322 339
redigeringer
Kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Lovekirker
(lenkeretting) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Kirkehus}} | {{leksikon|Kirkehus}} | ||
<onlyinclude>En '''kirke''' {{nb}} eller ei '''kyrkje''' {{nn}} betegner en bygning for [[kristendom|kristelig]] religionsutøvelse, altså et kristent [[gudshus]]. Ordet brukes også i videre forstand om kristne [[trossamfunn]]. Ordet kommer fra [[gresk språk|gresk]] ''kyrios'', κυριακον, «det som hører Herren til». </onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Urnes stavkirke, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T284 01 0289.jpg|Urnes stavkirke fra 1130, med deler fra en eldre kirke, kan regnes som Norges eldste stående kirke.|Ukjent / Riksantikvaren}} | ||
En '''kirke''' {{nb}} eller ei '''kyrkje''' {{nn.}} betegner en bygning for [[kristendom|kristelig]] religionsutøvelse, altså et kristent [[gudshus]]. Ordet brukes også i videre forstand om kristne [[trossamfunn]]. Ordet kommer fra [[gresk språk|gresk]] ''kyrios'', κυριακον, «det som hører Herren til». </onlyinclude> | |||
== Etymologi == | == Etymologi == | ||
| Linje 23: | Linje 24: | ||
{{utdypende artikkel|Kloster}} | {{utdypende artikkel|Kloster}} | ||
{{thumb|Utstein Kloster 6.jpg|Klosterkirken i [[Utstein kloster]]}} | {{thumb|Utstein Kloster 6.jpg|Klosterkirken i [[Utstein kloster]]}} | ||
{{thumb|Ruin av rundkirke Tønsberg 2012.jpg|Ruin av Norges eneste kjente rundkirke, i Tønsberg.}} | {{thumb|Ruin av rundkirke Tønsberg 2012.jpg|Ruin av Norges eneste kjente rundkirke, [[Olavsklosteret og Olavskirken i Tønsberg|Olavskirken]] i Tønsberg.|Stig Rune Pedersen}} | ||
'''Klosterkirke''' er en kirkebygning som inngår i et [[kloster|klosteranlegg]]. En klosterkirke er derfor som regel bygget sammen med noen tilstøtende fløyer, slik at den utgjør den nordlige lengde i et firesidet anlegg, med en [[klostergård]] i midten. | '''Klosterkirke''' er en kirkebygning som inngår i et [[kloster|klosteranlegg]]. En klosterkirke er derfor som regel bygget sammen med noen tilstøtende fløyer, slik at den utgjør den nordlige lengde i et firesidet anlegg, med en [[klostergård]] i midten. | ||
| Linje 33: | Linje 34: | ||
==== Sognekirker ==== | ==== Sognekirker ==== | ||
En '''sognekirke''' er primærkirken i et [[sokn|sogn]], altså den kirken [[menighet]]en i et distrikt i alminnelighet sogner til. Hvert sogn har således alltid en sognekirke, men sognepresten kan fungere som sådan i flere sogn. | En '''sognekirke''' er primærkirken i et [[sokn|sogn]], altså den kirken [[menighet]]en i et distrikt i alminnelighet sogner til. Hvert sogn har således alltid en sognekirke, men sognepresten kan fungere som sådan i flere sogn. Kirken i et [[prestegjeld]]s hovedsogn kaltes da hovedkirke, mens de øvrige sognekirker var annekskirker (se nedenfor). Et kirkesogn kan dessuten ha mer enn en kirke, men bare en er sognekirke. De(n) andre kalles da gjerne [[kapell]]. De fleste domkirker er også sognekirker, men deres menigheter er tradisjonelt ofte små fordi kirken også skal fylle andre funksjoner. | ||
Når sognekirkeordningen ble innført i Norge er uvisst. De første fylkes- og hovedkirkene som ble bygget på 1000-tallet må i en viss forstand betraktes som sognekirker. Etter innføringen av tiendeskatten på 1100-tallet må sognegrensene ha vært noenlunde fastlagte og sognekirkenettet i hovedtrekkene utbygget. I England finnes parallellen ''parish church'', som ble utviklet i tiden mellom anglosakserne og invasjonen av vikingene. | Når sognekirkeordningen ble innført i Norge er uvisst. De første fylkes- og hovedkirkene som ble bygget på 1000-tallet må i en viss forstand betraktes som sognekirker. Etter innføringen av tiendeskatten på 1100-tallet må sognegrensene ha vært noenlunde fastlagte og sognekirkenettet i hovedtrekkene utbygget. I England finnes parallellen ''parish church'', som ble utviklet i tiden mellom anglosakserne og invasjonen av vikingene. | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
Mange av de eldste kirkene ble bygget om på 1800-tallet, etter at kirkeloven av [[1851]] bestemte at sognets kirke skulle ha plass til minst tre tiendedeler av befolkningen, og ble da forlenget eller gitt korsarmer. En rekke [[nygotikk|nygotiske]] trekirker, som ble bygget på 1800-tallet, har også blitt bygget som langkirker, mens en i noen tilfeller har brukt andre plantyper. | Mange av de eldste kirkene ble bygget om på 1800-tallet, etter at kirkeloven av [[1851]] bestemte at sognets kirke skulle ha plass til minst tre tiendedeler av befolkningen, og ble da forlenget eller gitt korsarmer. En rekke [[nygotikk|nygotiske]] trekirker, som ble bygget på 1800-tallet, har også blitt bygget som langkirker, mens en i noen tilfeller har brukt andre plantyper. | ||
