Kirsten Bråten Berg: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(Ny side: '''Kirsten Marie Bråten Berg''' (født 7. september 1950 i Arendal) er sylvsmed og folkemusikar, og reknast av mange som den framste kvedaren i Se…)
 
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Kirsten Bråten Berg|Kirsten Marie Bråten Berg]]''' (født [[7. september]] [[1950]] i [[Arendal]]) er sylvsmed og folkemusikar, og reknast av mange som den framste kvedaren i [[Setesdal]].  
'''[[Kirsten Bråten Berg|Kirsten Marie Bråten Berg]]''' (født [[7. september]] [[1950]] i [[Arendal]]) er sylvsmed og folkemusikar, og blir av mange rekna som den fremste kvedaren i [[Setesdal]].  


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==
Linje 7: Linje 7:
Den 2. september 1977 gifte ho seg med gardbrukar [[Bjørgulv N. Berg (f. 1950)|Bjørgulv N. Berg]] (f. 1950). Han er son av gardbrukar [[Niklos B. Berg (1916–2004)|Niklos B. Berg]] og [[Sigrid Hovet (f. 1926)|Sigrid Hovet]].
Den 2. september 1977 gifte ho seg med gardbrukar [[Bjørgulv N. Berg (f. 1950)|Bjørgulv N. Berg]] (f. 1950). Han er son av gardbrukar [[Niklos B. Berg (1916–2004)|Niklos B. Berg]] og [[Sigrid Hovet (f. 1926)|Sigrid Hovet]].


==Liv og verke==
==Liv og virke==


Ho vaks opp i [[Arendal]], i ein familie der både folkemusikk og [[bunad]]stradisjonar stod sterkt. Faren var bygdespelemann, og spela ofte til dans. Samstundes kom ho i kontakt med visemiljøet i Arendal, og fann seg til rette der. I 1970 flytte ho til [[Oslo]]. Ho oppsøkte [[Club 7]], der dei hadde eit folkemusikkmiljø. Ho vart og instruktør i folkedans i [[Noregs Ungdomslag]]. Gjennom dette fatta ho interesse for dei gamla balladane.  
Ho vaks opp i [[Arendal]], i ein familie der både folkemusikk og [[bunad]]stradisjonar stod sterkt. Faren var bygdespelemann, og spela ofte til dans. Samstundes kom ho i kontakt med visemiljøet i Arendal, og fann seg til rette der. I 1970 flytte ho til [[Oslo]]. Ho oppsøkte [[Club 7]], der dei hadde eit folkemusikkmiljø. Ho vart og instruktør i folkedans i [[Noregs Ungdomslag]]. Gjennom dette fatta ho interesse for dei gamla balladane.  


Berg vart òg interessert i sylvsmedyrket. Ho fekk arbeid hjå [[David-Andersen]], men viktigast var det at ho møtte sylvsmeden og spelemannen [[Torleiv H. Bjørgum]] frå [[Rysstad (Valle)|Rysstad]] i [[Valle kommune|Valle]]. Berg gjekk eit år på gullsmedlina på [[Oslo yrkesskole]], og byrja så i lære hjå Bjørgum. I 1976 tok ho svennebrev, og i 1986 mesterbrev som gullsmed. Men det er som sylvsmed ho har hatt sitt verke, og særleg har ho fokusert på bunadssylv.
Berg vart òg interessert i sylvsmedyrket. Ho fekk arbeid hjå [[David-Andersen]], men viktigast var det at ho møtte sylvsmeden og spelemannen [[Torleiv H. Bjørgum]] frå [[Rysstad (Valle)|Rysstad]] i [[Valle kommune|Valle]]. Berg gjekk eit år på gullsmedlina på [[Oslo yrkesskole]], og byrja så i lære hjå Bjørgum. I 1976 tok ho sveinebrev, og i 1986 meisterbrev som gullsmed. Men det er som sylvsmed ho har hatt sitt virke, og særleg har ho fokusert på bunadssylv.


Då ho i 1977 gifte seg med Bjørgulv N. Berg flytta ho til garden hans på Rysstad, og ho gjekk rett inn i folkemusikkmiljøet der. Mellom dei som var aktive var spelemenn som [[Gunnar Stubseid]] og [[Hallvard T. Bjørgum]], og kvedarane [[Tarjei Brokke]] og [[Gro Heddi Brokke]]. Berg vart med i gruppa [[Slinkombas]], og fekk med dei [[Spellemannprisen]] i 1979.
Då ho i 1977 gifte seg med Bjørgulv N. Berg flytta ho til garden hans på Rysstad, og ho gjekk rett inn i folkemusikkmiljøet der. Mellom dei som var aktive var spelemenn som [[Gunnar Stubseid]] og [[Hallvard T. Bjørgum]], og kvedarane [[Tarjei Brokke]] og [[Gro Heddi Brokke]]. Berg vart med i gruppa [[Slinkombas]], og fekk med dei [[Spellemannprisen]] i 1979.


