Kjeldearkiv:1909-06-13 Brev frå Prestgard til Kleiven: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Ny side: ''Nr. 147: Prestgard frå Decorah'' Decorah, Iowa, Sundag 13de Juni 1909 Kjære Ivar! Berre sju Lino. For aa ynskja deg hjarteleg te Lukke! Ikkje det, at eg har set svart paa kvit...)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(8 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
''Nr. 147: Prestgard frå Decorah''
{{Infoboks brev
 
| målform      = nn
| bilde        = Heime og ute forside.jpg
| dato          = 13.6.1909
| sted          = [[Decorah]]
| fra          = [[Kristian Prestgard]]
| til          = [[Ivar Kleiven]]
| nummer        = 146
| samling      = [[Brevsamling Ivar Kleiven og Kristian Prestgard 1886–1932]]
| oppbevaring  = [[Opplandsarkivet]]
}}
Decorah, Iowa, Sundag 13de Juni 1909
Decorah, Iowa, Sundag 13de Juni 1909


Kjære Ivar!
Kjære Ivar!
      
      
Berre sju Lino. For aa ynskja deg hjarteleg te Lukke! Ikkje det, at eg har set svart paa kvitt for at Ola Tingmann ga deg Stipendium, men eg las meg so mykje te millom Linom. Eg luska væl alle Kristianiabladi, da Kulturbudgettet var fore i Tinget og eg fann korkje Namne dit held Enebo sit, men der stod slik: “Til Journaliststipendier bevilgedes 1500 Kr. enstemmig og uden Debat, ligesom de øvrige Reisestipendier og faste og forbigaaende personlige Bevilgninger”. Og heri maa vel baade du og han [[Sigurd Einbu|Sigurd Stjernekikar]] vera gjøymd. For eg visste, at Budgettkomiteen mannjamt hadde gaat med paa Framlegget.
Berre sju Lino. For aa ynskja deg hjarteleg te Lukke! Ikkje det, at eg har set svart paa kvitt for at Ola Tingmann ga deg Stipendium, men eg las meg so mykje te millom Linom. Eg luska væl alle Kristianiabladi, da Kulturbudgettet var fore i Tinget og eg fann korkje Namne dit held [[Sigurd Einbu|Enebo]] sit, men der stod slik: “Til Journaliststipendier bevilgedes 1500 Kr. enstemmig og uden Debat, ligesom de øvrige Reisestipendier og faste og forbigaaende personlige Bevilgninger”. Og heri maa vel baade du og han [[Sigurd Einbu|Sigurd Stjernekikar]]<ref>Astronomen Sigurd Einbu. Han fekk 2000 etter søknad frå tre stortingsmenn. Kleiven fekk 800 etter eigen søknad. Stipendet auka til 1000 kroner i 1913 og til 2000 kroner i 1917.</ref> vera gjøymd. For eg visste, at Budgettkomiteen mannjamt hadde gaat med paa Framlegget.
      
      
Og eg kan segja deg utan aa ljuge: du gledde deg ikkje meire sjøl over dette Utfallet enn eg gjorde!
Og eg kan segja deg utan aa ljuge: du gledde deg ikkje meire sjøl over dette Utfallet enn eg gjorde!
      
      
Men det er eit eg lyt skjenne paa deg for au: du kunde akkurat like so godt ha sagt 1200 – er det ikkje det Skar har? – som 800. Det har vist gaat for det same. Men kor som er, so er det da vel sopas Hjelp i det, at du no kan bruka all di Tid og all din evle til aa sanka inn Vyrkje til heile G.dalens Kultursoga. Og det er det, eg gled meg over, fyrst for di Skuld og sia for di Dølabøkane som eg og alle Døler no kan venta oss um nokre Aar.
Men det er eit eg lyt skjenne paa deg for au: du kunde akkurat like so godt ha sagt 1200 – er det ikkje det [[Johannes Skar (1837–1914)|Skar]] har?<ref>Folkeminnesamlaren Johannes Skar. Han hadde eit stipend på 1200 kroner, som Prestgard seier.</ref> – som 800. Det har vist gaat for det same. Men kor som er, so er det da vel sopas Hjelp i det, at du no kan bruka all di Tid og all din evle til aa sanka inn Vyrkje til heile G.dalens Kultursoga. Og det er det, eg gled meg over, fyrst for di Skuld og sia for di Dølabøkane som eg og alle Døler no kan venta oss um nokre Aar.
      
