Kjeldearkiv:1886-10-12 Brev frå Kleiven til Prestgard: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:
Kjære Kristian!
Kjære Kristian!
      
      
Gode Skogtveit! Hm! Ånei, den logiken, som kan gjera deg te Skogtveit<ref>Agitator for Venstre i forteljinga Vaardise (1886) av [[Kristofer Lorents Hornemann Kristofersen|Kristofer Kristofersen]].</ref>, bra kar helles, den er korkje vor eller livets. Ikkje no – da; men ha du brote deg te å vorte “Askerianer”<ref>Elev ved Asker seminar (lærarskule). Mor til Prestgard ville at han skulle gå der, jf. note 38.</ref> og gått inn i den nautbåsen dei kalla “almueskulen” – ja da ha du låta tent dit “herskap” og, som Skogtveit mæ husmannen, stole deg te å tala ut. Og difor har du alder gjort noko bære, enn da du braut tverrt av der alt i fjosdøren, så du ikkje eingong fekk bannde på halsen fyrste natta. Kom ihug da Bergmann<ref>Folkehøgskulemann i Vaardise.</ref> vitja almueskolen!
Gode Skogtveit! Hm! Ånei, den logiken, som kan gjera deg te Skogtveit<ref>Agitator for Venstre i forteljinga Vaardise (1886) av [[Kristofer Lorents Hornemann Kristofersen|Kristofer Kristofersen]].</ref>, bra kar helles, den er korkje vor eller livets. Ikkje no – da; men ha du brote deg te å vorte “Askerianer”<ref>Elev ved Asker seminar (lærarskule). Mor til Prestgard ville at han skulle gå der.</ref> og gått inn i den nautbåsen dei kalla “almueskulen” – ja da ha du låta tent dit “herskap” og, som Skogtveit mæ husmannen, stole deg te å tala ut. Og difor har du alder gjort noko bære, enn da du braut tverrt av der alt i fjosdøren, så du ikkje eingong fekk bannde på halsen fyrste natta. Kom ihug da Bergmann<ref>Folkehøgskulemann i ''Vaardise''.</ref> vitja almueskolen!
      
      
Å sture for levebrøe så svært er ikkje noko bry seg mæ, ivinter da, og dæ fær du heller ikkje lov te for meg; no veit du dæ! For dæ er for å lære du skal vera i Askov; å lære, – ja, dæ er levebrø, dæ.
Å sture for levebrøe så svært er ikkje noko bry seg mæ, ivinter da, og dæ fær du heller ikkje lov te for meg; no veit du dæ! For dæ er for å lære du skal vera i Askov; å lære, – ja, dæ er levebrø, dæ.
Linje 20: Linje 20:
Men, at dæ er “literat” du er skapt te, dæ vart eg overtyda um, da eg fekk siste breve dit, ja eg har vist dæ længje, ikkje for di – men den, som i dine år kan skrive ein slik stil som den i breve, eit hastværksarbei derte, han er skapt for pennen. Ja, dæ er ikkje for å rose deg, at eg skriv dette, men dæ er sannt som eg sejer antel du held dæ for ros eller øling.
Men, at dæ er “literat” du er skapt te, dæ vart eg overtyda um, da eg fekk siste breve dit, ja eg har vist dæ længje, ikkje for di – men den, som i dine år kan skrive ein slik stil som den i breve, eit hastværksarbei derte, han er skapt for pennen. Ja, dæ er ikkje for å rose deg, at eg skriv dette, men dæ er sannt som eg sejer antel du held dæ for ros eller øling.
      
