Kjeldearkiv:1891-12-06 Brev frå Prestgard til Kleiven: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 18: Linje 18:
Men da alle her i gare er førsedd med mindst tvo “portefeuiller” so har eg au forutta skatmesterembæte lote tekje paa meg Høn-agtingje. Altsaa: Fehirdr og hønagtar – held paa fin-fint: Finansminister og hønsedreng i “Opl Avis”. Det er ikkje smaating det. Eg trur, vi trygt kan segja fjorde hylla med ein ruff, eg du. Det gjekk til som følger: Torsdan i førrvikun vart det endeleg fastsli for ålvor, det dei ha gaat tøva um so lengje: Aa reise aat Xania med [[Olaus Arvesen|Arvesen]] og gigten og heile stase. Laurdan strauk han, vi laut bera han utu sengen som eit anna baan. Heile huse vart uppløyst; baae tenestgjentune vart senda heim kvar åt seg: åt Kongsber og Drammen, “Tulla” aat Eidsvoll – gud glæde sjæle henna – og dei tvau gamle åt Dr. [[Hagbarth Strøm|Strøms]] Klinik, Pilestrædet. Og so var det at Kassa vart “betroet i mine Hænder”. Fekk paalegg um aa hamle inn fortast, eg orka, men gnika paa prisen naar eg skulde betale ut.
Men da alle her i gare er førsedd med mindst tvo “portefeuiller” so har eg au forutta skatmesterembæte lote tekje paa meg Høn-agtingje. Altsaa: Fehirdr og hønagtar – held paa fin-fint: Finansminister og hønsedreng i “Opl Avis”. Det er ikkje smaating det. Eg trur, vi trygt kan segja fjorde hylla med ein ruff, eg du. Det gjekk til som følger: Torsdan i førrvikun vart det endeleg fastsli for ålvor, det dei ha gaat tøva um so lengje: Aa reise aat Xania med [[Olaus Arvesen|Arvesen]] og gigten og heile stase. Laurdan strauk han, vi laut bera han utu sengen som eit anna baan. Heile huse vart uppløyst; baae tenestgjentune vart senda heim kvar åt seg: åt Kongsber og Drammen, “Tulla” aat Eidsvoll – gud glæde sjæle henna – og dei tvau gamle åt Dr. [[Hagbarth Strøm|Strøms]] Klinik, Pilestrædet. Og so var det at Kassa vart “betroet i mine Hænder”. Fekk paalegg um aa hamle inn fortast, eg orka, men gnika paa prisen naar eg skulde betale ut.
      
      
Ja det vart stor “sceneforandring” i ein ruff paa [[Sagatun folkehøgskole|Sagatun]], det er visst og sannt det, og eg gret ikkje eg, skje eg tru. Eg fekk det reint paa Lurvutlimaner, ser du; berre at eg skulde ha ein kanarifugl og ─ og hyggja meg til. Kanarifuglen var det no noko hugna i au, for paa prikken kl 7 um Morgon slo han i og song, so eg alder tarv trekkja upp vekkjarklokka mi. Men so ein vakker dag kom fru Geelmuyden og tok han fraa meg, beistet. Eg bau henne den gule hanen ista’n, men nei takk! – Desse hønun er no hellest nogo [...] fro, får eg kan alder hugsa paa aa knaa deig aat dei til kvar dag. – Men dei maa vel med guds og min hjelp anten svelta held frosa ihæl, best det er, voner eg.
Ja det vart stor “sceneforandring” i ein ruff paa [[Sagatun folkehøgskole|Sagatun]], det er visst og sannt det, og eg gret ikkje eg, skje eg tru. Eg fekk det reint paa Lurvutlimaner, ser du; berre at eg skulde ha ein kanarifugl og ─ og hyggja meg til. Kanarifuglen var det no noko hugna i au, for paa prikken kl 7 um Morgon slo han i og song, so eg alder tarv trekkja upp vekkjarklokka mi. Men so ein vakker dag kom fru [[Anna Geelmuyden (1862–1925)|Geelmuyden]] og tok han fraa meg, beistet. Eg bau henne den gule hanen ista’n, men nei takk! – Desse hønun er no hellest nogo [...] fro, får eg kan alder hugsa paa aa knaa deig aat dei til kvar dag. – Men dei maa vel med guds og min hjelp anten svelta held frosa ihæl, best det er, voner eg.
      
      
Og so stulla eg og stelle og har de som ein liten zar paa hybelen min, – med sofa og gyngestol og dyno og puto og bøk og blomster so det berre lave – men ingen kanarifugl lenger – og eg sit her liksom blomen i egget.
Og so stulla eg og stelle og har de som ein liten zar paa hybelen min, – med sofa og gyngestol og dyno og puto og bøk og blomster so det berre lave – men ingen kanarifugl lenger – og eg sit her liksom blomen i egget.
Linje 24: Linje 24:
– Alle bøker som kjem aat Upplandske skal innum meg til “anmelling”, ser du, (eg meiner vi segjer femte hylla eg) og eg tør sverge paa, det finst ikkje so samvetsfull anmeldar i Norges land og rige. Heile titelbladet paa kvar evige bok skriv eg av so noggrant, at det mindste komma blir ikkje att. For her i Uplandska bryr vi os ikkje um innmaten, naar berre titelen er god. – Naa ja, det er no hellest ein lett maate aa faa bøk og lesna paa.
– Alle bøker som kjem aat Upplandske skal innum meg til “anmelling”, ser du, (eg meiner vi segjer femte hylla eg) og eg tør sverge paa, det finst ikkje so samvetsfull anmeldar i Norges land og rige. Heile titelbladet paa kvar evige bok skriv eg av so noggrant, at det mindste komma blir ikkje att. For her i Uplandska bryr vi os ikkje um innmaten, naar berre titelen er god. – Naa ja, det er no hellest ein lett maate aa faa bøk og lesna paa.
      
      
– Ha du lese digte has Imbert Haugje?<ref>Samlinga ''Digte'' (1891), utgjeven posthumt av sonen [[Knut Hougen]].</ref> Det var ikkje innpaa kar det; ille at han ikkje skreiv meir paa Sels-maale. (No fær du ta deg ei pipe tobak mea eg fær lagt i omn).
– Ha du lese digte has [[Engebret Hougen|Imbert Haugje]]?<ref>Samlinga ''Digte'' (1891), utgjeven posthumt av sonen [[Knut Hougen]].</ref> Det var ikkje innpaa kar det; ille at han ikkje skreiv meir paa Sels-maale. (No fær du ta deg ei pipe tobak mea eg fær lagt i omn).


Kapitel 2.
Kapitel 2.
Skribenter
10 586

redigeringer