7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Historisk er det statsorienterte ideologier som har vist størst motstand mot kjøpmenn.<ref>Aase 2013:106-107.</ref> Fenomenet kjennes i [[lenssamfunn]] til alle tider og på alle steder, ikke minst i [[middelalderen]]s [[Europa]]: på grunn av sin stilling på utsiden av det føydale hierarkiet, ble kjøpmenn både uglesett av [[konge]] og [[adel]], som betraktet dem som utfordrere, og av [[bønder]], som betraktet dem som utbyttere. | Historisk er det statsorienterte ideologier som har vist størst motstand mot kjøpmenn.<ref>Aase 2013:106-107.</ref> Fenomenet kjennes i [[lenssamfunn]] til alle tider og på alle steder, ikke minst i [[middelalderen]]s [[Europa]]: på grunn av sin stilling på utsiden av det føydale hierarkiet, ble kjøpmenn både uglesett av [[konge]] og [[adel]], som betraktet dem som utfordrere, og av [[bønder]], som betraktet dem som utbyttere. | ||
Likevel fikk kjøpmenn et gjennombrudd i middelalderens Europa: fra 1000 til 1300 oppstod det en rekke byer, som ble økonomiske sentra for handel, i tillegg til byene som allerede var administrative sentra for kongemakt og kirkemakt.<ref>Aase 2013:107-108.</ref> Noen slike byer vant | Likevel fikk kjøpmenn et gjennombrudd i middelalderens Europa: fra 1000 til 1300 oppstod det en rekke byer, som ble økonomiske sentra for handel, i tillegg til byene som allerede var administrative sentra for kongemakt og for kirkemakt.<ref>Aase 2013:107-108.</ref> Noen slike byer vant en fri stilling innenfor eksisterende stater, mens andre gikk så langt som å erklære uavhengighet. Således finner man i middelalderen blant annet norditalienske og nordtyske bystater og et nettverk av økonomiske sentra langs Nordsjøen, herunder [[England]] i vest, [[Nederland]] i sør og [[Skandinavia]] i nordøst. Allerede før [[1200-tallet]] var [[Norge]], forstått som [[Bergen]], del av en slik handelsregion. Grunnen til at dette skjedde i Europa, skyldes at Europa var oppstykket i utallige små og store stater uten noen reell politisk enehersker øverst, mens Asia var imperienes kontinent. Hos [[Andreas Aase]] ([[2013]]) heter det at Vest-Europas byer ble et «fristed der tiltakslyst, pågangsmot, handel og håndverk ble sosialt akseptert».<ref>Aase 2013:107.</ref> Til sammenlikning gikk Kina på [[1400-tallet]] inn for å kvele den forholdsvis lille handelen som frem til da hadde utviklet seg, da riket ønsket å gjenopplive konfutsianske tradisjoner.<ref>Aase 2013:112-113.</ref> | ||
Når det gjelder Øst-Europa, kom utviklingen til å gå motsatt vei: mens føydalismen i Vest-Europa enten var svekket eller forsvunnet da middelalderen gikk mot slutten, fikk den i Øst-Europa en oppblomstring, og staten med sine utallige tjenestemenn og klienter viste seg som sedvanlig som en kontraproduktiv kraft mot næringsliv: antallet livegne bønder økte, mens kjøpmenn nærmest forduftet. Blant annet ble alle bønder i [[Ungarn]] i [[1514]] erklært som adelens eiendom.<ref>Fuglestad 2013:266-267.</ref> Også i [[Polen]] og i [[Russland]] tok [[livegenskap]]et seg opp: Polen beskrives i denne sammenhengen som «det rene helvete» for bønder.<ref>Fuglestad 2013:265.</ref> Mangelen på kjøpmenn førte ikke bare til Øst-Europas alminnelige mangel på storbyer.<ref>Fuglestad 2013:263.</ref> Kjøpmenns fåtallighet gjorde at stater i Øst-Europa begynte å ansette [[jøde]]r til å bestyre statens finanser.<ref>Aase 2013:112.</ref> Samspillet mellom føydale interesser og «pengejøder» skulle for øvrig bli en kime til senere [[antisemittisme]], herunder fordommene om jøder som grådige kjøpmenn. | Når det gjelder Øst-Europa, kom utviklingen til å gå motsatt vei: mens føydalismen i Vest-Europa enten var svekket eller forsvunnet da middelalderen gikk mot slutten, fikk den i Øst-Europa en oppblomstring, og staten med sine utallige tjenestemenn og klienter viste seg som sedvanlig som en kontraproduktiv kraft mot næringsliv: antallet livegne bønder økte, mens kjøpmenn nærmest forduftet. Blant annet ble alle bønder i [[Ungarn]] i [[1514]] erklært som adelens eiendom.<ref>Fuglestad 2013:266-267.</ref> Også i [[Polen]] og i [[Russland]] tok [[livegenskap]]et seg opp: Polen beskrives i denne sammenhengen som «det rene helvete» for bønder.<ref>Fuglestad 2013:265.</ref> Mangelen på kjøpmenn førte ikke bare til Øst-Europas alminnelige mangel på storbyer.<ref>Fuglestad 2013:263.</ref> Kjøpmenns fåtallighet gjorde at stater i Øst-Europa begynte å ansette [[jøde]]r til å bestyre statens finanser.<ref>Aase 2013:112.</ref> Samspillet mellom føydale interesser og «pengejøder» skulle for øvrig bli en kime til senere [[antisemittisme]], herunder fordommene om jøder som grådige kjøpmenn. | ||