'''Annekskirker''' (av lat. ''annexus'', som betyr ''festet til'') var kirker som var festet til (underlagt) hovedkirke (kirken i sognet der sognepresten holder til), men som var sognekirke for gudstjenester, dåp, begravelser og lignende i sitt sogn, annekssognet. Disse kirkene ble også gjerne referert til som kun annekser, selv om dette ikke er en utvetydig betegnelse. Dette er ofte mindre kirker enn hovedkirken, men det finnes unntak fra dette. Tidligere betydde det å være annekskirke at presten der (om det var en) ikke hadde rett til tienden (skatteinntektene). | |||
==== Privatkirker ==== | ==== Privatkirker ==== | ||
[[Bilde:Hove steinkyrkje.jpg|thumb|left|[[Hove kyrkje|Hove kirke]] i [[Sogn | [[Bilde:Hove steinkyrkje.jpg|thumb|left|[[Hove kyrkje|Hove kirke]] i [[Vik i Sogn]] ble bygd somprivatkirke ca. 1170.]] | ||
[[Fil:23174 St Birgittas kapell (Tustna).jpg|thumb|left|[[Den hellige Birgittas kapell (Tustna)|Den hellige Birgittas kapell]] på [[Tustna]] på [[Nordmøre]] er en privatkirke bygd i 2007.]] | |||
'''Privatkirkene''' synes å ha eksistert i middeladeren, og ble også kalt høgendeskirker, men de har også ofte tjent som sognekirker. Noen sognekirker hadde også private kapell i en annen etasje over koret. I Europa hadde man i tillegg til rene privatkirker dessuten en type stormannskirker som hadde private kapell, disse kalles dobbeltkirker. | '''Privatkirkene''' synes å ha eksistert i middeladeren, og ble også kalt høgendeskirker, men de har også ofte tjent som sognekirker. Noen sognekirker hadde også private kapell i en annen etasje over koret. I Europa hadde man i tillegg til rene privatkirker dessuten en type stormannskirker som hadde private kapell, disse kalles dobbeltkirker. | ||
Eksempler på private kirker er [[Hove kirke]] i [[Vik i Sogn]] og [[Giske kirke]] på [[Sunnmøre]]. | Eksempler på private kirker fra eldre tid er [[Hove kirke]] i [[Vik i Sogn]] og [[Giske kirke]] på [[Sunnmøre]]. | ||
En finner fortsatt private kirker, eller privatkapell, på enkelte institusjoner som universitet og sykehus, og sjeldnere også i privat eie, som for eksempel [[Den hellige Birgittas kapell (Tustna)|Den hellige Birgittas kapell]] på [[Tustna]] på [[Nordmøre]]. | |||
==== Lovekirker ==== | ==== Lovekirker ==== | ||
'''Lovekirker''' kalles også '''gavekirker''' eller '''votivkirker''' og er kirker som har basert driften på [[votivgave|gaver]] (kirker som er gitt lovnader, gjerne i takknemlighet eller forbindelse med bønnhørelse i nød eller sorg). Slike kirker, som gjerne var små, var tidligere ganske vanlige i Norge, helt fra middelalderen. Disse kirkene var ofte bygget som privatkirker. | '''Lovekirker''' kalles også '''gavekirker''' eller '''votivkirker''' og er kirker som har basert driften på [[votivgave|gaver]] (kirker som er gitt lovnader, gjerne i takknemlighet eller forbindelse med bønnhørelse i nød eller sorg). Slike kirker, som gjerne var små, var tidligere ganske vanlige i Norge, helt fra middelalderen. Disse kirkene var ofte bygget som privatkirker. | ||
Et eksempel på ei lovekirke er [[Bønsnes kirke]] på [[Røyse (Hole)]] i [[Hole]] kommune. Votivgaver var viktig for [[Røldal stavkirke]] som hadde en rekke gjenstander bekostet med gaver. | Et eksempel på ei lovekirke er [[Bønsnes kirke]] på [[Røyse (Hole)|Røyse]] i [[Hole]] kommune. Votivgaver var viktig for [[Røldal stavkirke]] som hadde en rekke gjenstander bekostet med gaver. | ||
=== Inndeling etter plantype === | === Inndeling etter plantype === | ||
| Linje 83: | Linje 86: | ||
==== Korskuppelkirke ==== | ==== Korskuppelkirke ==== | ||
En '''korskuppelkirke''' er en kirke med der grunnplanen er et gresk kors med en sentral [[kuppel]], og en kuppel plassert over hver av de fire korsarmene. Denne kirkettypen er vanlig i bysantinsk arkitektur. Disse kirkene regnes til sentralkirkene, ikke til korskirkene. | En '''korskuppelkirke''' er en kirke med der grunnplanen er et gresk kors med en sentral [[kuppel]], og en kuppel plassert over hver av de fire korsarmene. Denne kirkettypen er vanlig i bysantinsk arkitektur. Disse kirkene regnes til sentralkirkene, ikke til korskirkene. | ||
====Rundkirke==== | |||
En '''rundkirke''' har sentralplan med avrunda vegger. Forbildet for disse er Gravkirken i Jerusalem. Typen kom til Europa med Tempelridderne, og de har derfor ofte vært knytta til militære anlegg. I Norge kjenner vi bare ett sikkert eksempel, [[Olavsklosteret og Olavskirken i Tønsberg|Olavskirken]] i [[Tønsberg]]. På et segl fra middelalderen antydes det også at [[Laurentiuskirken (Trondheim)|Laurentiuskirken]] i [[Trondheim]] var en rundkirke, men utgravninger har vist spor etter en rektangulær kirke. | |||
Noen få nyere kirker er bygd slik at de innenfra gir inntrykk av å være rundkirker, mens eksteriøret er kvadratisk. Eksempler er [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)|St. Hallvard]] i [[Oslo]] og [[Østerås kirke|Østerås]] i [[Bærum kommune|Bærum]] | |||
==== Arbeidskirke ==== | ==== Arbeidskirke ==== | ||