Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
småpirk
Ingen redigeringsforklaring |
m (småpirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kivlemøyane''' eller '''Systerslåttane''' er navn på en serie med [[slått]]er som ofte blir spilt i sammenheng (som regel tre slåtter etter hverandre). Flere av dem går på trollstilt | <onlyinclude>'''Kivlemøyane''' eller '''Systerslåttane''' er navn på en serie med [[slått]]er som ofte blir spilt i sammenheng (som regel tre slåtter etter hverandre). Flere av dem går på [[trollstilt]] fele. Slåttene er knytta til [[Kivlemøyane (sagn)|sagnet om Kivlemøyane]].</onlyinclude> | ||
==Kivlemøyslåttene i speltradisjonene == | ==Kivlemøyslåttene i speltradisjonene == | ||
Spelemannen [[Øystein Langedrag]] fra [[Seljord]] er en nøkkelperson med tanke på overleveringa av denne slåttekrinsen. Langedragen spilte Kivleslåttene i form etter [[Gunnar Grjotnes]] i [[Fjågesund]] i [[Kviteseid]] (han kunne visstnok sju), som igjen hadde dem fra [[Tov Kristiansen]] - den eldste spelemannen en kjenner til i Seljord. Fra Langedrag gikk ''Kivlemøyane'' videre til sønnen [[Leiv Sandsdalen]], og til [[Petter Veum]] fra [[Fyresdal]]. Trolig lærte Langedragen også bort ''Kivlemøyane'' til sin jevnaldrende | Spelemannen [[Øystein Langedrag]] fra [[Seljord]] er en nøkkelperson med tanke på overleveringa av denne slåttekrinsen. Langedragen spilte Kivleslåttene i form etter [[Gunnar Grjotnes]] i [[Fjågesund]] i [[Kviteseid]] (han kunne visstnok sju), som igjen hadde dem fra [[Tov Kristiansen]] - den eldste spelemannen en kjenner til i Seljord. Fra Langedrag gikk ''Kivlemøyane'' videre til sønnen [[Leiv Sandsdalen]], og til [[Petter Veum]] fra [[Fyresdal]]. Trolig lærte Langedragen også bort ''Kivlemøyane'' til sin jevnaldrende spelkamerat [[Knut Lurås]]. Og slik er det sannsynlig at de er kommet til [[Håvard Gibøen]] som var Luråsens fremste læresvein. | ||
===Gibøtradisjonen === | ===Gibøtradisjonen === | ||
Gibøens arvtaker i Tinn, [[Knut Dale]], ble oppsøkt av [[Johan Halvorsen]] i 1901 og Halvorsen skreiv ned en Kivlemøygangar og en Kivlemøyspringar etter Dale. Tre systerslåtter i Gibøtradisjon er å finne i [[Hardingfeleverket]] (hf): | Gibøens arvtaker i [[Tinn]], [[Knut Dale]], ble oppsøkt av [[Johan Halvorsen]] i 1901 og Halvorsen skreiv ned en Kivlemøygangar og en Kivlemøyspringar etter Dale. Tre systerslåtter i Gibøtradisjon er å finne i [[Hardingfeleverket]] (hf): | ||
* en treunderdelt gangar i tre varianter (hf 1 nr. 98 a-c) | * en treunderdelt gangar i tre varianter (hf 1 nr. 98 a-c) | ||
* en springar i tre varianter (hf 6 nr. 480 c, d og e) | * en springar i tre varianter (hf 6 nr. 480 c, d og e) | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
=== Kivlemøyslåtter fra andre tradisjoner === | === Kivlemøyslåtter fra andre tradisjoner === | ||
* [[Olea Crøger]] hadde en tounderdelt Kivlemøygangar fra Seljord, jf'' Lindemanns Fjeldmelodier'' 1854, uten at det vites mer om tradisjonslinjer. | * [[Olea Crøger]] hadde en tounderdelt Kivlemøygangar fra Seljord, jf'' Lindemanns Fjeldmelodier'' 1854, uten at det vites mer om tradisjonslinjer. | ||
* [[Eivind Groven]] hadde en tounderdelt Kivlemøyhalling etter mora [[Aslaug R. Groven]], fra Berge på Rauland. Eldstesøstera hennes, Torbjørg R. Berge, spilte slåtten på [[sjøfløyte]]. Trolig hadde Berge-søstrene slåtten etter faren [[Rikard Aslaksson Berge|Gamle-Rikard Berge]], som igjen kan ha fått den fra sin farfar, [[Ånund Berge]]. | * [[Eivind Groven]] hadde en tounderdelt Kivlemøyhalling etter mora [[Aslaug R. Groven]], fra Berge på [[Rauland]]. Eldstesøstera hennes, Torbjørg R. Berge, spilte slåtten på [[sjøfløyte]]. Trolig hadde Berge-søstrene slåtten etter faren [[Rikard Aslaksson Berge|Gamle-Rikard Berge]], som igjen kan ha fått den fra sin farfar, [[Ånund Berge]]. | ||
* [[Bjørn Lofthus]] fra Vinje hadde en liten Kivlemøyspringar (hf 4 nr. 254), det er uvisst hvor han hadde slåtten fra. | * [[Bjørn Lofthus]] fra Vinje hadde en liten Kivlemøyspringar (hf 4 nr. 254), det er uvisst hvor han hadde slåtten fra. | ||