Kjeldearkiv:1905-02-24 Brev frå Prestgard til Kleiven: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 22: Linje 22:
Jau, kom med Husmannen din. Eg er redd, at tek du deg ikkje stygt paa Tak, so vert det ei Perla det au. Men so er det no ingi Ulykke skjett. Eg tenkjer, at dette Stykkje høver vist so godt som det andre for fyrste Hefte. Etter vanleg borgarleg Rekning er vel Notarius’en en god Stub lenger en Husmannen, og det ser no ut te aa bli slikt Trongrymme i Aarboka, at eg veit ikkje, kor me skal fara aat.
Jau, kom med Husmannen din. Eg er redd, at tek du deg ikkje stygt paa Tak, so vert det ei Perla det au. Men so er det no ingi Ulykke skjett. Eg tenkjer, at dette Stykkje høver vist so godt som det andre for fyrste Hefte. Etter vanleg borgarleg Rekning er vel Notarius’en en god Stub lenger en Husmannen, og det ser no ut te aa bli slikt Trongrymme i Aarboka, at eg veit ikkje, kor me skal fara aat.
      
      
Det er so fordømeleg rart paa denne Sia Have. Me sit her, skilde i Flokkar og “Samfund” og Ringar – sju Gongo verre enn derheime. Og Wist, Felagen min, som har mest med den amerikanske Enden aa gjera, han forpliktar seg paa, at me alt til fyrste Hefte maa faa med Bjøllsauin i alle desse store og smaa Flokkar. Hellest er [...], segjer han. Og han har vist Ret. No har med faat Lovna paa ein Stub fraa mest alle desse store og gode Menn, og berre det aa faa samla alle desse liksom under eitt Tak er nok[o], som aldri fyr er hendt. Men Gud veit kva Slags Mixtum Compositum Aarboka vert. I seinare Hefte treng me vel ikkje aa ta slike Bjøllsau-“Hensyn”, og da kan me innrette os meir etter vaar eigi vitri ok speki.
Det er so fordømeleg rart paa denne Sia Have. Me sit her, skilde i Flokkar og “Samfund” og Ringar – sju Gongo verre enn derheime. Og [[Johannes B. Wist|Wist]], Felagen min, som har mest med den amerikanske Enden aa gjera, han forpliktar seg paa, at me alt til fyrste Hefte maa faa med Bjøllsauin i alle desse store og smaa Flokkar. Hellest er [...], segjer han. Og han har vist Ret. No har med faat Lovna paa ein Stub fraa mest alle desse store og gode Menn, og berre det aa faa samla alle desse liksom under eitt Tak er nok[o], som aldri fyr er hendt. Men Gud veit kva Slags Mixtum Compositum Aarboka vert. I seinare Hefte treng me vel ikkje aa ta slike Bjøllsau-“Hensyn”, og da kan me innrette os meir etter vaar eigi vitri ok speki.
      
      
Altso ventar eg Husmannen din til Sumarmaal – “første Faredag”.
Altso ventar eg Husmannen din til Sumarmaal – “første Faredag”.
      
      
Dersom me ikkje gaar meir tilhols med fyrste Aarboka, enn me kan sende ut fleir, so har eg eit grepa Emne aat deg for den næste: Tvo Dølediktarar – Storm og Haugen. Du har fyr gjort dit te aa grava Storm fram or Gløymska, men no fær du ta han Imbert au (som Diktar altso) og gjeva os ei Skildring av baae desse tvo.
Dersom me ikkje gaar meir tilhols med fyrste Aarboka, enn me kan sende ut fleir, so har eg eit grepa Emne aat deg for den næste: Tvo Dølediktarar – [[Edvard Storm|Storm]] og [[Engebret Hougen|Haugen]]. Du har fyr gjort dit te aa grava Storm fram or Gløymska, men no fær du ta han Imbert au (som Diktar altso) og gjeva os ei Skildring av baae desse tvo.
      
      
Eg au tenkte ein Gong aa prøve aa skrive litt um desse Karane. Um Haugen fekk eg for nokre Aar sia mykje godt Vyrkje fraa Son hans, Overlærar Haugen i Sandefjord, – den Gongen eg bala med Viseboka. Men du er rette Karen te aa ta deg av desse tvo. Det verste er, at te ei slik Skildring i Aarboka kan det ikkje nytte aa gaa altfor grundigt tilverks. Men fær no sjaa da, um me kjem so langt som til Hefte 2. –
Eg au tenkte ein Gong aa prøve aa skrive litt um desse Karane. Um Haugen fekk eg for nokre Aar sia mykje godt Vyrkje fraa Son hans, Overlærar [[Knut Hougen (1853–1935)|Haugen]] i Sandefjord, – den Gongen eg bala med Viseboka. Men du er rette Karen te aa ta deg av desse tvo. Det verste er, at te ei slik Skildring i Aarboka kan det ikkje nytte aa gaa altfor grundigt tilverks. Men fær no sjaa da, um me kjem so langt som til Hefte 2. –
      
