7 556
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kjøpmann | '''[[Kjøpmann|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist og som ikke selger rett til forbrukere. | ||
For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene | For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og omreisende handel. | ||
Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier|borgerleier]] i [[Nordland]]ene og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre. | Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier|borgerleier]] i [[Nordland]]ene og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre. | ||
== Motstand mot kjøpmenn == | |||
Historisk er det statsorienterte ideologier som har vist størst motstand mot kjøpmenn.<ref>Aase 2013:106-107.</ref> Fenomenet kjennes i [[lenssamfunn]] til alle tider og på alle steder, ikke minst i [[middelalderen]]s [[Europa]]: på grunn av sin stilling på utsiden av det føydale hierarkiet, ble kjøpmenn både uglesett av [[konge]] og [[adel]], som betraktet dem som utfordrere, og av [[bønder]], som betraktet dem som utbyttere. | |||
Til forskjell fra [[Asia]], slo kjøpmenn igjennom i middelalderens Europa: fra 1000 til 1300 oppstod det en rekke småbyer, som ble økonomiske sentra for handel, i tillegg til storbyene, som allerede var administrative sentra for kongemakt og kirkemakt.<ref>Aase 2013:107-108.</ref> Noen slike byer vant seg en fri stilling innenfor eksisterende stater, mens andre gikk så langt som å erklære uavhengighet. Således finner man i middelalderen blant annet norditalienske og nordtyske bystater og en nettverk av økonomiske sentra langs Nordsjøen, herunder [[England]] i vest, [[Nederland]] i sør og [[Skandinavia]] i nordøst. Allerede på [[1100-tallet]] var [[Norge]], forstått som [[Bergen]], del av en slik handelsregion. Grunnen til at dette skjedde i Europa, skyldes at Europa var oppstykket i utallige små og store stater uten noen reell politisk enehersker øverst, mens Asia var imperienes kontinent. Hos [[Andreas Aase]] ([[2013]]) heter det at Vest-Europas byer ble et «fristed der tiltakslyst, pågangsmot, handel og håndverk ble sosialt akseptert».<ref>Aase 2013:107.</ref> | |||
Motstanden har også hatt en religiøs dimensjon.<ref>Aase 2013:106.</ref> I middelalderen betraktet den katolske kirken handel som moralsk forkastelig, og la blant annet ned forbud mot renter i handel. Mye av [[katolisisme]]ns motstand ble videreført av [[Martin Luther]], som kritiserte flere sider ved kjøpmannskap (jf. skriftet ''Von Kauffshandlung und Wucher'' av [[1524]]). Fra [[tidlig nytid]] har [[protestantisme]]n fostret motstand mot kjøpmannskap. Likevel har visse bevegelser innenfor protestantismen vist seg vennligere innstilt til handel, blant annet [[haugianisme]]n, hvor medlemmer har drevet virksomheter som [[mølle]]r, [[skipsbygging]], tekstilproduksjon, papirproduksjon og [[boktrykkeri]]er.<ref>[[Store norske leksikon]]. «haugianere». Hentet den 19.11.2017. https://snl.no/haugianere</ref> | |||
På [[1900-tallet]] plukket [[sosialdemokrati]]et opp arven etter føydalstatenes handelsmotstand. Sosialdemokratiets [[korporativ]]e ideal var at handel skulle skje gjennom medlemsstyrte [[samvirkelag]], mens industri skulle eies av staten sammen med utenlandske kapitalinteresser. I et slikt system fantes det lite rom for den private kjøpmannen. | |||
== Synonymer == | == Synonymer == | ||
I tillegg til brede betegnelser som kjøpmann, handelsmann og detaljist, finnes betegnelser som enten har mindre utbredelse i dag eller som kun gjelder tids- og stedsavgrensede deler av historien, for eksempel [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Knape|knaper]] i [[Nordland]]ene. | I tillegg til brede betegnelser som kjøpmann, handelsmann og detaljist, finnes betegnelser som enten har mindre utbredelse i dag eller som kun gjelder tids- og stedsavgrensede deler av historien, for eksempel [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Knape|knaper]] i [[Nordland]]ene. | ||
* agent | * agent | ||
* [[Leksikon:Birkarler|birkarl]] | * [[Leksikon:Birkarler|birkarl]] | ||
Linje 37: | Linje 45: | ||
* [[Leksikon:Utligger|utligger]] | * [[Leksikon:Utligger|utligger]] | ||
* [[Leksikon:Vinterligger|vinterligger]] | * [[Leksikon:Vinterligger|vinterligger]] | ||
== Referanser == | |||
{{Reflist}} | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Fuglestad, Finn | * [[Fuglestad, Finn]] [[2013]]. <u>Fra Svartedauden til Wienerkongressen : Den vesterlandske kulturkretsens historie 1347–1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv</u>. [[Oslo]]: [[Cappelen Akademisk Forlag]]. | ||
* Sigurðsson, Jón Viðar | * [[Sigurðsson, Jón Viðar]] & [[Riisøy, Anne Irene]] [[2011]]. <u>Norsk historie 800–1536 : Frå krigerske bønder til lydige undersåttar</u>. [[Oslo]]: [[Det Norske Samlaget]]. | ||
* [[Aase, Andreas]] [[2013]]. <u>Om rikdommens og fattigdommens årsaker</u>. | |||
[[Kategori:Handel|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Handel|{{PAGENAME}}]] |
redigeringer