Kirsten Sand: Forskjell mellom sideversjoner

{{sitat|De bodde i telt, i aapne skur og helt under aapen himmel. <br>Til Kvænangen var det da kommet 6-7 brakker og det var jo i det svære omraadet spredt saa en merket dem ikke. Ellers hade en del faatt skrapt sammen litt materialer, skrapbord, levninger etter tyskerne, ilanddrevet tømmer og annet vrakgods. Noen holdt paa med orntlige smaa uthus, noen hadde laget en bu med 2 eller 3 vegger, amterialene rakk ikke lenger, det beskyttet jo åaa "et stakkars vis" som de sa. En del hadde laant telt, noen hadde slett ingen ting. Komfurene sto i fri luft overalt.<br>Men alle vile bli over vinteren koste hva det koste ville. De syntes at myndighetene maatte ha glemt dem og ikke visste hvor ikke det var. De visste jo heller ikke hvor ille myndighetene hadde det.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>}}

{{sitat|Hva det stimulerer aa kunne ha lys i flere rom i huset, aa kunne bruke elektrisk kraft til matlaging, aa ha muliheter til kraft til industri , - det kan ikke vurderes høyt nok. For løsningen av boligen er det simpelthen spørsmaal om middelalder og moderne tid.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996 s. 104, 210. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>}}

Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.  

{{sitat|Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene leke mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref>}}

Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>

*''Vi fra NTH . De første ti kull. 1910-1919''. Stavanger: Dreyer, 1934. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011112505015}}

*''Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 3 : N-So''. Universitetsforlaget, 1986. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012120524002}}