Skribenter
96 004
redigeringer
→I Norge: språk
(→I Norge: språk) |
|||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
I Norge har spillet vært kjent siden [[middelalderen]], hvor det kom sammen med munker fra utlandet. | I Norge har spillet vært kjent siden [[middelalderen]], hvor det kom sammen med munker fra utlandet. | ||
Men det var særlig fra 1700-tallet at spillet ble populært blant byoverklassen som en selskapslek og det ble bygget en rekke | Men det var særlig fra 1700-tallet at spillet ble populært blant byoverklassen som en selskapslek og det ble bygget en rekke utedørs baner, i første rekke private, som ble anlagt på [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendomene]] rundt [[Christiania]]. Til disse var det ofte et tilhørende rom for opphold mellom kastene og forfriskninger. Utover på 1800-tallet ble disse banene bygget inn. | ||
Utover på 1800-tallet nådde spillet ut til mer folkelige lag, og det ble etablert kjeglebaner i tilknytning til kroer og skjenkesteder for å trekke kunder, herunder også på offentlige forlystelsessteder som [[Tivolihaven]] i [[Christiania Tivoli]]. Mange av etablisementene lokket ytterligere kunder ved å tilby til dels ganske store premier for de som vant kjeglekonkurranser. Banen i [[Møllergata (Oslo)|Møllergaten]] 1 hadde i desember 1856 en levende hoppe som første premie. Denne virksomheten medførte at også det oppsto ulovlig gambling rundt disse banene. | Utover på 1800-tallet nådde spillet ut til mer folkelige lag, og det ble etablert kjeglebaner i tilknytning til kroer og skjenkesteder for å trekke kunder, herunder også på offentlige forlystelsessteder som [[Tivolihaven]] i [[Christiania Tivoli]]. Mange av etablisementene lokket ytterligere kunder ved å tilby til dels ganske store premier for de som vant kjeglekonkurranser. Banen i [[Møllergata (Oslo)|Møllergaten]] 1 hadde i desember 1856 en levende hoppe som første premie. Denne virksomheten medførte at også det oppsto ulovlig gambling rundt disse banene. | ||