Kirke: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Urnes stavkirke, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T284 01 0289.jpg|Urnes stavkirke fra 1130, med deler fra en eldre kirke, kan regnes som Norges eldste stående kirke.|Ukjent / Riksantikvaren}}

En '''kirke''' {{nb}} eller ei '''kyrkje''' {{nn.}} betegner en bygning for [[kristendom|kristelig]] religionsutøvelse, altså et kristent [[gudshus]]. Ordet brukes også i videre forstand om kristne [[trossamfunn]]. Ordet kommer fra [[gresk språk|gresk]] ''kyrios'', κυριακον, «det som hører Herren til». </onlyinclude>

De eldste kirker oppsto i kristne hjem. Flere kirker i [[Roma]] og andre steder hadde sitt opphav som en slik huskirke, og utviklet seg etterhvert til et fellesrom for hele menigheten. De første kristne kombinerte også sin kristne praksis med den jødiske, ved at de hørte på lesningene fra [[Bibelen]] i [[synagoge]]n, før de gikk hjem og feiret [[nattverd]]en. Bygninger som ble reist spesifikt for kristen gudsdyrkelse finner man få av fra tiden før et toleranseedikt ble utstedt i Milano i 313.

 

De første kirkene i Norge kom på slutten av 900-tallet. Både stein- og trekirker fra [[middelalderen]] er bevart mange steder i landet. Særlig kjent er [[stavkirke]]ne, som det finnes vært få eksempler på utenfor Norge.

Kirker kan inndeles i ulike undertyper på mange måter, men det mest vanlige er å dele dem inn enten etter plantype eller status og funksjon.  

=== Inndeling etter status/funksjon ===

Kirker inndeles etter opprinnelig funksjon: Hovedinndelingen er ''klosterkirker'', ''sognekirker'' og ''privatkirker''<ref> Lidén 1981</ref>. Undergrupper under dette er ''annekskirker'' og ''lovekirker'' (votivkirker). En votivkirke var ofte bygget som en privatkirke.

'''Katedralkirker''', som også kalles ''domkirker'' og ''bispekirker'' m.m., er kirker der en [[biskop]] har sitt sete, altså hovedkirken i et [[bispedømme]]. Ordet ''katedral'' kommer fra [[gresk]] καθεδρα via [[latin]] ''cathedra'', som betyr «trone» eller «stol». Stolen eller setet det refereres til har sammenheng med at biskopen hadde en egen stol stående i koret. Det er imidlertid ikke selve stolen som er utgangspunktet for navnet, men i overført betydning som biskopens lærestol – samme ord ligger forøvrig til grunn for det norske ordet ''kateter''. Det er altså biskopens læreembete som er det sentrale.

{{thumb|Utstein Kloster 6.jpg|Klosterkirken i [[Utstein kloster]]}}

{{thumb|Ruin av rundkirke Tønsberg 2012.jpg|Ruin av Norges eneste kjente rundkirke, [[Olavsklosteret og Olavskirken i Tønsberg|Olavskirken]] i Tønsberg.|Stig Rune Pedersen}}

En '''sognekirke''' er primærkirken i et [[sokn|sogn]], altså den kirken [[menighet]]en i et distrikt i alminnelighet sogner til. Hvert sogn har således alltid en sognekirke, men sognepresten kan fungere som sådan i flere sogn. Kirken i et [[prestegjeld]]s hovedsogn kaltes da hovedkirke, mens de øvrige sognekirker var annekskirker (se nedenfor). Et kirkesogn kan dessuten ha mer enn en kirke, men bare en er sognekirke. De(n) andre kalles da gjerne [[kapell]]. De fleste domkirker er også sognekirker, men deres menigheter er tradisjonelt ofte små fordi kirken også skal fylle andre funksjoner.  

[[Bilde:Hove steinkyrkje.jpg|thumb|left|[[Hove kyrkje|Hove kirke]] i [[Vik i Sogn]] ble bygd somprivatkirke ca. 1170.]]

