har sitt sete, altså hovedkirken i et [[bispedømme]]. Ordet ''katedral'' kommer fra [[gresk]] καθεδρα via [[latin]] ''cathedra'', som betyr «trone» eller «stol». Stolen eller setet det refereres til har sammenheng med at biskopen hadde en egen stol stående i koret. Det er imidlertid ikke selve stolen som er utgangspunktet for navnet, men i overført betydning som biskopens lærestol – samme ord ligger forøvrig til grunn for det norske ordet ''kateter''. Det er altså biskopens læreembete som er det sentrale. | ||
==== Klosterkirker ==== | ==== Klosterkirker ==== | ||
{{utdypende artikkel|Kloster}} | {{utdypende artikkel|Kloster}} | ||
{{thumb|Utstein Kloster 6.jpg|Klosterkirken i [[Utstein kloster]]}} | |||
{{thumb|Ruin av rundkirke Tønsberg 2012.jpg|Ruin av Norges eneste kjente rundkirke, i Tønsberg.}} | |||
'''Klosterkirke''' er en kirkebygning som inngår i et [[kloster|klosteranlegg]]. En klosterkirke er derfor som regel bygget sammen med noen tilstøtende fløyer, slik at den utgjør den nordlige lengde i et firesidet anlegg, med en [[klostergård]] i midten. | '''Klosterkirke''' er en kirkebygning som inngår i et [[kloster|klosteranlegg]]. En klosterkirke er derfor som regel bygget sammen med noen tilstøtende fløyer, slik at den utgjør den nordlige lengde i et firesidet anlegg, med en [[klostergård]] i midten. | ||
| Linje 57: | Linje 59: | ||
==== Basilika ==== | ==== Basilika ==== | ||
Den eldste plantypen for kirker er [[basilika]]en som utviklet seg i tidlig kristen tid. Den vanligste formen på antikke basilikaer, med tre skip adskilt av [[arkade]]r, og med forhøyet midtskip, ble videreført i | Den eldste plantypen for kirker er [[basilika]]en som utviklet seg i tidlig kristen tid. Den vanligste formen på antikke basilikaer, med tre skip adskilt av [[arkade]]r, og med forhøyet midtskip, ble videreført i vesteuropeisk arkitektur i middelalderen. Større [[romansk arkitektur|romanske]] og [[gotisk arkitektur|gotiske]] kirker ble oppført med basilikal form. De fleste europeiske katedraler fulgte dette mønsteret, et eksempel er den [[romansk]]e [[Durhamkatedralen]]. | ||
I [[Norge]] ble [[Nidarosdomen]] og katedralene i [[Oslo]], [[Hamar]], [[Stavanger]] og på [[Orknøyene]] reist som basilikaer. Flere fylkeskirker på [[Østlandet]] har eller hadde også basilikaform: [[Gamle Aker kirke]], [[Hoff kirke]] på [[Toten]], [[Ringsaker kirke]] og [[Nikolaikirken på Gran|Nikolaikirken]] på [[Gran kommune|Gran]]. [[Mariakirken i Bergen]] er også en basilika. På 1800-tallet ble basilikaformen gjenopptatt i [[historisme (arkitektur)|historistiske]] kirker. | I [[Norge]] ble [[Nidarosdomen]] og katedralene i [[Oslo]], [[Hamar]], [[Stavanger]] og på [[Orknøyene]] reist som basilikaer. Flere fylkeskirker på [[Østlandet]] har eller hadde også basilikaform: [[Gamle Aker kirke]], [[Hoff kirke]] på [[Toten]], [[Ringsaker kirke]] og [[Nikolaikirken på Gran|Nikolaikirken]] på [[Gran kommune|Gran]]. [[Mariakirken i Bergen]] er også en basilika. På 1800-tallet ble basilikaformen gjenopptatt i [[historisme (arkitektur)|historistiske]] kirker. | ||
| Linje 80: | Linje 82: | ||
==== Korskuppelkirke ==== | ==== Korskuppelkirke ==== | ||
En '''korskuppelkirke''' er en kirke med der grunnplanen er et gresk kors med en sentral [[kuppel]], og en kuppel plassert over hver av de fire korsarmene. Denne kirkettypen er vanlig i | En '''korskuppelkirke''' er en kirke med der grunnplanen er et gresk kors med en sentral [[kuppel]], og en kuppel plassert over hver av de fire korsarmene. Denne kirkettypen er vanlig i bysantinsk arkitektur. Disse kirkene regnes til sentralkirkene, ikke til korskirkene. | ||
==== Arbeidskirke ==== | ==== Arbeidskirke ==== | ||
'''Arbeidskirkene''' bidro til å alminneliggjøre kirkene. Det sakrale ble nedprioritert til fordel for | '''Arbeidskirkene''' bidro til å alminneliggjøre kirkene. Det sakrale ble nedprioritert til fordel for det praktisk-funksjonelle. Mange etterlyste kirkens «åndelighet» og sakrale karakter. Ideen bak bygningsformen var å samle alle menighetens funksjoner i et kirkebygg. Derfor finner en prestekontorer, menighetssaler og av og til andre funksjoner som barnehager i disse byggene. Selve kirkerommet har ofte løse skillevegger, og er dermed et flerbruksrom. Det vil si at det ikke bare kan utvides etter behov, men også at deler av rommet kan brukes til andre funksjoner. Kirketypen finnes også i andre nordiske land. I Norge er [[Ullerål kirke]] i [[Hønefoss]] og [[Harstad kirke]] gode eksempler på moderne og funksjonelle arbeidskirker. | ||
det praktisk-funksjonelle. Mange etterlyste kirkens «åndelighet» og sakrale karakter. Ideen bak bygningsformen var å samle alle menighetens funksjoner i et kirkebygg. Derfor finner en prestekontorer, menighetssaler og av og til andre funksjoner som barnehager i disse byggene. Selve kirkerommet har ofte løse skillevegger, og er dermed et flerbruksrom. Det vil si at det ikke bare kan utvides etter behov, men også at deler av rommet kan brukes til andre funksjoner. Kirketypen finnes også i andre nordiske land. I Norge er [[Ullerål kirke]] i [[Hønefoss]] og [[Harstad kirke]] gode eksempler på moderne og funksjonelle arbeidskirker. | |||
[[Bilde:Tønsberg kirkeregnskap for 1846.jpg|thumb|Kirkeregnskap for 1846, Tønsberg]] | [[Bilde:Tønsberg kirkeregnskap for 1846.jpg|thumb|Kirkeregnskap for 1846, Tønsberg]] | ||