På den fyrste soloplata hennar, frå 1980, satsa ho på viser ho kjende frå tidlegare. Samstundes arbeida ho med å lære seg stev og viser frå Setesdal, noko som ikke er enkelt når ein kjem utanfrå og ikkje har fått inn dialekta og rytmen med morsmjølka. Ho var òg opptatt av å gje kvedinga eit moderne uttrykk for å fange publikum sin interessse. Ho var med på eit norsk/svensk samarbeid, ''SetesDalarna'', og i 1988 kom soloplata ''Min kvedarlund'' som ho fekk Spellemannprisen for. Her gjekk det i ballader, fleire av dei henta frå voksrullopptak etter [[Svein Hovden]].
På den fyrste soloplata hennar, frå 1980, satsa ho på viser ho kjende frå tidlegare. Samstundes arbeidde ho med å lære seg stev og viser frå Setesdal, noko som ikke er enkelt når ein kjem utanfrå og ikkje har fått inn dialekta og rytmen med morsmjølka. Ho var òg opptatt av å gje kvedinga eit moderne uttrykk for å fange publikum si interesse. Ho var med på eit norsk/svensk samarbeid, ''SetesDalarna'', og i 1988 kom soloplata ''Min kvedarlund'' som ho fekk Spellemannprisen for. Her gjekk det i ballader, fleire av dei henta frå voksrullopptak etter [[Svein Hovden]].


''Min kvedarlund'' førte til at jazzbassisten [[Arild Andersen]] oppdaga Berg, og i samarbeid med han har ho turnert over store delar av verda og fått ei rekke prisar. Mellom anna fekk ho [[Radka Toneffs ærespris]] i 1997. Albumet ''Sagn'' frå 1990 har vorte ståande som eit banebrytande verk. Ho fann òg andre å samarbeide med, som på prosjektet ''Frå Senegal til Setesdal''. Her stilte Berg og munnharpespelaren [[Bjørgulv Straume]] opp saman med dei afrikanske musikarane Solo Cissokho og Koame Sereba.
''Min kvedarlund'' førte til at jazzbassisten [[Arild Andersen]] oppdaga Berg, og i samarbeid med han har ho turnert over store delar av verda og fått ei rekke prisar. Mellom anna fekk ho [[Radka Toneffs ærespris]] i 1997. Albumet ''Sagn'' frå 1990 har vorte ståande som eit banebrytande verk. Ho fann òg andre å samarbeide med, som på prosjektet ''Frå Senegal til Setesdal''. Her stilte Berg og munnharpespelaren [[Bjørgulv Straume]] opp saman med dei afrikanske musikarane Solo Cissokho og Koame Sereba.


På den tredje soloplata, ''Syng du mi røyst'' frå 2000, gjekk ho attende til visesongen. Men kvedarstilen ho hadde tilegna seg er med, i det mange meiner er ein unik blanding av kveding og visesong. Etter denne plata inviterte [[Vamp]] ho med på turné og plateinnspeling. Samstundes som ho har eksperimentert mykje, har ho òg teke vare på den tradisjonelle folkemusikken. Så seint som i 2005 vann ho vokalklassa på [[Landskappleiken]].  
På den tredje soloplata, ''Syng du mi røyst'' frå 2000, gjekk ho attende til visesongen. Men kvedarstilen ho hadde tileigna seg er med, i det mange meiner er ein unik blanding av kveding og visesong. Etter denne plata inviterte [[Vamp]] ho med på turné og plateinnspeling. Samstundes som ho har eksperimentert mykje, har ho òg teke vare på den tradisjonelle folkemusikken. Så seint som i 2005 vann ho vokalklassa på [[Landskappleiken]].  


Berg har i tillegg til å vere utøvar òg drive opplæring i kveding, og ho arbeida ei tid på [[Valle vidaregåande skule]]. I 2008 vart ho medlem av [[Agder Vitenskapsakademi]], og i 2011 vart ho [[statsstipendiat]].
Berg har i tillegg til å vere utøvar òg drive opplæring i kveding, og ho arbeidde ei tid på [[Valle vidaregåande skule]]. I 2008 vart ho medlem av [[Agder Vitenskapsakademi]], og i 2011 vart ho [[statsstipendiat]].
 
Då ho i 2005 vart utnemnd til riddar av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], var utnemninga både for kveding og sylvsmedkunst. Nokre prisar ho har fått er nemnde; ein kan òg ta med [[Gammleng-prisen]] i 1991, [[Polarstjerneordenen]] i 2004, [[Hilmarprisen]] i 2010 og [[Anders Jahres kulturpris]] i 2017.
 
