Kjeldearkiv:1886-10-12 Brev frå Kleiven til Prestgard: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 24: Linje 24:
Sia eg kom heim frå sæteren er dæ berre lite eg har fått arbeidt på sagna mine; sia du såg dei har eg skrive ei lang “hikstori” um “Offsen” og byrja mæ kjæmpesagnom. No utover ei ti kjem dæ ful te å gå smått, for eg lyt te for ålvor mæ bokbinding no; eg lyt sjå åt um eg kan få bokbindinga te å bli bergelegt “levebrø”. Så “spekulera” eg på å halde skule i vinter! Ja, du gjere store augo og sejer: Bergmann? Nei, høyr korleis dæ er! Kven, som vil, kan få halde kveldskule, når han er dygtog nok og held seg etter “planen” og no har eg tænkt å nytta meg av desse. Eg har freista kveldskulen eingong førr og dæ gjekk bra – no kunde eg kanskje gjera lite bære, og kanskje eg kunde få fram lite grann godt på den måten au, um eg er gote å “vri” plana um, så eg fær albogerum nok. Men dæ vil noko konst te dæ. Dæ er elles ikkje avgjort enno, at dæ bli noko mæ skulen, og um så bli skal du få høyre bære greie um alt sia. No på forhånd kan eg berre seja, at [...] og romantikken vil eg husse ut av min skule, dei har eg ikkje bruk for og, såvidt eg veit, er dei ikkje beint fram nemnt i plana held.
Sia eg kom heim frå sæteren er dæ berre lite eg har fått arbeidt på sagna mine; sia du såg dei har eg skrive ei lang “hikstori” um “Offsen” og byrja mæ kjæmpesagnom. No utover ei ti kjem dæ ful te å gå smått, for eg lyt te for ålvor mæ bokbinding no; eg lyt sjå åt um eg kan få bokbindinga te å bli bergelegt “levebrø”. Så “spekulera” eg på å halde skule i vinter! Ja, du gjere store augo og sejer: Bergmann? Nei, høyr korleis dæ er! Kven, som vil, kan få halde kveldskule, når han er dygtog nok og held seg etter “planen” og no har eg tænkt å nytta meg av desse. Eg har freista kveldskulen eingong førr og dæ gjekk bra – no kunde eg kanskje gjera lite bære, og kanskje eg kunde få fram lite grann godt på den måten au, um eg er gote å “vri” plana um, så eg fær albogerum nok. Men dæ vil noko konst te dæ. Dæ er elles ikkje avgjort enno, at dæ bli noko mæ skulen, og um så bli skal du få høyre bære greie um alt sia. No på forhånd kan eg berre seja, at [...] og romantikken vil eg husse ut av min skule, dei har eg ikkje bruk for og, såvidt eg veit, er dei ikkje beint fram nemnt i plana held.
      
      
Nei, så er [[Olav Åsmundstad|Åsmundstaen]] komen åt Asko[v] au! Ja, du fær helse frå eit svin han eingong lærde å kjænne, eit beist som er europæer og realist og radikal og ullmannsk, ein som heiter såmykje som Ivar Kleiven. Dæ same svin og beist skreiv um trongsyn og bakevje, oftedalspolitik<ref>Namn etter presten og politikaren Lars Oftedal (1838–1900). Han høyrde først til Venstre, men vart frå midten av 1880-åra leiar for dei moderate og det nye partiet Moderate Venstre (1888). I polemikken vart tilhengjarane hans kalla oftedølane eller kaninane.</ref> og vestlandsk kristendom ein dagen, så den dygduge og gudfryktuge Åsmundstaen ikkje kunde gjera seg så liten, at han svara. Fær du teføre kan du gjera han kjennt mæ, at i dei dagom du reiste, venta eg svært på brev frå honom, men at eg ottast for, at eg skreiv så endeframt um trongsyne uti Gausdal, at eg så halvt um halvt tvilte på, at eg gjorde han sint. Fær du tak, så kan du segja at eg er eit naut av ein fritenkjar vorte, halv nihilist i mine politiske og sosiale sjåmåte og finn du på noko enda verre så lægg dæ attåt.
Nei, så er [[Olav Åsmundstad|Åsmundstaen]] komen åt Asko[v] au! Ja, du fær helse frå eit svin han eingong lærde å kjænne, eit beist som er europæer og realist og radikal og ullmannsk, ein som heiter såmykje som Ivar Kleiven. Dæ same svin og beist skreiv um trongsyn og bakevje, oftedalspolitik<ref>Namn etter presten og politikaren [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] (1838–1900). Han høyrde først til Venstre, men vart frå midten av 1880-åra leiar for dei moderate og det nye partiet Moderate Venstre (1888). I polemikken vart tilhengjarane hans kalla oftedølane eller kaninane.</ref> og vestlandsk kristendom ein dagen, så den dygduge og gudfryktuge Åsmundstaen ikkje kunde gjera seg så liten, at han svara. Fær du teføre kan du gjera han kjennt mæ, at i dei dagom du reiste, venta eg svært på brev frå honom, men at eg ottast for, at eg skreiv så endeframt um trongsyne uti Gausdal, at eg så halvt um halvt tvilte på, at eg gjorde han sint. Fær du tak, så kan du segja at eg er eit naut av ein fritenkjar vorte, halv nihilist i mine politiske og sosiale sjåmåte og finn du på noko enda verre så lægg dæ attåt.
      
      
Den einaste nyheita, eg kan fortelja, er, at den store [[Matias Skard|Matias Skar]], mæ “d”, har fare i “sin vælde” uppover dalen her og halde vestlandskristelege foredrag som “lægedom” mot den “givt” som [[Olaus Arvesen|Arvesen]] gav folk da han trast førre for uppetter bygdom her. Han heldt foredrag på Sell og brørane mine<ref>Iver og Pål Kleiven, meir uvisst om den tredje broren Hans var med.</ref> var nere og høyrde på. Nokon oftedøl skapte han vist ikkje på færda.
Den einaste nyheita, eg kan fortelja, er, at den store [[Matias Skard|Matias Skar]], mæ “d”, har fare i “sin vælde” uppover dalen her og halde vestlandskristelege foredrag som “lægedom” mot den “givt” som [[Olaus Arvesen|Arvesen]] gav folk da han trast førre for uppetter bygdom her. Han heldt foredrag på Sell og brørane mine<ref>Iver og Pål Kleiven, meir uvisst om den tredje broren Hans var med.</ref> var nere og høyrde på. Nokon oftedøl skapte han vist ikkje på færda.
Skribenter
10 586

redigeringer