      
Men eg held på å gløyme reint burt å seja deg tusen tak for boka, for breve og for dei ora eg fekk fra Xania! Hjarteleg takk! Likte du boka, så kan du lite på, at eg i dæ heile gjorde dæ same; enda fann eg no noko smått i værde mæ, som eg ikkje så mæ eingong kan skrive unde på. Men truleg kjem dæ av, at vestlandsforholde<ref>Handlinga i Vaardise er lagd til Vestlandet.</ref> er så langt andre enn vore og Kristofersen er innlivt i dei. Nei – bokkritik fær dæ no bli mæ. Elles trongde eg lota dæ vera å skrive noko i kvell og var dæ ikkje for di, at eg veit, at eit brev frå Våge no er deg kjærkome antel dæ har noko innhald eller ikkje, så skreiv eg ikkje dennegongen. For best eg har snikkra på sprængen har eg arbeidt tresole åt nye sko, både igjår og idag – regnskodde og sur haustkall vinn har legje å klembt ne hugen i al dag – mangfaldoge småting som erta og arga har støytt attåt og så sit eg her så tankelaus og tom som ei gamal hit.
Men eg held på å gløyme reint burt å seja deg tusen tak for boka, for breve og for dei ora eg fekk fra Xania! Hjarteleg takk! Likte du boka, så kan du lite på, at eg i dæ heile gjorde dæ same; enda fann eg no noko smått i værde mæ, som eg ikkje så mæ eingong kan skrive unde på. Men truleg kjem dæ av, at vestlandsforholde<ref>Handlinga i ''Vaardise'' er lagd til Vestlandet.</ref> er så langt andre enn vore og Kristofersen er innlivt i dei. Nei – bokkritik fær dæ no bli mæ. Elles trongde eg lota dæ vera å skrive noko i kvell og var dæ ikkje for di, at eg veit, at eit brev frå Våge no er deg kjærkome antel dæ har noko innhald eller ikkje, så skreiv eg ikkje dennegongen. For best eg har snikkra på sprængen har eg arbeidt tresole åt nye sko, både igjår og idag – regnskodde og sur haustkall vinn har legje å klembt ne hugen i al dag – mangfaldoge småting som erta og arga har støytt attåt og så sit eg her så tankelaus og tom som ei gamal hit.
      
      
Sia eg kom heim frå sæteren er dæ berre lite eg har fått arbeidt på sagna mine; sia du såg dei har eg skrive ei lang “hikstori” um “Offsen” og byrja mæ kjæmpesagnom. No utover ei ti kjem dæ ful te å gå smått, for eg lyt te for ålvor mæ bokbinding no; eg lyt sjå åt um eg kan få bokbindinga te å bli bergelegt “levebrø”. Så “spekulera” eg på å halde skule i vinter! Ja, du gjere store augo og sejer: Bergmann? Nei, høyr korleis dæ er! Kven, som vil, kan få halde kveldskule, når han er dygtog nok og held seg etter “planen” og no har eg tænkt å nytta meg av desse. Eg har freista kveldskulen eingong førr og dæ gjekk bra – no kunde eg kanskje gjera lite bære, og kanskje eg kunde få fram lite grann godt på den måten au, um eg er gote å “vri” plana um, så eg fær albogerum nok. Men dæ vil noko konst te dæ. Dæ er elles ikkje avgjort enno, at dæ bli noko mæ skulen, og um så bli skal du få høyre bære greie um alt sia. No på forhånd kan eg berre seja, at [...] og romantikken vil eg husse ut av min skule, dei har eg ikkje bruk for og, såvidt eg veit, er dei ikkje beint fram nemnt i plana held.
Sia eg kom heim frå sæteren er dæ berre lite eg har fått arbeidt på sagna mine; sia du såg dei har eg skrive ei lang “hikstori” um “Offsen” og byrja mæ kjæmpesagnom. No utover ei ti kjem dæ ful te å gå smått, for eg lyt te for ålvor mæ bokbinding no; eg lyt sjå åt um eg kan få bokbindinga te å bli bergelegt “levebrø”. Så “spekulera” eg på å halde skule i vinter! Ja, du gjere store augo og sejer: Bergmann? Nei, høyr korleis dæ er! Kven, som vil, kan få halde kveldskule, når han er dygtog nok og held seg etter “planen” og no har eg tænkt å nytta meg av desse. Eg har freista kveldskulen eingong førr og dæ gjekk bra – no kunde eg kanskje gjera lite bære, og kanskje eg kunde få fram lite grann godt på den måten au, um eg er gote å “vri” plana um, så eg fær albogerum nok. Men dæ vil noko konst te dæ. Dæ er elles ikkje avgjort enno, at dæ bli noko mæ skulen, og um så bli skal du få høyre bære greie um alt sia. No på forhånd kan eg berre seja, at [...] og romantikken vil eg husse ut av min skule, dei har eg ikkje bruk for og, såvidt eg veit, er dei ikkje beint fram nemnt i plana held.
Skribenter
10 586

redigeringer