Då ''[[VG]]'' i 2013 kåra [[Norges 100 viktigste kvinner (2013)|Noregs 100 viktigaste kvinner]] sette dei Berg saman med [[Agnes Buen Garnås]] på 92. plass. Lesarane var ganske så einige, og sette dei på 94. plass.
 
== Utgjevingar ==
=== Bøker ===
* Berg, Kirsten Bråten: ''Svein Knutsson Hovden : kvedar og sogemann.'' Bykle kommune, 1991. ISBN 8299174619.  {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007103000028}}.
* Berg, Kirsten Bråten (red.): ''Dommelidei : bånesullar, stev, regler, lokk, laling, stubbar, viser.'' Setesdal spelemannslag, 2013. ISBN 9788299939805. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2019091807144}}.
 
=== Plater ===   
* Slinkombas (med H. Bjørgum, G. Stubseid og T. Kvifte), 1979
* Kirsten Bråten Berg, 1980
* Slinkombas og bas igjen, 1982
* SetesDalarna (med B. Ståbi, M. Röjås, P. Gudmundsson og G. Stubseid), 1984
* Min kvedarlund, 1988
* Juletid (med H. T. Bjørgum og E. Hægeland), 1991
* Sagn (med A. Andersen, N. Vasconcelos, F. Alnæs, B. Hofseth og B. Wesseltoft), 1992
* Cohen på norsk (med S. Endresen, K. Bremnes, Somebody's Darling, C. Scott m.fl.), 1993
* Våre beste barnesanger (med Bukkene Bruse, G. Lystrup m.fl.), 1993
* Arv (med A. Andersen, P. Vinaccia, N. Vasconcelos, B. Wesseltoft, E. Årseth og B. Hofseth), 1993
* Suède et Norvège (med L. Willemark, A. Møller, P. Gudmundsson, G. Stubseid), 1993
* Pilegrimen av Paal Helge Haugen og Jan Eik Pettersen (med S. Tindberg, B. Straume), 1996
* Frå Senegal til Setesdal (med Solo Cissokho, K. Sereba og B. Straume), 1997
* Smak av himmel, spor av jord (med K. Asbjørnsen, A. Vada, K. Saunes, O. Nordstoga m.fl.), 1999
* Runarstreng (med H. Bjørgum), 1999
* Syng du mi røyst, 2000
* Stemmenes skygge (med L. Willemark og M. Mazur), 2005
* Juletid (m. Hallvard T. Bjørgum, Eilert Hægeland), 2007
* Songen, 2010
* Stev For Dagen (m. Kari Rolfsen og Astri Rysstad), 2013
* Tonesvarm Gjennom 35 År, 2014


Då ho i 2005 vart utnemnd til riddar av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], var utnemninga både for kveding og sylvsmedkunst. Nokre prisar ho har fått er nemnd; ein kan òg ta med [[Gammleng-prisen]] i 1991, [[Polarstjerneordenen]] i 2004, [[Hilmarprisen]] i 2010 og [[Anders Jahres kulturpris]] i 2017.


==Litteratur og kjelder==
==Litteratur og kjelder==


* Bitustøyl, Kjell: [https://nbl.snl.no/Kirsten_Br%C3%A5ten_Berg Kristen Bråten Berg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Bitustøyl, Kjell: [https://nbl.snl.no/Kirsten_Br%C3%A5ten_Berg Kristen Bråten Berg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* [https://www.discogs.com/artist/38894-Kirsten-Br%C3%A5ten-Berg ''Diskografi.''] discorg.com, besøkt 14.08.2023. 
* Fossnes, Tove Lill: ''Ridder Kirsten av Valle.'' Bunad (trykt utg.). 2006 Vol. 3 Nr. 1. s. 16-19. ISSN 1503-9633. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023052580002_001}}.
* ''Kirsten blei Riddar av 1. klasse.'' Spelemannsbladet : bladet for folkemusikk og bygdedans. 2006 Vol. 65 Nr. 1, s. 8.  {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018062581036_001}}.
* {{WP-lenke|Kristin Bråten Berg}}.
* {{WP-lenke|Kristin Bråten Berg}}.


{{DEFAULTSORT:Berg, Kristin Bråten}}
{{DEFAULTSORT:Berg, Kristin Bråten}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Folkemusikere]]
[[Kategori:Folkemusikere]]
[[kategori:Sangere]]
[[Kategori:Sangere]]
[[Kategori:Arendal kommune]]
[[Kategori:Arendal kommune]]
[[kategori:Valle kommune]]
[[Kategori:Valle kommune]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1950]]
[[Kategori:Fødsler i 1950]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer