Veiledere, Administratorer
172 819
redigeringer
Kjølnes fyrstasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Historie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Det tilbys overnatting og omvisninger på fyret, og det holdes også utstillinger der. | Det tilbys overnatting og omvisninger på fyret, og det holdes også utstillinger der. | ||
=Historie= | |||
Allerede i 1900 begynte fyrvirksomheten på Kjølnes. Den gang ble en parafinlampe brukt. Den hadde rekkevidde på 7,2 nautiske mil (13 km). På den tida bodde det 32 mennesker i Kjølnesområdet. Angivelig brukte de 20 liter parafin i uka for å holde lys i lykta. | |||
Fyrstasjonen som ble bygd i 1916 bestod av et uthus, en fyrvokterbolig, et konisk fyrtårn bygd i støpejern, en oljebu, et naust med båtheis og et fjøs. Bifyret ble tent i 1916, men hovedfyret ble først tent i 1918 (på grunn av [[første verdenskrig]]). Fyrvokterboligen var inndelt i tre leiligheter, beregnet på tre familier. Den største leiligheten var til fyrvokterfamilien, de hadde to stuer, kjøkken, spiskammers og et loftsrom. Assistentfamilien hadde stue, kjøkken og loftsrom. Reserveassistenten hadde ett rom som fungerte både som kjøkken og stue. I kjelleretasjen var det matboder, vaskerom, rullebod og to vannsisterner. På loftet hadde de også kleskott. | |||
Fjøset ble brukt til dyrehold, da hadde man sauer, geiter, kuer, høns og hester på Kjølnes. Fyrstasjonen fikk levert utstyr og varer sjøveien, men uvær gjorde leveransene ofte forsinket. Derfor måtte man kunne klare seg selv. | |||
Under tvangsevakueringen av Finnmark brukte de tyske okkupasjonskreftene Brent jord-taktikken. De skjøt ned fyret fra 1916, og det skal ha gått 200 kanonskudd fordelt på flere dager for å ødelegge fyrstasjonen. Alt som stod igjen var fjøset. Her overvintret flere familier 1944/45. På den nye stasjonen ble fjøset stående, men fyrmesteren tok fjøset i bruk som garasje. | |||
Den nye fyrstasjonen stod ferdig i 1949. Arbeidet var vanskelig, materialene måtte transporteres via sjøveien (veien mellom Berlevåg og Kjølnes var ikke ferdig før rundt 1960). All last kom med fraktefartøy som var for store til å nærme seg Kjølnes. Frakten måtte derfor lastes over på mindre føringsbåter som så tok lasten i land. Føringsbåtene var ofte plaget med motorstopp. | |||
På den nye stasjonen var det plass til fire familier. Fyrmesterfamilien og tre andre betjenter med deres familier. De hadde fire boder, fire utedoer og fire båthus. Husene er i tillegg like store, alle ansatte fikk derfor like store plass. | |||
Betjeningen driftet og vedlikeholdt ikke bare fyrstasjonen. De drev også med meteorologiske observasjoner, fulgte med på skipstrafikken og var en viktig sambandspost under skipshavari. Utenom arbeidstiden hadde også enkelte fyrmestre underlige hobbyer. ''VG'' (''Verdens Gang'') kunne 4. april 1957 fortelle at fyrmesteren på Kjølnes avlet papegøyer. Han hadde 20 av dem. | |||
Med veien mellom Berlevåg og Kjølnes ble det mulig å kjøre ut til fyret om sommeren. Fra 1975 ble fyret en turnusstasjon, nå trengte ikke betjeningen bo på fyret hele året. I 1994 ble fyret avfolket og automatisert. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 29: | Linje 46: | ||
* Kystverket. ''Landsverneplan for Maritim Infrastruktur''. 2009. | * Kystverket. ''Landsverneplan for Maritim Infrastruktur''. 2009. | ||
* {{kulturminne|87403}} | * {{kulturminne|87403}} | ||
* Arkivene på Berlevåg Havnemuseum | |||
* Leif B. Hammer. [https://drive.google.com/file/d/0B8zGjVALn7ECUEZoVzlkc0UzT0k/view?usp=sharing|''Kjølnes fyrstasjon - Om bygningene'']. Berlevåg Havnemuseum. 2016. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||