[[Fil:23174 St Birgittas kapell (Tustna).jpg|thumb|left|[[Den hellige Birgittas kapell (Tustna)|Den hellige Birgittas kapell]] på [[Tustna]] på [[Nordmøre]] er en privatkirke bygd i 2007.]]

Eksempler på private kirker fra eldre tid er [[Hove kirke]] i [[Vik i Sogn]] og [[Giske kirke]] på [[Sunnmøre]].

En finner fortsatt private kirker, eller privatkapell, på enkelte institusjoner som universitet og sykehus, og sjeldnere også i privat eie, som for eksempel [[Den hellige Birgittas kapell (Tustna)|Den hellige Birgittas kapell]] på [[Tustna]] på [[Nordmøre]].

Et eksempel på ei lovekirke er [[Bønsnes kirke]] på [[Røyse (Hole)|Røyse]] i [[Hole]] kommune. Votivgaver var viktig for [[Røldal stavkirke]] som hadde en rekke gjenstander bekostet med gaver.

Den eldste plantypen for kirker er [[basilika]]en som utviklet seg i tidlig kristen tid. Den vanligste formen på antikke basilikaer, med tre skip adskilt av [[arkade]]r, og med forhøyet midtskip, ble videreført i vesteuropeisk arkitektur i middelalderen. Større [[romansk arkitektur|romanske]] og [[gotisk arkitektur|gotiske]] kirker ble oppført med basilikal form. De fleste europeiske katedraler fulgte dette mønsteret, et eksempel er den [[romansk]]e Durhamkatedralen i England.

I [[Norge]] ble [[Nidarosdomen]] og katedralene i [[Oslo]], [[Hamar]], [[Stavanger]] og på [[Orknøyene]] reist som basilikaer. Flere fylkeskirker på [[Østlandet]] har eller hadde også basilikaform: [[Gamle Aker kirke]], [[Hoff kirke]] på [[Toten]], [[Ringsaker kirke]] og [[Nikolaikirken på Gran|Nikolaikirken]] på [[Gran kommune|Gran]]. [[Mariakirken i Bergen]] er også en basilika. På 1800-tallet ble basilikaformen gjenopptatt i [[historisme (arkitektur)|historistiske]] kirker.

En '''sentralkirke''' har sentralplan, altså en grunnplan som er symmetrisk til alle sider om en vertikal akse. Disse kan være sirkulære, kvadratiske, [[oktogon]]ale (åttekantede) eller lignende. En [[rotunde]] har en sentralplan. Et eksempel på sentralkirker er San Vitale i Ravenna og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken ]] i Oslo. Korskuppelkirke blir også regnet som en sentralkirke.

En '''korskuppelkirke''' er en kirke med der grunnplanen er et gresk kors med en sentral [[kuppel]], og en kuppel plassert over hver av de fire korsarmene. Denne kirkettypen er vanlig i bysantinsk arkitektur. Disse kirkene regnes til sentralkirkene, ikke til korskirkene.

 

 

 

'''Arbeidskirkene''' bidro til å alminneliggjøre kirkene. Det sakrale ble nedprioritert til fordel for det praktisk-funksjonelle. Mange etterlyste kirkens «åndelighet» og sakrale karakter. Ideen bak bygningsformen var å samle alle menighetens funksjoner i et kirkebygg. Derfor finner en prestekontorer, menighetssaler og av og til andre funksjoner som barnehager i disse byggene. Selve kirkerommet har ofte løse skillevegger, og er dermed et flerbruksrom. Det vil si at det ikke bare kan utvides etter behov, men også at deler av rommet kan brukes til andre funksjoner. Kirketypen finnes også i andre nordiske land. I Norge er [[Ullerål kirke]] i [[Hønefoss]] og [[Harstad kirke]] gode  eksempler på moderne og funksjonelle arbeidskirker.