Kjeldearkiv:1886-05-19 Brev frå Kleiven til Prestgard: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 16: Linje 16:
De vart dygtugt lengje førr eg skreiv åt deg no og enda lyt karen lite seg med nokre få rader dennegongen – du fær bli slik du vil. Tusen takk for breve ditt som var so dugande langt og som eg vart hjarteleg gla av!
De vart dygtugt lengje førr eg skreiv åt deg no og enda lyt karen lite seg med nokre få rader dennegongen – du fær bli slik du vil. Tusen takk for breve ditt som var so dugande langt og som eg vart hjarteleg gla av!
      
      
Men, herre gud, for ei eting de må vera på dykk dernede! Du fløtte knapparne i vesten i Seljord veit du – men no? og korleis vil du sjå ut i haust – det undrar eg meg ofte på. Blemor i hendom, ja – det er inngangspengarne som betalas i den slags mynt. Men du skriv so livlegt og kvikt, at eg skjønar væl, at du ikkje er so reint ulagd for arbeid, kar. Ja du trivs med de og med umstøorne, for elles ha du ikkje skrive etter munnhorpe; men du veit, at de er huglegt å ha eit slikt “væsen” som ei munnhorpe, noko so igjenom norsk. For av alt norsk, av alt nationalt, finns de ikkje noko so norskt, so nationalt som munnhorpa, de eg veit. Og slikt som ho kan trylle fram dei gamle minne! Eg kan alder høyre horpelæte anna, enn eg med de sama drøymer meg inn i villaste jøtunfjelli ein varm somarkvell da skuggane bli djupe og alt fær den eigne blåe farga – og so minnes eg so livs levande far min<ref>Jakob Kleiven, død i 1884.</ref> med alle hans fortællingo um fjell-live og reinsskytterie derburti. Seinst ber de attende åt Storherringstaen<ref>Hans Olsson Heringstad, død i 1790.</ref>, Staelars<ref>Lars Amundsen Stade, død i 1838.</ref> og alle desse gamelkultarne. Nei, dette tek avlaup.
Men, herre gud, for ei eting de må vera på dykk dernede! Du fløtte knapparne i vesten i Seljord veit du – men no? og korleis vil du sjå ut i haust – det undrar eg meg ofte på. Blemor i hendom, ja – det er inngangspengarne som betalas i den slags mynt. Men du skriv so livlegt og kvikt, at eg skjønar væl, at du ikkje er so reint ulagd for arbeid, kar. Ja du trivs med de og med umstøorne, for elles ha du ikkje skrive etter munnhorpe; men du veit, at de er huglegt å ha eit slikt “væsen” som ei munnhorpe, noko so igjenom norsk. For av alt norsk, av alt nationalt, finns de ikkje noko so norskt, so nationalt som munnhorpa, de eg veit. Og slikt som ho kan trylle fram dei gamle minne! Eg kan alder høyre horpelæte anna, enn eg med de sama drøymer meg inn i villaste jøtunfjelli ein varm somarkvell da skuggane bli djupe og alt fær den eigne blåe farga – og so minnes eg so livs levande far min<ref>Jakob Snerle, seinare Kleiven, død i 1884.</ref> med alle hans fortællingo um fjell-live og reinsskytterie derburti. Seinst ber de attende åt Storherringstaen<ref>Hans Olsson Heringstad, død i 1790.</ref>, Staelars<ref>Lars Amundsen Stade, død i 1838.</ref> og alle desse gamelkultarne. Nei, dette tek avlaup.
      
      
Horpa sendar eg idag men du må ikkje tru, at de er noko overlag når du opnar. Eg tænkte eg skulde gjort deg ei grepa horpe, for eg gjorde bogen av beste stål, men så trudde eg, at ei tunge av nysylv skulde vore noko reint avråe gjildt, men, hunn pitle meg, var nysylve te dæ slag! Ho vart so dum og doven i målet; men so tykte eg at eg vilde ikkje rive ho utor att lell – noko var no likar enn ikkje for deg au, og så skal eg gjera ståltonge i bogen åt deg seinar, for eg vil ikkje gjeva meg, for eg fær te ei skago horpe åt deg – de kan du lite på. Um du vil kan du gjenne sende meg den andre bogen din, so skal eg setja i han ei ståltunge og sende deg. Har du ikkje havt slik horpestokk førr, så syner pili på “lokko” veg.
Horpa sendar eg idag men du må ikkje tru, at de er noko overlag når du opnar. Eg tænkte eg skulde gjort deg ei grepa horpe, for eg gjorde bogen av beste stål, men så trudde eg, at ei tunge av nysylv skulde vore noko reint avråe gjildt, men, hunn pitle meg, var nysylve te dæ slag! Ho vart so dum og doven i målet; men so tykte eg at eg vilde ikkje rive ho utor att lell – noko var no likar enn ikkje for deg au, og så skal eg gjera ståltonge i bogen åt deg seinar, for eg vil ikkje gjeva meg, for eg fær te ei skago horpe åt deg – de kan du lite på. Um du vil kan du gjenne sende meg den andre bogen din, so skal eg setja i han ei ståltunge og sende deg. Har du ikkje havt slik horpestokk førr, så syner pili på “lokko” veg.
Skribenter
10 586

redigeringer