Skribenter
95 603
redigeringer
→Metropolitan i New York
| Linje 61: | Linje 61: | ||
I 1937 oppsto det en pinlig diplomatisk situasjon da den norske ambassadøren [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)|Wilhelm Morgenstierne]] ikke slapp inn i garderoben hennes under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA. | I 1937 oppsto det en pinlig diplomatisk situasjon da den norske ambassadøren [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)|Wilhelm Morgenstierne]] ikke slapp inn i garderoben hennes under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA. | ||
7. juli 1937 samlet hun 15 000 tilhørere på en utendørskonsert på [[Frogner stadion]]. Dirigent var hennes bror Ole Flagstad. | 7. juli 1937 samlet hun 15 000 tilhørere på en utendørskonsert på [[Frogner stadion]]. Dirigent var hennes bror Ole Flagstad, og blant de tilstedeværende var kong [[Haakon VII|Haakon]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]]. | ||
Hun var engasjert ved Metropolitan frem til 1941, som oftest i partnerskap med den danske tenoren Lauritz Melchior, og disse årene regnes som en Wagner-gullalder. Hun var i denne perioden en verdensberømt dramatisk sopran, og hennes tidligere omfattende opera- og operetteroller ble skåret ned til en håndfull av Wagners heltinner, til tittelrollene i Ludwig van Beethovens ''Fidelio'', Christoph Willibald Glucks ''Alceste'' og «Rezia» i Carl Maria von Webers ''Oberon'', og mange år senere, som avslutning på karrieren, «Dido» i Henry Purcells opera ''Dido og Aeneas'', samt at hun studerte «Fricka» i ''Rhingullet'' for den første komplette studioinnspillingen av Wagners ''Nibelungenringen''. | Hun var engasjert ved Metropolitan frem til 1941, som oftest i partnerskap med den danske tenoren Lauritz Melchior, og disse årene regnes som en Wagner-gullalder. Hun var i denne perioden en verdensberømt dramatisk sopran, og hennes tidligere omfattende opera- og operetteroller ble skåret ned til en håndfull av Wagners heltinner, til tittelrollene i Ludwig van Beethovens ''Fidelio'', Christoph Willibald Glucks ''Alceste'' og «Rezia» i Carl Maria von Webers ''Oberon'', og mange år senere, som avslutning på karrieren, «Dido» i Henry Purcells opera ''Dido og Aeneas'', samt at hun studerte «Fricka» i ''Rhingullet'' for den første komplette studioinnspillingen av Wagners ''Nibelungenringen''. | ||