Kjøpmann: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier|borgerleier]] i [[Nordland]]ene og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.
Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier|borgerleier]] i [[Nordland]]ene og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.


== Motstand mot kjøpmenn ==
== Historikk ==
Historisk er det statsorienterte ideologier som har vist størst motstand mot kjøpmenn.<ref>Aase 2013:106-107.</ref> Fenomenet kjennes i [[lenssamfunn]] til alle tider og på alle steder, ikke minst i [[middelalderen]]s [[Europa]]: på grunn av sin stilling på utsiden av det føydale hierarkiet, ble kjøpmenn både uglesett av [[konge]] og [[adel]], som betraktet dem som utfordrere, og av [[bønder]], som betraktet dem som utbyttere.
Historisk er det statsorienterte ideologier som har vist størst motstand mot kjøpmenn.<ref>Aase 2013:106-107.</ref> Fenomenet kjennes i [[lenssamfunn]] til alle tider og på alle steder, ikke minst i [[middelalderen]]s [[Europa]]: på grunn av sin stilling på utsiden av det føydale hierarkiet, ble kjøpmenn både uglesett av [[konge]] og [[adel]], som betraktet dem som utfordrere, og av [[bønder]], som betraktet dem som utbyttere.


Til forskjell fra [[Asia]], slo kjøpmenn igjennom i middelalderens Europa: fra 1000 til 1300 oppstod det en rekke småbyer, som ble økonomiske sentra for handel, i tillegg til storbyene, som allerede var administrative sentra for kongemakt og kirkemakt.<ref>Aase 2013:107-108.</ref> Noen slike byer vant seg en fri stilling innenfor eksisterende stater, mens andre gikk så langt som å erklære uavhengighet. Således finner man i middelalderen blant annet norditalienske og nordtyske bystater og en nettverk av økonomiske sentra langs Nordsjøen, herunder [[England]] i vest, [[Nederland]] i sør og [[Skandinavia]] i nordøst. Allerede på [[1100-tallet]] var [[Norge]], forstått som [[Bergen]], del av en slik handelsregion. Grunnen til at dette skjedde i Europa, skyldes at Europa var oppstykket i utallige små og store stater uten noen reell politisk enehersker øverst, mens Asia var imperienes kontinent. Hos [[Andreas Aase]] ([[2013]]) heter det at Vest-Europas byer ble et «fristed der tiltakslyst, pågangsmot, handel og håndverk ble sosialt akseptert».<ref>Aase 2013:107.</ref> Til sammenlikning gikk Kina på [[1400-tallet]] inn for å kvele den forholdsvis lille handelen som frem til da hadde utviklet seg, da riket ønsket å gjenopplive halvglemte tradisjoner.<ref>Aase 2013:112-113.</ref>
Likevel fikk kjøpmenn et gjennombrudd i middelalderens Europa: fra 1000 til 1300 oppstod det en rekke byer, som ble økonomiske sentra for handel, i tillegg til byene som allerede var administrative sentra for kongemakt og kirkemakt.<ref>Aase 2013:107-108.</ref> Noen slike byer vant seg en fri stilling innenfor eksisterende stater, mens andre gikk så langt som å erklære seg uavhengige. Således finner man i middelalderen blant annet norditalienske og nordtyske bystater og et nettverk av økonomiske sentra langs Nordsjøen, herunder [[England]] i vest, [[Nederland]] i sør og [[Skandinavia]] i nordøst. Allerede før [[1200-tallet]] var [[Norge]], forstått som [[Bergen]], del av en slik handelsregion. Grunnen til at dette skjedde i Europa, skyldes at Europa var oppstykket i utallige små og store stater uten noen reell politisk enehersker øverst, mens Asia var imperienes kontinent. Hos [[Andreas Aase]] ([[2013]]) heter det at Vest-Europas byer ble et «fristed der tiltakslyst, pågangsmot, handel og håndverk ble sosialt akseptert».<ref>Aase 2013:107.</ref> Til sammenlikning gikk Kina på [[1400-tallet]] inn for å kvele den forholdsvis lille handelen som frem til da hadde utviklet seg, da riket ønsket å gjenopplive konfutsianske tradisjoner.<ref>Aase 2013:112-113.</ref>


