7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Likevel fikk kjøpmenn et gjennombrudd i middelalderens Europa: fra 1000 til 1300 oppstod det en rekke byer, som ble økonomiske sentra for handel, i tillegg til byene som allerede var administrative sentra for kongemakt og kirkemakt.<ref>Aase 2013:107-108.</ref> Noen slike byer vant seg en fri stilling innenfor eksisterende stater, mens andre gikk så langt som å erklære seg uavhengige. Således finner man i middelalderen blant annet norditalienske og nordtyske bystater og et nettverk av økonomiske sentra langs Nordsjøen, herunder [[England]] i vest, [[Nederland]] i sør og [[Skandinavia]] i nordøst. Allerede før [[1200-tallet]] var [[Norge]], forstått som [[Bergen]], del av en slik handelsregion. Grunnen til at dette skjedde i Europa, skyldes at Europa var oppstykket i utallige små og store stater uten noen reell politisk enehersker øverst, mens Asia var imperienes kontinent. Hos [[Andreas Aase]] ([[2013]]) heter det at Vest-Europas byer ble et «fristed der tiltakslyst, pågangsmot, handel og håndverk ble sosialt akseptert».<ref>Aase 2013:107.</ref> Til sammenlikning gikk Kina på [[1400-tallet]] inn for å kvele den forholdsvis lille handelen som frem til da hadde utviklet seg, da riket ønsket å gjenopplive konfutsianske tradisjoner.<ref>Aase 2013:112-113.</ref> | Likevel fikk kjøpmenn et gjennombrudd i middelalderens Europa: fra 1000 til 1300 oppstod det en rekke byer, som ble økonomiske sentra for handel, i tillegg til byene som allerede var administrative sentra for kongemakt og kirkemakt.<ref>Aase 2013:107-108.</ref> Noen slike byer vant seg en fri stilling innenfor eksisterende stater, mens andre gikk så langt som å erklære seg uavhengige. Således finner man i middelalderen blant annet norditalienske og nordtyske bystater og et nettverk av økonomiske sentra langs Nordsjøen, herunder [[England]] i vest, [[Nederland]] i sør og [[Skandinavia]] i nordøst. Allerede før [[1200-tallet]] var [[Norge]], forstått som [[Bergen]], del av en slik handelsregion. Grunnen til at dette skjedde i Europa, skyldes at Europa var oppstykket i utallige små og store stater uten noen reell politisk enehersker øverst, mens Asia var imperienes kontinent. Hos [[Andreas Aase]] ([[2013]]) heter det at Vest-Europas byer ble et «fristed der tiltakslyst, pågangsmot, handel og håndverk ble sosialt akseptert».<ref>Aase 2013:107.</ref> Til sammenlikning gikk Kina på [[1400-tallet]] inn for å kvele den forholdsvis lille handelen som frem til da hadde utviklet seg, da riket ønsket å gjenopplive konfutsianske tradisjoner.<ref>Aase 2013:112-113.</ref> | ||
Når det gjelder Øst-Europa, kom utviklingen til å gå motsatt vei: mens føydalismen i Vest-Europa enten var svekket eller forsvunnet da middelalderen gikk mot slutten, fikk den i Øst-Europa en oppblomstring, og staten med sine utallige tjenestemenn og klienter viste seg som sedvanlig som en kontraproduktiv kraft mot næringsliv: antallet livegne bønder økte, mens kjøpmenn nærmest forduftet. Blant annet ble alle bønder i [[Ungarn]] i [[1514]] erklært som adelens eiendom.<ref>Fuglestad 2013:266-267.</ref> Også i [[Polen]] og i [[Russland]] tok | Når det gjelder Øst-Europa, kom utviklingen til å gå motsatt vei: mens føydalismen i Vest-Europa enten var svekket eller forsvunnet da middelalderen gikk mot slutten, fikk den i Øst-Europa en oppblomstring, og staten med sine utallige tjenestemenn og klienter viste seg som sedvanlig som en kontraproduktiv kraft mot næringsliv: antallet livegne bønder økte, mens kjøpmenn nærmest forduftet. Blant annet ble alle bønder i [[Ungarn]] i [[1514]] erklært som adelens eiendom.<ref>Fuglestad 2013:266-267.</ref> Også i [[Polen]] og i [[Russland]] tok [[livegenskap]]et seg opp: Polen beskrives i denne sammenhengen som «det rene helvete» for bønder.<ref>Fuglestad 2013:265.</ref> Mangelen på kjøpmenn førte ikke bare til Øst-Europas alminnelige mangel på storbyer.<ref>Fuglestad 2013:263.</ref> Kjøpmenns fåtallighet gjorde at stater i Øst-Europa begynte å ansette [[jøde]]r til å bestyre statens finanser.<ref>Aase 2013:112.</ref> Samspillet mellom føydale interesser og «pengejøder» skulle for øvrig bli en kime til senere [[antisemittisme]], herunder fordommene om jøder som grådige kjøpmenn. | ||