      
Og ikkje mindre gled eg meg over aa høyra at du har meire Vyrkje til fleire Heimegrend-Bøker. Det er ikkje farlegt, det blir for mange av dei. Og eg skulde au tru, at du sjøl vil ha stor Hugna af stella med desse Ting innimillom alt det andre. – Nei dette kjennest fælande stivt ut – rigtogt Skinnbrokmaal. Fær nok helst freiste aa tale i Tunger.
Og ikkje mindre gled eg meg over aa høyra at du har meire Vyrkje til fleire Heimegrend-Bøker. Det er ikkje farlegt, det blir for mange av dei. Og eg skulde au tru, at du sjøl vil ha stor Hugna af stella med desse Ting innimillom alt det andre. – Nei dette kjennest fælande stivt ut – rigtogt Skinnbrokmaal. Fær nok helst freiste aa tale i Tunger.
      
      
Naboen min, han [[Knut Gjerset]], drager næste Lørdag paa Norgesfærd. Han er Lærer ved den norske Skolen her – Gisle Bothnes Plads – og har nu faat et Aars Permission til et Studieophold i Norge. Han har læst alle dine Bøger – endog “Segner fraa Vaagaa” – og er blet saa interessert i dit Arbeide, at han har foresat sig at hjemsøge dig paa Kleivsætra, og det er muligt, at han vil slaa sig til en kort Tid et eller andet Sted nede i Vaagebygden, ligesom han gjerne vilde gjøre nogle Smaature tilfjelds, saa han kan faa et Indtryk af det Sæterliv og Fjeldliv, som jeg har prækt til ham saa meget om. Ellers er han Romsdøl og kommer vel til at opslaa sit Hovedkvarter dernede. Han var forresten bare 6 Aar, da han – og hele hans Familie – reiste fra Romsdalen, og han har aldrig været i Norge siden, saa han kjender det bare gjennem Sagn og Bøger. Han er, hvad Danskerne kalder en “overmaade jævn Mand”, og hvis jeg ikke fortalte dig det, saa vilde du aldrig i Verden kunne gjætte dig til, at han er Dr. phil. fra Universitetet i Heidelberg i Tyskland.
Naboen min, han [[Knut Gjerset]], drager næste Lørdag paa Norgesfærd. Han er Lærer ved den norske Skolen her – [[Gisle Bothne|Gisle Bothnes]] Plads – og har nu faat et Aars Permission til et Studieophold i Norge. Han har læst alle dine Bøger – endog “Segner fraa Vaagaa” – og er blet saa interessert i dit Arbeide, at han har foresat sig at hjemsøge dig paa Kleivsætra, og det er muligt, at han vil slaa sig til en kort Tid et eller andet Sted nede i Vaagebygden, ligesom han gjerne vilde gjøre nogle Smaature tilfjelds, saa han kan faa et Indtryk af det Sæterliv og Fjeldliv, som jeg har prækt til ham saa meget om. Ellers er han Romsdøl og kommer vel til at opslaa sit Hovedkvarter dernede. Han var forresten bare 6 Aar, da han – og hele hans Familie – reiste fra Romsdalen, og han har aldrig været i Norge siden, saa han kjender det bare gjennem Sagn og Bøger. Han er, hvad Danskerne kalder en “overmaade jævn Mand”, og hvis jeg ikke fortalte dig det, saa vilde du aldrig i Verden kunne gjætte dig til, at han er Dr. phil. fra Universitetet i Heidelberg i Tyskland.
      
      
Jeg haaber, at du – uden at hefte dig bort med det – kan retlede ham lidt med Hensyn til Ruter og Reiser og sligt, saa han faar mest mulig Udbytte af sit Ophold der oppe i Dalen og Fjeldene. Det er mulig at jeg kan faa ham til at gjøre en Afstikker ned i Heidalen au, med Hilsener til mine Folk, og saa faar du sætte ham paa ret Leid. Saavidt jeg ved vil han ikke stanse i Xania nu.
Jeg haaber, at du – uden at hefte dig bort med det – kan retlede ham lidt med Hensyn til Ruter og Reiser og sligt, saa han faar mest mulig Udbytte af sit Ophold der oppe i Dalen og Fjeldene. Det er mulig at jeg kan faa ham til at gjøre en Afstikker ned i Heidalen au, med Hilsener til mine Folk, og saa faar du sætte ham paa ret Leid. Saavidt jeg ved vil han ikke stanse i Xania nu.
Linje 28: Linje 37:


Kristian P.
Kristian P.
== Fotnoter ==
<references/>
{{Bm}}
[[Kategori:Brevsamling Kleiven-Prestgard]]