Kjeldearkiv:1893-05-21 Brev frå Kleiven til Prestgard: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 18: Linje 18:
Siste brevi dine hadde saamykje nytt aa fortelja um store og vidtrekkjande planer, at eg meir enn ein gong sia har stunda etter aa faa høyre, korleis det kjem til aa endelyktas. Men eg har tenkt meg, at du har havt saamykje aa bendast med for di skuld, at du har havt litor ro og enda mindre møle til aa skrive, og difor har eg ikkje vilja plaaga deg med fretting um dit og fretting um dat. No lid det saa langt, at det maa skapa seg antel til egg eller ungar saa du veit, antel det bærst over Blaamyri med deg eller ikkje, og saa stundar eg saa paa aa faa veta utfalle, at eg er ’kje kar for aa halde kjeft lenger.
Siste brevi dine hadde saamykje nytt aa fortelja um store og vidtrekkjande planer, at eg meir enn ein gong sia har stunda etter aa faa høyre, korleis det kjem til aa endelyktas. Men eg har tenkt meg, at du har havt saamykje aa bendast med for di skuld, at du har havt litor ro og enda mindre møle til aa skrive, og difor har eg ikkje vilja plaaga deg med fretting um dit og fretting um dat. No lid det saa langt, at det maa skapa seg antel til egg eller ungar saa du veit, antel det bærst over Blaamyri med deg eller ikkje, og saa stundar eg saa paa aa faa veta utfalle, at eg er ’kje kar for aa halde kjeft lenger.
      
      
Eg kan no fyrst, før eg gaar vidar, helse fraa Hedalen; den 16 og 17 var eg deruppi og hadde aarsprøvor hjaa Nilsen og i Ner-Hedalen og istadenfor aa gje meg med han prestefar<ref>Jens G. Holmboe.</ref> og Nilsen aat Steinfinsbø um kvelden den 16, gjekk eg upp i Prestgarden og fekk meg hus – Paal var no ellest nede i skulhuse um dagen ei tid som medlem av skuletilsyne<ref>Sjå note 235.</ref>. Vi prata da, imillom mangt anna, mykje um han Kristian og eg fekk da forutta vidare høyre, at dei no kjende Amerikaplani di der i huse, men at dei enda ikkje var visse um, at du kom avstad. Eg tyktes no elles aa skjøne, at Paal trudde helst, at det vart reise av. No fær du da gjera væl aa skrive aat meg um dette paa heilage flekk – um “Ung Ofeg” – skulen og live paa Utgarden og sia alt anna fraa Siljord (Anna Næs ikkje aa gløyme!) som du kan ha tid til aa ta med.
Eg kan no fyrst, før eg gaar vidar, helse fraa Hedalen; den 16 og 17 var eg deruppi og hadde aarsprøvor hjaa Nilsen og i Ner-Hedalen og istadenfor aa gje meg med han prestefar<ref>Jens G. Holmboe.</ref> og Nilsen aat Steinfinsbø um kvelden den 16, gjekk eg upp i Prestgarden og fekk meg hus – Paal var no ellest nede i skulhuse um dagen ei tid som medlem av skuletilsyne<ref>”Lov om Folkeskolen paa Landet” kom i 1889. Alle medlemmene av skulestyret kunne no veljast til formann (§ 47). Soknepresten var framleis medlem, men hadde mista den lovgjevne leiarrolla han hadde før. Den nye lova påla skulestyret å utarbeide skuleplanar med undervisningsplan og timefordelingstabell (§ 50). Faste tilsynsutval i kvar krins (§ 53) og krinsmøte med vid deltakarrett (§ 54) gav òg lokalsamfunnet større innverknad på skulestellet.</ref>. Vi prata da, imillom mangt anna, mykje um han Kristian og eg fekk da forutta vidare høyre, at dei no kjende Amerikaplani di der i huse, men at dei enda ikkje var visse um, at du kom avstad. Eg tyktes no elles aa skjøne, at Paal trudde helst, at det vart reise av. No fær du da gjera væl aa skrive aat meg um dette paa heilage flekk – um “Ung Ofeg” – skulen og live paa Utgarden og sia alt anna fraa Siljord (Anna Næs ikkje aa gløyme!) som du kan ha tid til aa ta med.
      
      
Ja reis no du ivaar, saa fær du sjaa etter for meg og, naar du kjem der, um du ser nogo mushol, eg kunde faa stinge det snaue, graae og trøtte hugu mit inni. Saa skriv du aat meg um det, kanhende eg da la meg til aa lesa engelsk tilvintra for aa koma etter til vaaren att. Her bli ikkje utstaaeleg aa vera, som eg no har det, og tenkje paa aa faa nogor gjerd paa mine saker, har eg slept reint trui paa. Hadde eg berre strokje min veg 10 aar førr!
Ja reis no du ivaar, saa fær du sjaa etter for meg og, naar du kjem der, um du ser nogo mushol, eg kunde faa stinge det snaue, graae og trøtte hugu mit inni. Saa skriv du aat meg um det, kanhende eg da la meg til aa lesa engelsk tilvintra for aa koma etter til vaaren att. Her bli ikkje utstaaeleg aa vera, som eg no har det, og tenkje paa aa faa nogor gjerd paa mine saker, har eg slept reint trui paa. Hadde eg berre strokje min veg 10 aar førr!
Skribenter
10 586

redigeringer