Fra [[1350]] begynte kjøpmenn i Vest-Europa å samarbeide med kongen.<ref>Aase 2013:109.</ref> På denne måten kunne kongen nemlig gjøre seg mindre avhengig av adelen, som militært var blitt så avleggs at de mest ble en utgift. Kongen begynte nå å se at handelsvirksomhet ikke bare gav økte skatteinntekter, men også mulighet for pengelån. For Norges del var det likevel ikke før [[enevelde]]ts innføring i [[1660]] [[borger]]skapet for alvor ble kongens politiske allierte. På [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] la [[merkantilistisk]] politikk grunnlaget for byvekst: de fleste byene (kjøpstedene og ladestedene) i Norge oppstod på denne tiden. Samtidig vokste en anselig kjøpmannsstand frem, herunder rike storkjøpmenn som satt med enerett til næringer som [[sagbruk]] og [[trelasthandel]] (jf. [[patrisiat]]). Byutvikling i Norge har med andre ord gått hånd i hånd med kjøpmenn. Men eneveldets kjøpmann var ikke av den kapitalistiske sorten, men hadde i praksis overtatt flere av privilegene som adelen hadde hatt. | Fra [[1350]] begynte kjøpmenn i Vest-Europa å samarbeide med kongen.<ref>Aase 2013:109.</ref> På denne måten kunne kongen nemlig gjøre seg mindre avhengig av adelen, som militært var blitt så avleggs at de mest ble en utgift. Kongen begynte nå å se at handelsvirksomhet ikke bare gav økte skatteinntekter, men også mulighet for pengelån. For Norges del var det likevel ikke før [[enevelde]]ts innføring i [[1660]] [[borger]]skapet for alvor ble kongens politiske allierte. På [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] la [[merkantilistisk]] politikk grunnlaget for byvekst: de fleste byene (kjøpstedene og ladestedene) i Norge oppstod på denne tiden. Samtidig vokste en anselig kjøpmannsstand frem, herunder rike storkjøpmenn som satt med enerett til næringer som [[sagbruk]] og [[trelasthandel]] (jf. [[patrisiat]]). Byutvikling i Norge har med andre ord gått hånd i hånd med kjøpmenn. Men eneveldets kjøpmann var ikke av den kapitalistiske sorten, men hadde i praksis overtatt flere av privilegene som adelen hadde hatt. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
På [[1900-tallet]] plukket [[sosialdemokrati]]et opp arven etter føydalstatenes handelsmotstand. Sosialdemokratiets [[korporativ]]e ideal var at handel skulle skje gjennom medlemsstyrte [[samvirkelag]], mens industri skulle eies av staten sammen med utenlandske kapitalinteresser. I et slikt system fantes det lite rom for den private kjøpmannen. | På [[1900-tallet]] plukket [[sosialdemokrati]]et opp arven etter føydalstatenes handelsmotstand. Sosialdemokratiets [[korporativ]]e ideal var at handel skulle skje gjennom medlemsstyrte [[samvirkelag]], mens industri skulle eies av staten sammen med utenlandske kapitalinteresser. I et slikt system fantes det lite rom for den private kjøpmannen. | ||
I nytid har kritikk mot kjøpmenn blant annet dreiet seg om at de angivelig utnytter folks avhengighet ved å tilby kreditt, at de angivelig legger opp til folk kjøper mer enn de egentlig trenger og at de angivelig svekker handelsoverskuddet (siden Norge ikke er selvforsynt med de aller fleste handelsvarer). Kritikken ble ikke mindre da kjøpmenn på | I nytid har kritikk mot kjøpmenn blant annet dreiet seg om at de angivelig utnytter folks avhengighet ved å tilby kreditt, at de angivelig legger opp til folk kjøper mer enn de egentlig trenger og at de angivelig svekker handelsoverskuddet (siden Norge ikke er selvforsynt med de aller fleste handelsvarer). Kritikken ble ikke mindre da kjøpmenn på 1900-tallet begynte å tilby varekjøp på avbetaling (jf. bl.a. [[Bokreditt]]). | ||
== Synonymer == | == Synonymer == | ||