Skribenter
95 188
redigeringer
→Liv
(→Liv) |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Da den nye regjeringa ble oppretta ved [[statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 fortsatte Irgens som leder for Sjøfartsdepartementet. I sitt arbeid som statsråd kom Irgens ofte i konflikt med tyskerne og Nasjonal Samling. Han var blant annet motstander av prisedømming av hjemmeflåten. Tyskerne mente at den norske hjemmeflåten måtte regnes som krigsbytte, noe som ville påført Norge et stort tap. Irgens fikk utsatt dette spørsmålet til etter krigen. Da var det på grunn av Tysklands nederlag selvsagt ikke lenger aktuelt. Han medvirka også sterkt til å få videreført ordningen med lønnstrekk til fordel for pårørende som seilte i uteflåten i alliert tjeneste. Dette var en stor seier, som faktisk gjorde det lettere å opprettholde den norske krigsinnsatsen. I departementet holdt han i stor grad andre NS-folk utafor, og sørga for å ha så nøytrale ansatte i [[Skipsfartsdirektoratet]] som mulig. I 1944 hadde Quisling og tyskerne fått nok, og Irgens ble avsatt. | Da den nye regjeringa ble oppretta ved [[statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 fortsatte Irgens som leder for Sjøfartsdepartementet. I sitt arbeid som statsråd kom Irgens ofte i konflikt med tyskerne og Nasjonal Samling. Han var blant annet motstander av prisedømming av hjemmeflåten. Tyskerne mente at den norske hjemmeflåten måtte regnes som krigsbytte, noe som ville påført Norge et stort tap. Irgens fikk utsatt dette spørsmålet til etter krigen. Da var det på grunn av Tysklands nederlag selvsagt ikke lenger aktuelt. Han medvirka også sterkt til å få videreført ordningen med lønnstrekk til fordel for pårørende som seilte i uteflåten i alliert tjeneste. Dette var en stor seier, som faktisk gjorde det lettere å opprettholde den norske krigsinnsatsen. I departementet holdt han i stor grad andre NS-folk utafor, og sørga for å ha så nøytrale ansatte i [[Skipsfartsdirektoratet]] som mulig. I 1944 hadde Quisling og tyskerne fått nok, og Irgens ble avsatt. | ||
Etter krigen ble han tiltalt for å ha ytt bistand | Etter krigen ble han tiltalt for å ha ytt bistand til fienden ved å la seg utnevne til statsråd, for å ha meldt seg inn i NS og for å ha medvirka til endring av statsforfatningen. Han fikk under rettssaken gode skussmål fra mange, som påpekte at han var lite NS-vennlig og at han hadde ivaretatt norske interesser overfor tyskerne. Han ble allikevel dømt, og fikk i første omgang sju års [[tvangsarbeid]]. Begge parter anka dommen til [[Høyesterett]], som ila en straff på femten års tvangsarbeid. [[Trygve Dehli Laurantzon]] fikk også femten års tvangsarbeid, og dette var den korteste straffen som ble gitt til noen av statsrådene. | ||
I 1949 ble Irgens benåda og løslatt. | I 1949 ble Irgens benåda og løslatt. | ||