Kjeldearkiv:Øyeren - fra saltvann til innsjø (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''I de største gropene ble havet liggende igjen''', slik som det f.eks. skjedde der Øyeren ligger nå. Men sjøen steg sammen med resten av landskapet, slik at forbindelsen med h...) |
(kat) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014. | |||
{{thumb|Våtmark i Øyeren.jpg|Våtmark i Øyeren. Foto: Svein Stidahl.}} | |||
'''I de største gropene ble havet liggende igjen''', slik som det f.eks. skjedde der [[Øyeren]] ligger nå. Men sjøen steg sammen med resten av landskapet, slik at forbindelsen med havet ble brutt. | '''I de største gropene ble havet liggende igjen''', slik som det f.eks. skjedde der [[Øyeren]] ligger nå. Men sjøen steg sammen med resten av landskapet, slik at forbindelsen med havet ble brutt. | ||
Etter hvert forsvant saltvannet, og etter en brakkvannsperiode ble Øyeren en ferskvannssjø. | Etter hvert forsvant saltvannet, og etter en brakkvannsperiode ble Øyeren en ferskvannssjø. | ||
Allerede mens Øyeren var en del av havet, har det vært liv i sjøen. De små skapningene som levde der, var selvsagt saltvannsdyr, men det merkelige er at noen av de minste skapningene vente seg til det nye ferskvannet. Det er noen små krepsdyr som vi kaller [[relikt|reliktformer]], og de lever fremdeles i Øyeren på djupt vann. I dag hører de hjemme i ishavsstrøk, og derfor kalles de for [[levende fossiler]]. Reliktformene er et minnesmerke fra den tida det var istid på [[Romerike]]. | Allerede mens Øyeren var en del av havet, har det vært liv i sjøen. De små skapningene som levde der, var selvsagt saltvannsdyr, men det merkelige er at noen av de minste skapningene vente seg til det nye ferskvannet. Det er noen små krepsdyr som vi kaller [[relikt|reliktformer]], og de lever fremdeles i Øyeren på djupt vann. I dag hører de hjemme i ishavsstrøk, og derfor kalles de for [[levende fossiler]]. Reliktformene er et minnesmerke fra den tida det var istid på [[Romerike]]. Fossiler er rester av dyr og planter som har levd i tidligere jordperioder. | ||
Etter at Øyeren hadde blitt en ferskvannssjø, ble den invadert av ferskvannsfisk. Disse fiskeartene vandret fra [[Østersjøen]] gjennom et sund som hadde forbindelse med Vänern. Denne store sjøen i Sverige hadde en fjordarm som nådde helt til [[Kongsvinger]], og derfra fulgte fiskene elver og vann ned til Øyeren. Fiskene vandret inn for 6-7000 år siden, og som vi skjønner, hadde ennå ikke landområdene fått sin nåværende form. | |||
De første fiskeartene som kom, var sik, abbor, lake, harr og steinbit. Siden kom mort, brasme og laue, og tilslutt flire, gjørs, stamme og asp. Alle fiskeartene vandret inn for over 6000 år siden, så den fisken vi fisker i Øyeren, har gamle aner. | |||
De første fiskeartene som kom, var sik, abbor, lake, harr og steinbit. Siden kom mort, brasme og laue, og tilslutt flire, gjørs, stamme og asp. Alle fiskeartene vandret inn for over 6000 år siden, så den fisken vi fisker i Øyeren har gamle aner. | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
{{Mal: Sørheim}} | {{Mal: Sørheim}} | ||
[[Kategori:Innsjøer og vatn]] | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 12. mai 2023 kl. 11:14
Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
I de største gropene ble havet liggende igjen, slik som det f.eks. skjedde der Øyeren ligger nå. Men sjøen steg sammen med resten av landskapet, slik at forbindelsen med havet ble brutt.
Etter hvert forsvant saltvannet, og etter en brakkvannsperiode ble Øyeren en ferskvannssjø.
Allerede mens Øyeren var en del av havet, har det vært liv i sjøen. De små skapningene som levde der, var selvsagt saltvannsdyr, men det merkelige er at noen av de minste skapningene vente seg til det nye ferskvannet. Det er noen små krepsdyr som vi kaller reliktformer, og de lever fremdeles i Øyeren på djupt vann. I dag hører de hjemme i ishavsstrøk, og derfor kalles de for levende fossiler. Reliktformene er et minnesmerke fra den tida det var istid på Romerike. Fossiler er rester av dyr og planter som har levd i tidligere jordperioder.
Etter at Øyeren hadde blitt en ferskvannssjø, ble den invadert av ferskvannsfisk. Disse fiskeartene vandret fra Østersjøen gjennom et sund som hadde forbindelse med Vänern. Denne store sjøen i Sverige hadde en fjordarm som nådde helt til Kongsvinger, og derfra fulgte fiskene elver og vann ned til Øyeren. Fiskene vandret inn for 6-7000 år siden, og som vi skjønner, hadde ennå ikke landområdene fått sin nåværende form.
De første fiskeartene som kom, var sik, abbor, lake, harr og steinbit. Siden kom mort, brasme og laue, og tilslutt flire, gjørs, stamme og asp. Alle fiskeartene vandret inn for over 6000 år siden, så den fisken vi fisker i Øyeren, har gamle aner.
Kilder og litteratur
- Andersen, Bjørn G.: Istider i Norge. Oslo 2000.
- Kommuneatlas for Skedsmo 1995.
|
Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til NilsSteinar.Vage(krøllalfa)lillestrom.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida. |