Når det gjelder Øst-Europa, kom utviklingen til å gå motsatt vei: mens føydalismen i Vest-Europa enten var svekket eller forsvunnet da middelalderen gikk mot slutten, fikk den i Øst-Europa en oppblomstring, og staten med sine utallige tjenestemenn og klienter viste seg som sedvanlig som en kontraproduktiv kraft mot næringsliv: antallet livegne bønder økte, mens kjøpmenn nærmest forduftet. Blant annet ble alle bønder i [[Ungarn]] i [[1514]] erklært som adelens eiendom.<ref>Fuglestad 2013:266-267.</ref> Kjøpmenns fåtallighet gjorde at stater i Øst-Europa begynte å ansette [[jøde]]r til å bestyre statens finanser.<ref>Aase 2013:112.</ref> Samspillet mellom føydale interesser og «pengejøder» skulle for øvrig bli en kime til senere [[antisemittisme]], herunder fordommene om jøder som grådige kjøpmenn.
Når det gjelder Øst-Europa, kom utviklingen til å gå motsatt vei: mens føydalismen i Vest-Europa enten var svekket eller forsvunnet da middelalderen gikk mot slutten, fikk den i Øst-Europa en oppblomstring, og staten med sine utallige tjenestemenn og klienter viste seg som sedvanlig som en kontraproduktiv kraft mot næringsliv: antallet livegne bønder økte, mens kjøpmenn nærmest forduftet. Blant annet ble alle bønder i [[Ungarn]] i [[1514]] erklært som adelens eiendom.<ref>Fuglestad 2013:266-267.</ref> Også i [[Polen]] og i [[Russland]] tok livegenskapet seg opp: [[Polen]] beskrives i denne sammenhengen som «det rene helvete» for bønder.<ref>Fuglestad 2013:265.</ref> Mangelen på kjøpmenn førte ikke bare til Øst-Europas alminnelige mangel på storbyer.<ref>Fuglestad 2013:263.</ref> Kjøpmenns fåtallighet gjorde at stater i Øst-Europa begynte å ansette [[jøde]]r til å bestyre statens finanser.<ref>Aase 2013:112.</ref> Samspillet mellom føydale interesser og «pengejøder» skulle for øvrig bli en kime til senere [[antisemittisme]], herunder fordommene om jøder som grådige kjøpmenn.


Fra [[1350]] begynte kjøpmenn i Vest-Europa å samarbeide med kongen.<ref>Aase 2013:109.</ref> På denne måten kunne kongen nemlig gjøre seg mindre avhengig av adelen, som militært var blitt så avleggs at de mest ble en utgift. Kongen begynte nå å se at handelsvirksomhet ikke bare gav økte skatteinntekter, men også mulighet for pengelån. For Norges del var det likevel ikke før [[enevelde]]ts innføring i [[1660]] [[borger]]skapet for alvor ble kongens politiske allierte. På [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] la [[merkantilistisk]] politikk grunnlaget for byvekst: de fleste byene (kjøpstedene og ladestedene) i Norge oppstod på denne tiden. Samtidig vokste en anselig kjøpmannsstand frem, herunder rike storkjøpmenn som satt med enerett til næringer som [[sagbruk]] og [[trelasthandel]] (jf. [[patrisiat]]). Byutvikling i Norge har med andre ord gått hånd i hånd med kjøpmenn. Men eneveldets kjøpmann var ikke av den kapitalistiske sorten, men hadde i praksis overtatt flere av privilegene som adelen hadde hatt.
Fra [[1350]] begynte kjøpmenn i Vest-Europa å samarbeide med kongen.<ref>Aase 2013:109.</ref> På denne måten kunne kongen nemlig gjøre seg mindre avhengig av adelen, som militært var blitt så avleggs at de mest ble en utgift. Kongen begynte nå å se at handelsvirksomhet ikke bare gav økte skatteinntekter, men også mulighet for pengelån. For Norges del var det likevel ikke før [[enevelde]]ts innføring i [[1660]] [[borger]]skapet for alvor ble kongens politiske allierte. På [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] la [[merkantilistisk]] politikk grunnlaget for byvekst: de fleste byene (kjøpstedene og ladestedene) i Norge oppstod på denne tiden. Samtidig vokste en anselig kjøpmannsstand frem, herunder rike storkjøpmenn som satt med enerett til næringer som [[sagbruk]] og [[trelasthandel]] (jf. [[patrisiat]]). Byutvikling i Norge har med andre ord gått hånd i hånd med kjøpmenn. Men eneveldets kjøpmann var ikke av den kapitalistiske sorten, men hadde i praksis overtatt flere av privilegene som adelen hadde hatt.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kjøpmann»