      
Utgreiingi di um Ordboki di og hans Steinar var forvitneleg. Det var Moro aa sjaa, at Vaagaamaale endeleg kjem te slik Heder og Vyrdna. Gud gje, at ho var ferdig, og at eg hadde ho her no. Eg merkjer meir og meir, at eg vert en “fremmed i Israel”. Eg misser Morsmaal og Fedraland utan aa vinna noko nyt. Glir smaatt um senn burt fraa alt det dyraste eg har aatt, ja burt fraa meg sjøl. Det kjennest forunderlegt summe Tider. – Sjaa no berre det du fortel um Midlandsmaal; det var splinter, flunkende nyt for meg. Hellest rart, at ikkje dette er kome upp fyr, so lengje dei no har halde paa og “opdaget” Norge. Opdage Norge, ja. Eg har stundom tenkt, at naar ein ikkje sjøl er med held er so nær, at ein kan staa og sjaa paa dette Uppdagar-arbeide – daa vert ein tilgagns framand for Fedralande sit. –
Utgreiingi di um Ordboki di og hans [[Steinar Schjøtt|Steinar]] var forvitneleg. Det var Moro aa sjaa, at Vaagaamaale endeleg kjem te slik Heder og Vyrdna. Gud gje, at ho var ferdig, og at eg hadde ho her no. Eg merkjer meir og meir, at eg vert en “fremmed i Israel”. Eg misser Morsmaal og Fedraland utan aa vinna noko nyt. Glir smaatt um senn burt fraa alt det dyraste eg har aatt, ja burt fraa meg sjøl. Det kjennest forunderlegt summe Tider. – Sjaa no berre det du fortel um Midlandsmaal; det var splinter, flunkende nyt for meg. Hellest rart, at ikkje dette er kome upp fyr, so lengje dei no har halde paa og “opdaget” Norge. Opdage Norge, ja. Eg har stundom tenkt, at naar ein ikkje sjøl er med held er so nær, at ein kan staa og sjaa paa dette Uppdagar-arbeide – daa vert ein tilgagns framand for Fedralande sit. –
      
      
Men det, du fortel um dine Bokplaner, er ikkje mindre forvitnelegt. Men sjaa no for Guds Skuld te, at det ikkje gaar deg som Sofus Bugge og Moltke Moe og dei andre lærde Folk, som i Mannsaldrar har liggje og sanka inn Vyrkje og – læst det ned i Borskuffa si. Det blir vel te det, at dei maa byggje eit Museum for alle desse attlæste Skuffor og Skrin og Skaap fulle av godt norsk Kulturvyrkje. Sjaa no te, at alt det, du grev fram um Vaagaa, ikkje fer same Uferdi.
Men det, du fortel um dine Bokplaner, er ikkje mindre forvitnelegt. Men sjaa no for Guds Skuld te, at det ikkje gaar deg som Sofus Bugge og Moltke Moe og dei andre lærde Folk, som i Mannsaldrar har liggje og sanka inn Vyrkje og – læst det ned i Borskuffa si. Det blir vel te det, at dei maa byggje eit Museum for alle desse attlæste Skuffor og Skrin og Skaap fulle av godt norsk Kulturvyrkje. Sjaa no te, at alt det, du grev fram um Vaagaa, ikkje fer same Uferdi.
Linje 50: Linje 50:
Disse to Epistler før og efter Influenza-Riden blir vist et underligt Brev tilsammen, men det faar skure. Læse Korrektur paa det tør jeg ikke, for da havner det i Ovnen.
Disse to Epistler før og efter Influenza-Riden blir vist et underligt Brev tilsammen, men det faar skure. Læse Korrektur paa det tør jeg ikke, for da havner det i Ovnen.
      
      
Hører du fra Aasmundstad’n nogen Gang? Er han blit Søndmøring for Alvor?
Hører du fra [[Olav Åsmundstad|Aasmundstad’n]] nogen Gang? Er han blit Søndmøring for Alvor?
      
      
Noget Kvartalsbrev fra dig til “Posten” har jeg endnu ikke set. Men det kommer vel snart. Et saadant kan du let smøre ihop paa en Kveld, for her trænges der ingen Finhøvling.
Noget Kvartalsbrev fra dig til “Posten” har jeg endnu ikke set. Men det kommer vel snart. Et saadant kan du let smøre ihop paa en Kveld, for her trænges der ingen Finhøvling.
Skribenter
10 586

redigeringer