Skribenter
95 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kirkeklokke Bakkehaugen kirke Oslo.jpg|Klokka ved Bakkehaugen kirke i Oslo. Innskriften inneholder årstall samt støpers og givers navn, og ei due, et symbol på Den hellige ånd.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | {{thumb|Kirkeklokke Bakkehaugen kirke Oslo.jpg|Klokka ved Bakkehaugen kirke i Oslo. Innskriften inneholder årstall samt støpers og givers navn, og ei due, et symbol på Den hellige ånd. Produsert av [[Olsen Nauen klokkestøperi|Olsen Nauen]] i 1959|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
'''[[Kirkeklokker]]''' ble trolig først brukt klostre i Nord-Afrika, og kom til Europa i første halvdel av 500-tallet. Hensikten var å kalle de troende til [[messe (katolsk)|messe]] eller bønn, og etter hvert ble de også tatt i bruk som varslingssystem for brann eller annen fare. De første norske kirkeklokkene kom på plass nokså kort tid etter kristninga av landet, og de første norskstøpte klokkene kom på 1200-tallet. | '''[[Kirkeklokker]]''' ble trolig først brukt klostre i Nord-Afrika, og kom til Europa i første halvdel av 500-tallet. Hensikten var å kalle de troende til [[messe (katolsk)|messe]] eller bønn, og etter hvert ble de også tatt i bruk som varslingssystem for brann eller annen fare. De første norske kirkeklokkene kom på plass nokså kort tid etter kristninga av landet, og de første norskstøpte klokkene kom på 1200-tallet. | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
I folketrua ble det sagt at metallspon eller irr skrapt fra kirkeklokker hadde en helbredende virkning. | I folketrua ble det sagt at metallspon eller irr skrapt fra kirkeklokker hadde en helbredende virkning. | ||
== Se også == | |||
* [[Olsen Nauen klokkestøperi]], produsent siden 1846. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||