Skribenter
95 176
redigeringer
m
→Liv
(Utdrag, F1) |
m (→Liv) |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Da hun i 1879 malte torvmyrene på Jæren, skrev hennes bror Alexander en novellette til tegninga «Torvmyr». Maleriet og teksten ble publisert sammen i ''Ude og Hjemme'' i desember 1879. Hun fortsatte med dette temaet, og våren 1880 kunne hun sende bildet «Un jour sombre en Norvège» til Salonen. Dette ble stående som et hovedverk. | Da hun i 1879 malte torvmyrene på Jæren, skrev hennes bror Alexander en novellette til tegninga «Torvmyr». Maleriet og teksten ble publisert sammen i ''Ude og Hjemme'' i desember 1879. Hun fortsatte med dette temaet, og våren 1880 kunne hun sende bildet «Un jour sombre en Norvège» til Salonen. Dette ble stående som et hovedverk. | ||
I 1885 var Kielland og Backer i [[Risør]]. Bildet «Efter solnedgang» ble malt på [[Bosvik]], og dette ble innkjøpt av [[Christiania Kunstforening]]. Selv om Kielland hadde fått god kritikk tidligere, var dette et gjennombrudd for henne; endelig var hun innkjøpt og kunne virkelig kalle seg profesjonell kunstner. Sommeren 1886 var hun på [[ | I 1885 var Kielland og Backer i [[Risør]]. Bildet «Efter solnedgang» ble malt på [[Bosvik]], og dette ble innkjøpt av [[Christiania Kunstforening]]. Selv om Kielland hadde fått god kritikk tidligere, var dette et gjennombrudd for henne; endelig var hun innkjøpt og kunne virkelig kalle seg profesjonell kunstner. Sommeren 1886 var hun på [[Fleskum (Bærum)|Fleskum]] sammen med Backer og andre venner fra tida i München, og der malte hun hovedverket «Sommernatt» og flere andre bilder. Her kom nyromantikken for fullt inn i hennes produksjon. Samtidig framheva hun hele veien naturalisme og realisme i naturframstillingene; teknisk måtte man ha realismen, mens nyromantikken gjenspeiles mer i motivvalgene. | ||
I 1880-åra ble Kielland engasjert i kvinnekampen, og hun tok blant annet opp forskjellen i oppdragelsen av gutter og jenter og kvinnes manglende frihet i ekteskapet. I novellen ''Mors kjæledegge'' fra 1885 tok hun opp disse spørsmålene. Året etter kom debattinnlegget «Kvindespørsmålet», et svar på pastor [[M.J. Færden]]s angrep på kvinnebevegelsen. <onlyinclude>Kielland var negativ til [[Gina Krog]]s linje i kampen, som hun regna som mannsfiendtlig. Hun debatterte også kunst; blant annet tok hun i 1887 et oppgjør med [[Andreas Aubert]] etter hans kritikk av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohgs]] «Albertine i politilegens venteværelse». Kielland var den eneste av sin tids kvinnelige malere som så tydelig kasta seg inn i samfunnsdebatten. Mange oppfatta henne som krass og brautende, men Alexander Kielland sa om sin søster: «Kitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.».</onlyinclude> | I 1880-åra ble Kielland engasjert i kvinnekampen, og hun tok blant annet opp forskjellen i oppdragelsen av gutter og jenter og kvinnes manglende frihet i ekteskapet. I novellen ''Mors kjæledegge'' fra 1885 tok hun opp disse spørsmålene. Året etter kom debattinnlegget «Kvindespørsmålet», et svar på pastor [[M.J. Færden]]s angrep på kvinnebevegelsen. <onlyinclude>Kielland var negativ til [[Gina Krog]]s linje i kampen, som hun regna som mannsfiendtlig. Hun debatterte også kunst; blant annet tok hun i 1887 et oppgjør med [[Andreas Aubert]] etter hans kritikk av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohgs]] «Albertine i politilegens venteværelse». Kielland var den eneste av sin tids kvinnelige malere som så tydelig kasta seg inn i samfunnsdebatten. Mange oppfatta henne som krass og brautende, men Alexander Kielland sa om sin søster: «Kitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.».</onlyinclude> | ||